I dette kapittelet beskriver vi den geografiske fordelingen av ansatte i statsforvaltningen. Disse tallene er ikke justerte for omorganiseringer. I tillegg viser tallene kommunen og fylket arbeidstakeren jobber i, ikke hvor arbeidstakeren bor.
7.1 Tre av fire ansatte i statsforvaltningen jobber utenfor Oslo
Arbeidsforhold i statsforvaltningen finnes i alle fylkene. Oslo har flest med 46 506 (26,7 prosent) i 2022. Dermed har omtrent én fjerdedel av alle arbeidsforhold i statsforvaltningen arbeidssted i Oslo. Møre og Romsdal, Agder og Nordland har alle mindre enn 6 500 arbeidsforhold i statsforvaltningen, tilsvarende andeler på under 4 prosent.
For 14 prosent av arbeidsforholdene har vi ikke informasjon om arbeidssted (eksempelvis hele Forsvaret), eller så er ikke arbeidsstedet i en norsk kommune (eksempelvis Utenriksdepartementets utenrikstjeneste). Disse arbeidsforholdene omtales som «Annet» i figuren under.
| Fylke | Antall arb.forh. i statsf. i 2022 | Absolutt endring 2021-2022 |
Prosentvis endring, arb.forh. i statsf. 2021-2022 |
Generell syssel-settingsvekst | Andel arb.forh. i statsf. av totalt antall sysselsatte |
|---|---|---|---|---|---|
| Agder | 6 173 | 66 | 1,1 % | 1,9 % | 4,2 % |
| Innlandet | 7 375 | 167 | 2,3 % | 0,5 % | 4,2 % |
| Møre og Romsdal | 4 370 | 98 | 2,3 % | 1,1 % | 3,3 % |
| Nordland | 6 338 | 112 | 1,8 % | 0,4 % | 5,3 % |
| Oslo | 46 506 | 1 099 | 2,4 % | 4,1 % | 8,8 % |
| Rogaland | 8 656 | 168 | 2,0 % | 2,0 % | 3,3 % |
| Troms og Finnmark | 9 540 | 213 | 2,3 % | 0,7 % | 7,6 % |
| Trøndelag | 18 137 | 681 | 3,9 % | 2,3 % | 7,4 % |
| Vestfold og Telemark | 7 464 | -49 | -0,7 % | 1,0 % | 4,0 % |
| Vestland | 17 484 | 470 | 2,8 % | 1,7 % | 5,3 % |
| Viken | 17 905 | 621 | 3,6 % | 1,9 % | 3,2 % |
8,8 prosent av sysselsatte i Oslo er ansatt i statsforvaltningen, den høyeste andelen blant alle fylkene. Viken har lavest andel med 3,2 prosent.
Trøndelag hadde høyest økning i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen, med en endring på 3,9 prosent, tilsvarende 681 arbeidsforhold. NTNU står for den største delen av denne økningen. Vestfold og Telemark er det eneste fylket med reduksjon i antall arbeidsfold i perioden. Reduksjonen var på 49 arbeidsforhold, som tilsvarer en nedgang på 0,7 prosent.
7.2 Nedgang i de minst sentrale kommunene
Vi bruker SSBs sentralitetsindeks til å kategorisere kommunene i datagrunnlaget etter sentralitetsnivå. Dette er et alternativt mål til fylkesinndeling for å synliggjøre forskjellene i den geografiske spredning av arbeidsforhold i statsforvaltningen.
SSBs sentralitetsindeks beregnes på bakgrunn av reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Indeksen går fra 0 til 1000, og sentralitetsnivåene representerer en inndeling av denne indeksen i seks. Beregningene som ligger til grunn for sentralitetsindeksen er beskrevet i SSB-notat 2020/4 Sentralitetsindeksen. Oppdatering med 2020-kommuner. I dette notatet forklarer SSB inndelingen slik:
- Nivå 1 (mest sentrale kommuner): Oslo og Oslos nære omegn
- Nivå 2 (nest-mest sentrale kommuner): Eksempler er Trondheim, Bergen og Moss
- Nivå 3 (mellomsentrale kommuner 1): Eksempler er Færder, Kristiansand og Bodø
- Nivå 4 (mellomsentrale kommuner 2): Eksempler er Namsos, Risør og Østre Toten
- Nivå 5 (nest-minst sentrale kommuner): Eksempler er Vadsø, Ullensvang og Alvdal
- Nivå 6 (minst sentrale kommuner): Eksempler er Utsira, Lierne og Nordkapp
| Sentralitets-klasse | Antall arbeidsforhold 2022 | Absolutt endring | Prosentvis endring | Sysselsettings-vekst | Andel arb.forh. i statsf. av totalt antall sysselsatte |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 50 538 | 1 240 | 2,5 % | 3,5 % | 7,2 % |
| 2 | 51 246 | 1 614 | 3.3 % | 2,6 % | 6,8 % |
| 3 | 29 359 | 656 | 2,3 % | 1,6 % | 4,6 % |
| 4 | 12 036 | 108 | 0,9 % | 0,6 % | 3,1 % |
| 5 | 5 202 | 47 | 0,9 % | 0,4 % | 2,2 % |
| 6 | 1 566 | -19 | -1,2 % | -0,2 % | 1,4 % |
| Annet | 24 255 | 174 | 0,7 % | - | - |
Sentralitetsklasse 2 (storbyer som Trondheim, Bergen og Moss) har hatt den høyeste økningen av arbeidsforhold i statsforvaltningen, med 3,3 prosent (1 614 arbeidsforhold). Veksten skyldes i stor grad arbeidsforhold i universitets- og høyskolesektoren og i Politiet. For eksempel øker NTNU (438 arbeidsforhold), Universitetet i Stavanger (194 arbeidsforhold), Høgskulen på Vestlandet (136 arbeidsforhold), NMBU (117 arbeidsforhold) og Universitetet i Sørøst-Norge (104 arbeidsforhold).
Kun sentralitetsklasse 6 (de minst sentrale kommunene) har hatt en reduksjon i antall arbeidsforhold. Nedgangen er på 1,2 prosent, som utgjør 19 arbeidsforhold. NAV, Nord universitet og Bufdir står for det meste av nedgangen.
Alle departementene befinner seg i sentralitetsklasse 1, og har hatt en svak økning i antall arbeidsforhold i perioden 2021 til 2022, jamfør kapittel 3.
Statsforvaltningen har økt mer enn den generelle sysselsettingen i alle sentralitetsklasser, foruten sentralitetsklasse 1 og 6. I sentralitetsklasse 1 er veksten i den generelle sysselsettingen større, mens i sentralitetsklasse 6 er reduksjonen i antall ansatte større for statsforvaltningen sammenlignet med nedgangen i den generelle sysselsettingsveksten i samme klasse.
Andelen arbeidsforhold i statsforvaltningen av totalt antall sysselsatte er synkende fra størst andel i sentralitetsklasse 1 (7,2 prosent) til lavest andel i sentralitetsklasse 6 (1,4 prosent).
Kontakt
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet i denne rapporten, ta kontakt med:
DFØ-notat 2023:4 Utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen 2021-2022
Sammendrag
1. Innledning
1.1 Bakgrunn og formål
1.2 Datagrunnlag og metode
1.2.1 Vi bruker statistikk fra SSB og informasjon fra egne kartlegginger
1.2.2 Vi justerer for omorganiseringer
2. Utviklingen i antall arbeidsforhold i statsforvaltningen
2.1 Siden 2021 har statsforvaltningen økt med 3 820 arbeidsforhold
2.2 Omorganiseringer har ført til 223 arbeidsforhold inn i statsforvaltningen
2.3 Økt antall arbeidsforhold i departementer og underliggende virksomheter
2.4 Sysselsettingsveksten i statsforvaltningen er tilnærmet lik den generelle sysselsettingsveksten
3. Forskjeller mellom departementsområdene
3.1 Kunnskapsområdet har flest arbeidsforhold
3.2 Antall arbeidsforhold økte på 13 av 16 departementsområder
4. Årsaker til endringer
4.1 Vakanser og naturlige svingninger er viktigste årsak til endring
Årsaker til økning i antall arbeidsforhold
Årsaker til reduksjon i antall arbeidsforhold
4.2 Politiet, NTNU og UiO har økt mest
4.3 Skatteetaten, NAV og Statped har størst nedgang
5. Betydningen av koronapandemien
5.1 Færre arbeidsforhold grunnet koronapandemien
6. Kommunikasjonsansatte i statsforvaltningen
6.1 Utviklingen i antall kommunikasjonsansatte er relativt stabil fra 2016 til 2022
7. Geografi og sentralitet