DFØ (tidligere Difi) har over flere år målt utviklingen i antall ansatte i statsforvaltningen. Med en økning på 3 820 arbeidsforhold, viser årets kartlegging (av perioden 2021-2022) at veksten vi har sett i tidligere år fortsetter. Fra 2017 til 2022, vokste statsforvaltningen med 7,8 prosent, eller 12 674 ansatte. Til sammenligning økte det totale antallet sysselsatte i Norge med 6,5 prosent i samme periode.  

DFØs kartlegginger viser at det særlig er kunnskapssektoren som har vokst de senere årene. I våre analyser ser vi på arbeidsforhold heller enn årsverk. For universitets- og høyskolesektoren kan årsverk gi et annet bilde, fordi det er en relativt høy forekomst av deltidsstillinger. Imidlertid er kunnskapssektoren fremdeles på topp når vi ser på årsverk.  

70 prosent av veksten i statsforvaltningen skjer i kunnskapssektoren

Kunnskapsdepartementet med underliggende virksomheter har hatt en vekst på 8 591 ansatte fra 2017 til 2022, noe som tilsvarer om lag 70 prosent av veksten i hele statsforvaltningen i samme periode (se figur 1). Den største veksten i sektoren ser vi særlig hos høgskolene og universitetene. Eksempelvis har NTNU vokst med 2 141 ansatte i perioden. Justissektoren, som med unntak av kunnskapssektoren har vokst mest, hadde en økning på 2 315 ansatte, noe som tilsvarer 18 prosent av veksten i statsforvaltningen totalt.  

For å se veksten i kunnskapssektoren, eller de andre sektorene. Se figuren under.

Betydning av reform

En av de større reformene i kunnskapssektoren de siste 10 årene kom med Strukturmeldingen. Den dannet grunnlaget for en stor fusjonsprosess i norsk høyere utdanning. Målet med reformen var å styrke kvaliteten på forskningen og utdanningen ved å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Ifølge regjeringens nettsider var 33 universiteter og høgskoler slått sammen til 21 ved inngangen til 2017. De sammenslåtte universitetene og høgskolene fikk midler til å styrke kvaliteten etter sammenslåingene.  

Veksten i antall ansatte er størst blant universitetene og høgskolene som ble slått sammen, med en økning på 22 prosent fra 2017 til 2022. Blant de som ikke ble slått sammen var økningen 15 prosent i samme periode. Totalt utgjør veksten blant de sammenslåtte 62 prosent av veksten i hele kunnskapssektoren. Det tyder på at reformen – og midlene som ble bevilget til de sammenslåtte universitetene og høgskolene – kan være noe av årsaken til veksten i sektoren.  

Store deler av veksten har skjedd under koronapandemien

Av den samlede veksten i kunnskapssektoren siden 2017, skjedde 40 prosent av økningen mellom 2020 og 2021. Noe av veksten i sektoren kan forklares med koronapandemien, og at det ble bevilget «150 mill. kroner for at fagskoler, høyskoler og universiteter kan lønne studenter for å gi faglig oppfølging av andre studenter». OsloMet oppgir som et eksempel at de ansatte 300 studentassistenter med midler fra studentpakken. I tillegg fremgår det av vår kartlegging at også andre universiteter og høgskoler oppgir koronapandemien som en viktig årsak til at det har vært en økning i antall ansatte hos dem.  

Selv om pandemien oppgis å være en årsak til veksten i antall ansatte, var det en klar vekst også før koronapandemien. Mens kunnskapssektoren økte med 3 769 ansatte før pandemien, hadde statsforvaltningen (ekskludert kunnskapssektoren) en reduksjon på 1 147 ansatte. Hvis vi sammenligner de sammenslåtte universitetene og høyskolene med de som bestod i samme periode, ser vi at veksten er dobbelt så stor blant de sammenslåtte. Koronapandemien kan altså ikke alene forklare veksten i kunnskapssektoren.  

Bevilgninger og tilskudd er de viktigste inntektskildene i UH-sektoren

Et vesentlig poeng når det kommer til UH-sektoren er at universitetene og høgskolene er såkalte nettobudsjetterte virksomheter. Det innebærer blant annet at de har egne inntekter i tillegg til bevilgningene de får over statsbudsjettet. De kan søke om tilskudd til forskningsprosjekter, konkurrere om oppdrag, og de får inntekter gjennom studentavgiften. Økte inntekter, enten det er bevilginger eller tilskudd, kan ha gjort det mulig for UH-sektoren å ansette flere.  

Av Statsregnskapet ser vi at kunnskapssektoren – som alle andre sektorer – først og fremst finansieres gjennom bevilgninger til ordinær drift. Om lag 80 prosent av inntektene i kunnskapssektoren kommer fra bevilgninger. Samtidig som vi ser en økning i bevilgninger, ser vi særlig at inntekter fra tilskudd og overføringer har økt. Det kan derfor være interessant å se nærmere på hvilke typer tilskudd og overføringer som har økt mest. 

Det offentlige gir mest tilskudd og overføringer til UH-sektoren

Tilskudd fra EU og fra andre organisasjoner og stiftelser har hatt størst prosentvis vekst siden 2017. Det kan være en indikasjon på at det er flere søknader fra UH-sektoren, og/eller at prosjektene som UH-sektoren gjennomfører er av høyere kvalitet enn før. Når det er sagt, kommer mesteparten av midlene som kunnskapssektoren får gjennom tilskudd og overføringer – 6,5 av 9 milliarder kroner i 2022 – fra Norge, og fra det offentlige. Norges forskningsråd fortsetter å være de som gir mest i tilskudd til UH-sektoren, 4,3 milliarder i 2022.  

Ser vi på de samlede inntektene i kunnskapssektoren i 2022, der vi tar med alt fra bevilgninger og tilskudd til salgs- og leieinntekter, kommer omtrent 90 prosent fra det offentlige, i en eller annen form. 

Veksten er et resultat av politiske prioriteringer

Staten vokser, og det er kunnskapssektoren som har vokst mest. Veksten er størst blant universitetene og høgskolene, og særlig blant de som ble slått sammen som en del av strukturreformen. Koronapandemien har også noe betydning for veksten. 

Et av målene med strukturreformen var å samle ressursene på færre, men sterkere institusjoner. Dette, i tillegg til midlene som ble gitt i studentpakken, understøtter at veksten i kunnskapssektoren er et resultat av reelle politiske prioriteringer.