Søk

I det følgende vil vi gå igjennom noen eksempler på finansiering og kostnadsdeling i tverrgående utviklingsarbeid. Vi vil beskrive fire konkrete eksempler på tverrgående samarbeider, samt noen eksempler på hvordan kostnader er fordelt for et utvalg av fellesløsningene.

Selv om det i de fleste land er de samme aktørene som har en rolle i arbeidet med statsbudsjettet, varierer det noe mellom landene hvilke oppgaver og myndighet ulike aktører har.

Dette kapittelet gir en overordnet kjennskap til samfunnsøkonomiske analyser.

Her finner du vedlegg til veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Det ene vedlegget er eksempel på identifisering av virkninger ved bruk av årsak-virkningsdiagram, og det andre er eksempel på verdsetting av klimagassutslipp.

Dette kapittelet inneholder veiledning om hva et samfunnsproblem er, og hvordan man bør utforme en god problemanalyse (inkludert nullalternativet). Deretter følger veiledning om hvordan man bør fastsette mål i en samfunnsøkonomisk analyse.

Dette kapittelet gir først veiledning om hvilke typer statlige tiltak og virkemidler som finnes, og hvordan disse kan kategoriseres. Deretter følger det veiledning om metode for å finne frem til de relevante tiltakene.

Dette kapittelet gir først veiledning om hvilke virkninger som skal tas med i en samfunnsøkonomisk analyse, og deretter hvilken metode som bør benyttes for å identifisere og beskrive virkningene.

Dette kapittelet gir først veiledning om hvordan man skal tallfeste og verdsette virkninger, og deretter veiledning om kvalitative vurderinger av ikke-prissatte virkninger. Til sist er det veiledning om enkelttemaer som er relevante for både prissatte og ikke-prissatte virkninger.

I dette kapittelet gir vi en kortfattet beskrivelse av Datatilsynet, de øvrige personvernmyndighetene og det regelverket som Datatilsynet forvalter.

I dette kapittelet presenterer vi funn knyttet til Datatilsynets resultater, roller og oppgaver (jf. analysemodellens del 1 og 2). Beskrivelsen er basert på dokumentstudier og intervjuer.