Søk

I dette kapittelet beskriver vi endringer i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen grunnet koronapandemien. Flere virksomheter har formidlet at det er vanskelig å oppgi nøyaktige tall på dette, og vi gjør derfor oppmerksom på at det er knyttet usikkerhet til tallene.

I dette kapittelet presenterer vi hovedtrekkene i utviklingen av antall arbeidsforhold som primært jobbet med kommunikasjon i statsforvaltningen fra 2016 til 2022. En nærmere omtale av kommunikasjonsfunksjonen finnes i DFØ rapport 23:3.

I dette kapittelet beskriver vi den geografiske fordelingen av ansatte i statsforvaltningen. Disse tallene er ikke justerte for omorganiseringer. I tillegg viser tallene kommunen og fylket arbeidstakeren jobber i, ikke hvor arbeidstakeren bor.

Fra 2017 til 2022, vokste statsforvaltningen med 7,8 prosent, eller 12 674 ansatte. Dette går frem av kartlegginger fra DFØ. Til sammenligning økte det totale antallet sysselsatte i Norge med 6,5 prosent i samme periode.

Fra 2017 til 2022, sto kunnskapssektoren for 70 prosent av veksten i antall ansatte i hele statsforvaltningen. I denne bloggen ser vi på om strukturreformen og koronapandemien kan forklare deler av veksten.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har gjennomført en undersøkelse av direktoratenes faglige rolle.

Over tid har direktoratene fått en tydeligere faglig rolle, både som faglig rådgiver for departementene og som kompetanseorgan ut mot sektoren og samfunnet. Samtidig viser ulike utviklingstrekk at den faglige rollen er utsatt, ved at sentrale verdier knyttet til faglighet, faglig uavhengighet og åpenhet er satt under press.

Innledningsvis i dette kapitlet gir vi en beskrivelse av hva vi mener med et direktorat, og hvordan direktoratenes faglige rolle inngår i forvaltningens kunnskapsfunksjon. Deretter presenterer vi hva som kjennetegner dagens direktorater med hensyn til oppgaver, funksjoner og målgrupper. Avslutningsvis ser vi på utviklingen i direktoratenes størrelse og organisering siden forrige gjennomgang av direktoratene.

Før vi ser nærmere på direktoratenes faglige rolle, tar vi i dette kapitlet et mer overordnet blikk på direktoratsrollen. Vi ser på hvordan direktoratsrollen blir oppfattet blant departementene og direktoratene selv, i hvilken grad det har skjedd vesentlige endringer i rollen i løpet av de ti siste årene og hvilke forventninger direktoratene møter i sin rolle.

I dette kapitlet retter vi søkelyset mot direktoratenes faglige rolle, både oppad til departementene og utad mot sektoren. Vi belyser hvilken kunnskap direktoratene baserer sine faglige råd på, og undersøker hva som kjennetegner direktoratenes oppdrag og dialogen med departementene. Vi er særlig oppmerksomme på endringer som har påvirket utøvelsen av direktoratenes faglige rolle og forvaltningens kunnskapsfunksjon, både i samspillet med departementene og aktører i sektoren.