Kapittel

Ordliste

Forklaring av grunnleggende definisjoner og forkortelser som blir benyttet i rapporten.

Augustkonferansen

Avsluttende budsjettkonferanse der regjeringen fastsetter det endelige forslaget til statsbudsjett for neste år.

Bevilgning

Bevilgning er en avgjørelse om å bruke penger til å dekke bestemte utgifter. Retten til å fatte offentlige bevilgningsvedtak er lagt til folkevalgte organer.

Budsjettleder

Leder for arbeidet med statsbudsjettet i hvert departement.

Budsjettstrategikonferansen

Oppstartende budsjettkonferanse som skal legge til rette for en strategisk og helhetlig diskusjon i regjeringen om hva som skal være profilen i det kommende budsjettet og hvordan det skal arbeides med å skaffe budsjettmessig handlingsrom. Denne budsjettkonferansen holdes normalt i oktober/november, et drøyt år før det aktuelle budsjettåret.

Budsjettiltak

Utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger.

Departementsråd

Departementsråden er departementets høyeste faste embetsmann.

Ekspedisjonssjef

Ekspedisjonssjef er tittelen på en avdelingsleder i et norsk departement. Det er den nest høyeste embetsmannsstilling etter departementsråden.

Ettårsprinsippet

Statsbudsjettet gjelder for ett år. En konsekvens av ettårsprinsippet er at bevilgninger som ikke er brukt innen utløpet av budsjettåret, faller bort og restmidlene går tilbake til statskassen.

Fagdepartement

Alle departementer utenom Finansdepartementet i rollen som budsjettkoordinator og Statsministerens kontor.

Flerårige konsekvenser

Konsekvenser for de tre påfølgende årene etter budsjettåret.

Hovedbudsjettskriv

I hovedbudsjettskrivet, som sendes ut etter budsjettkonferansen i mars, gjøres det rede for hvilke prinsipper som skal ligge til grunn for fagdepartementenes videre arbeid med budsjettet.

Inndekning/inndekningsforslag

Forslag til hvordan man skal finansiere en utgiftsøkning eller inntektsreduksjon.

Kjernegruppe

Departementer som eier gjenstridige problemer sammen. Kjernegrupper skal ivareta samordnet og langsiktig utvikling og gjennomføring av tverrgående politikk på komplekse områder.

Konsekvensjustert budsjett

Konsekvensjustert budsjett er en videreføring av ordninger som Stortinget allerede har vedtatt, og danner dermed basis for regjeringens budsjettforberedelse.

Kuttforslag

Forslag til kutt i statsbudsjettet.

Kvalitetssikringsordningen

Statens prosjektmodell for store investeringer. For å sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser stilles det krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter.

Marskonferansen

Budsjettkonferanse om budsjettforslaget for neste år, hvor budsjettrammene for hvert departement fastsettes. Til marskonferansen skal fagdepartementene fremme forslag om nye satsinger innenfor de føringer som er gitt av regjeringen, for eksempel i budsjettstrategikonferansen. For å tilpasse statsbudsjettets utgiftsside og skape rom for nye prioriteringer, utarbeides det også ulike forslag om utgiftsreduksjoner eller inntektsøkninger (budsjettiltak) til budsjettkonferansen i mars. Konsekvensjustert budsjett.. Flerårige konsekvenser..

Områdegjennomgang

Områdegjennomganger er et av regjeringens verktøy for å utrede og forberede endringer som kan gi bedre måloppnåelse på et budsjettområde og økt handlingsrom i budsjettene.

Perspektivmeldingen

En stortingsmelding som drøfter viktige utfordringer for norsk økonomi, for offentlige finanser og for videreføring av de norske velferdsordningene i et langsiktig perspektiv.

Profilpott

Midler tilgjengelig for nye forslag.

Rammebudsjetteringsprinsippet

Innebærer at budsjettarbeidet skal skje innenfor utgifts- og inntektsrammer som regjeringen fastsetter for hvert departement tidlig i budsjettprosessen.

Regjeringsnotat

De sentrale dokumentene i regjeringens arbeid. Notatene utarbeides av de enkelte statsrådene og deres departementer. Formålet med et regjeringsnotat er dels å gi regjeringen et godt politisk vurderingsgrunnlag, og dels å få frem hvorfor vedkommende statsråd er kommet til konklusjonen som foreslås i notatet

Regjeringsplattform

En beskrivelse av den politikk en regjering vil føre.

Romertallsvedtak

Vedtak som Stortinget gjør i tilknytning til budsjettet utenom bevilgningsvedtak på kapittel og post. Eksempler på slike vedtak er ulike fullmakter til å overskride budsjettet eller pådra staten forpliktelser utover budsjettåret.

Satsingsforslag

Forslag til nye budsjettposter, eller forslag om å øke eksisterende.

Sektorprinsippet

Sektorprinsippet betyr at enhver sak hører til i en forvaltningssektor, inn under et departement, og skal primært behandles og avgjøres der.

Statssekretærutvalg

Et utvalg av statssekretærer fra flere departementer går sammen for å jobbe med ulike saker.

Utredningsinstruksen

Instruks om utredning av statlige tiltak for å legge et godt grunnlag for beslutninger.

Virksomheter

Med virksomheter mener vi i denne rapporten forvaltningsorganer som er en del av staten som juridisk person, og som styres av et departement (underliggende virksomheter). For eksempel er Direktoratet for forvaltning og økonomistyring en underliggende virksomhet av Finansdepartementet.

Oppdatert: 16. april 2024

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet i denne rapporten, ta kontakt med: 

DFØ-rapport 2024:5 Evaluering av statsbudsjettprosessen

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

1. Innledning

1.1 Oppdraget

1.2 Formål

1.3 Bakgrunn og mandat

1.4 Problemstillinger

1.4.1 Kartlegging i Norge

1.4.2 Utenlandskartlegging

1.5 Avgrensninger

Fotnoter

2. Hvordan er statsbudsjettet innrettet?

2.1 Mål med prosessen - hva skal oppnås?

2.2 Regjeringens utarbeidelse av forslag til statsbudsjett

2.2.1 Rollefordelingen i budsjettarbeidet

2.2.2 Hovedfasene i budsjettforberedelsen

Budsjettstrategikonferansen i oktober/november

Regjeringens budsjettkonferanse i mars

Fagdepartementenes arbeid med sine forslag

Regjeringens sluttbehandling i august

2.2.3 Budsjettarbeid i virksomhetene

Budsjettarbeid i styringen

2.3 Dagens ressursbruk

Fotnoter

3. Ingen ønsker radikale endringer, men de fleste ønsker forbedring

3.1 En velfungerende og forutsigbar prosess

3.2 Prosessen preges av manglende prioriteringer

3.2.1 Føringer oppfattes som, og er i praksis, lite bindende

Regjeringens første budsjettkonferanse bør tydeliggjøres i form og innhold

Omdisponeringsfriheten bør hegnes om

Budsjettkonferansene i mars og august blir stadig likere

3.2.2 For mange satsingsforslag

Generering av satsingsforslag i virksomheter

3.2.3 For lite målrettet arbeid med innsparinger

For lite realisme og differensiering

Uhensiktsmessig rollefordeling?

For lite langsiktig tenkning

Negative insentiver til å fremme gode kutt

3.2.4 For mye smått og for lite om det store

3.3 Hvordan vri budsjettprosessen mot mer helhetlig og strategisk politikkutvikling?

3.3.1 Mer helhetlig og langsiktig perspektiv i budsjettprosessen

Utnytte potensialet i budsjettstrategikonferansen

Større oppmerksomhet om helheten, ikke bare endringer

Flere arenaer for strategiske og langsiktige diskusjoner

3.2.2 Bedre kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger

3.3.3 Mer strategisk bilateral dialog

3.3.4 Kort om digitaliseringsmuligheter

Fotnoter

4. Internasjonale erfaringer

4.1 OECD: Endringer i statsbudsjettets rolle i politikkutvikling

4.1.1 Statsbudsjettet som verktøy for endring

4.1.2 Fremvekst av økt transparens og økonomisk realitetsorientering

Legitimitet

Transparens

Budsjetthensyn inn i overordnet politikkutvikling

4.1.3 De nordiske landene trekkes frem som eksempler på land med god budsjettpraksis

4.2 Budsjettprosessen i Danmark: et sterkt finansdepartement og stram prosess

4.2.1 Den danske budsjettprosessen preges av en sterk rammestyring

4.2.2 Fagdepartementene foreslår et begrenset antall satsinger som gjennomgår en streng siling før de når politisk nivå

4.2.3 Den politiske beslutningsprosessen har flere, mindre stoppunkt og foregår i mindre fora

4.3 Budsjettprosessen i Sverige: transparens og budsjettdisiplin

4.3.1 Hovedlinjene for neste års budsjett forankres tidlig i parlamentet

4.3.2 Sterk rammestyring med strenge ytre begrensninger

4.3.3 En iterativ beslutningsprosess, med endelig regjeringsbehandling som sluttpunkt

4.4 Flere likhetstrekk mellom Danmark og Sverige

4.4.1 Tydeligere skille mellom teknisk og politisk del av budsjettet

Budsjettarbeidet rammes inn av flerårige utgiftstak

Finansdepartementet fastsetter rammer

Budsjettarbeidet ut mot fagdepartementene er konsentrert i tid

4.4.2 Finansdepartementets rolle og myndighet

4.4.3 Den politiske beslutningsprosessen

Mer løpende avklaringer underveis

Mer bruk av utvalg

Sterkere portvokterrolle

Prioriteringer tidlig i prosessen

4.4.4 Kulturelle forhold er viktig

Fotnoter

5. Veien videre

Ordliste

Referanser

Internettsider:

Vedlegg 1 Intervjuguider

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.