De fire casene av tverrgående samarbeider viser at:

• Ingen av de tverrgående utviklingsarbeidene er finansiert på samme måte
• To av samarbeidene, Dødsfall og arv og Fremtidens Innkreving har benyttet tilskudds- og finansieringsordninger
• Alle de tverrgående samarbeidene har brukt midler innenfor egen ramme
• Alle de tverrgående utviklingsarbeidene synes å ha benyttet fleksibiliteten i regelverket

Beskrivelsene av fellesløsningene viser at de har definerte kostnadsdelingsmodeller. Den mest brukte modellen er at brukere betaler for etablering og bruk.

4.1 DigiUng

DigiUng er et tverrsektorielt samarbeid der mange virksomheter arbeider for at ungdom skal slippe å forholde seg til hver enkelt sektor i forvaltningen, og heller finne det de trenger på ung.no. Flere titalls aktører i statlig, kommunal, frivillig og privat sektor og fra akademia deltar i DigiUng-samarbeidet.³⁹ Bufdir og Helsedirektoratet omtales som utførende aktører. DigiUng har blitt finansiert via tildelte midler i statsbudsjettet, i tillegg til at deltakende aktører har gjort prioriteringer innen egen ramme for å finansiere arbeidet.  

Behovet for samordning av svar- og samtaletjenester for unge ble løftet allerede i 2014. Etter å ha flyttet et gammelt system til ung.no, ble 5 millioner spart og omdisponert til videre arbeid med samordning. Resultatet ble at Helsedirektoratet, Bufdir og Direktoratet for e-helse leverte et prosjektforslag basert på brukerinnsikt blant unge. Prosjektet traff mange hindringer, blant annet store utfordringer med tverrsektoriell forankring og finansiering. Det ble også fremmet to satsningsforsalg som ikke førte fram. I 2020 ble det besluttet å rigge opp en skalerbar og tverrsektoriell samarbeidsstruktur under navnet DigiUng-programmet. Fra januar 2021 fikk DigiUng-programmet fullfinansiering for helsedelen av målbildet med 35 millioner kroner over statsbudsjettet til Helsedirektoratet. I tillegg beskrives det at Bufdir skaffet delvis finansiering til programmet, uten at utdypes nærmere. I 2022 bestemte Regjeringen at ung.no skal være statens primære tverrsektorielle kanal for digital informasjon, dialog og digitale tjenester til barn og unge på tvers av tjenestenivåer gjennom realisering av DigiUng-programmet. DigiUng tildeles midler fra syv departementer gjennom tildelingsbrev.^{40 41}

I 2024 ble det opprettet en varig struktur for samarbeidet. I Bufdir og i Barne- og familiedepartementets budsjett for 2025 er det bevilget 17,4 millioner kroner til videreutvikling av nettsiden og faste stillinger i Bufdir.⁴² I Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2025 er det t bevilget 58,9 millioner kroner, hvor formålet med bevilgningen er å legge til rette for drift og utvikling av digitale tjenester for barn og unge.⁴³

Det tverrsektorielle samarbeidet har allerede skapt gevinster ved at flere virksomheter når ut med informasjon til målgruppa, og nye tjenester har blitt tilgjengelige via ung.no. Alle samarbeidende virksomheter får tilgang til å lage kvalitetssikret innhold på ung.no innenfor egne fagområder.⁴⁴ Det har blitt etablert et strategisk DigiUng-råd, forvaltningsprosesser og et tverrsektorielt samarbeidsforum for deltakende virksomheter.

4.2 Dødsfall og arv

Dødsfall og arv (DOA) er en av syv prioriterte livshendelsene.^{45 46} Livshendelsen handler om å gjøre det enklere for etterlatte å finne og benytte seg av de tjenestene de trenger. Arbeidet involverer mange aktører på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og er organisert som et virtuelt nettverksbasert program med åtte tiltak,⁴⁷ der Digdir er utførende virksomhet for arbeidet. DOA er finansiert innenfor deltakende virksomhetenes egne rammer. I tillegg har to enkelttiltak i programmet fått midler gjennom Medfinansieringsordningen.

De åtte ulike tiltakene i programmet styres av de enkelte aktørene i autonome og selvstyrte prosjekter. Det foreligger ingen avtaler med noen av aktørene om hva de skal gjøre. Alt er basert på frivillighet. Digdir har ingen beslutningsmyndighet ovenfor de andre aktørene, men erfarer at de fleste ønsker å bidra til å gjøre det enklere og bedre for etterlatte og arvinger som er i en sårbar situasjon. Digdir bidrar med kompetanse der det er nødvending og fasiliteter møter mellom aktører de mener bør snakke sammen for å løse oppgaver som er vanskelig for etterlatte. Digdir følger også opp aktørene med hensyn til fremdrift, bidrar i problemløsning og rapporterer til DFD, som er ansvarlig departement for livshendelsen.

Tiltakene finansieres ved at alle aktører i samarbeidet finansierer de tiltakene de selv jobber med, innenfor sine egne rammer. Aktørene vurderer hva de vil og kan bruke av ressurser, og om tiltaket passer inn i deres portefølje. Eksempler er Helsedirektoratet som har laget mye informasjon relatert til dødsfall og arv som er lagt ut på Helesnorge.no. Skatteetaten har hatt et stort tverrfaglig prosjekt for å oppdatere sine nettsider relatert til dødsfall og arv slik at det blir lettere å finne relevant informasjon for brukerne.

De to tiltakene i programmet som har fått midler fra Medfin er oppgjør etter dødsfall og digital gravferdsmelding. Oppgjør etter dødsfall er ledet av Digdir og arbeidet innebærer å realisere et digitalt dødsbo. Ifølge Digdir var midlene de fikk fra Medfin ikke tilstrekkelig, noe som medførte at Digdir måtte finansiere resterende kostnadsbehov innenfor sin egen ramme for å kunne gjennomføre og ferdigstille arbeidet. I forbindelse med revideringen av nasjonalbudsjettet i 2024 ble det bevilget 5,5 mill. kroner⁴⁸, og i statsbudsjettet for 2025 er det bevilget 10,6 mill. kroner.⁴⁹ Digital gravferdsmelding er ledet av statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Statsforvalteren fikk i 2024 en belastningsfullmakt på kap. 881, post 21 på til sammen 1,3 mill. kroner for å dekke kostnader til utvikling av tiltaket.⁵⁰ Fra 2025 blir videreutviklingen av digital gravferdsmelding finansiert med en særskilt bevilgning på kap. 881, post 21 til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark.⁵¹

4.3 Fremtidens innkreving

Fremtidens innkreving er et tverrsektorielt program ledet av Skatteetaten som samlet skal sørge for en modernisering av innkrevingsoppgavene som er lagt til etaten. Skatteetaten, Politiet, NAV, Brønnøysundregistrene og Lånekassen jobber sammen i programmet for å realisere brukerrettede og sammenhengende tjenester på tvers av etatene. Fremtidens innkreving fullfinansieres på bakgrunn av satsingsforslag som ble prioritert av regjeringen og førte til økt bevilgning i Stortinget.

Programmet går over åtte år i tre tidsmessige steg. Steg 1 er fra 2022–2024, steg 2 fra 2025–2027 og steg 3 fra 2028–2029. Skatteetaten har litt ulike hovedsamarbeidspartnere i de ulike stegene. I steg 1, som består av seks prosjekter, er NAV, Brønnøysundregistrene og Politiet hovedsamarbeidspartnere. I Prop. 1 S for 2024–2025 er det spesifisert kostnadsramme per steg, hvor mye som er satt av til for eksempel drifts- og forvaltningskostnader med videre. Kostnadsrammen er fordelt på deltakende aktører. For eksempel er det for 2024 satt av 475,9 millioner kroner til prosjektet, fordelt på Skatteetaten (439,3 millioner kroner), NAV (25,2 millioner kroner) og Brønnøysundregistrene (15,8 millioner kroner).⁵²

Hele programmet har en «design-to-cost» ramme på ca. 4, 9 milliarder kroner. Midler til steg 1 ble bevilget i statsbudsjettet for 2022, og Stortinget har bevilget 422 millioner til steg 2 i statsbudsjettet for 2025, hvorav 172 millioner går til drift- og forvaltningskostnader som følge av programmet, fordelt mellom NAV (8,7 millioner), Brønnøysundregistrene (2,9 millioner) og Skatteetaten (resterende).

Fremtidens innkreving skal muliggjøre store gevinster for landets innbyggere, næringsdrivende, samfunnet i stort, og saksbehandlere i flere etater. Skatteetaten estimerer at Fremtidens innkreving kan gi netto gevinster på 7,2 milliarder kroner.

Fremtidens innkreving deltok også i et Stimulab-prosjekt i 2021 om tverrsektoriell styring og utvikling av sammenhengende tjenester.⁵³ Som omtalt tidligere, innebærer Stimulab-ordningen at mottakerne får midler til anskaffelse av relevant kompetanse.

4.4 DSOP

DSOP-programmet er et tverrsektorielt samarbeid mellom seks statlige etater og finansnæringen. Aktørene samarbeider om digitaliseringen av viktige prosesser i samfunnet, med hovedformål om å etablere effektive digitale samhandlingsløsninger mellom offentlig og privat sektor.⁵⁴ DSOP-programmet finansiernes ved at hver enkelt aktør dekker sine egne kostnader i de prosjekter de deltar i, mens fellesoppgaver fordeles på en måte som gir et balansert kostnadsbilde. DSOP har ingen eksterne finansieringskilder, hverken fra offentlig sektor eller finansnæringen.⁵⁵

DSOP står for digital samhandling offentlig privat. Da programmet ble etablert i 2016 var utgangspunktet at Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Finansnæringen gikk sammen om tre prosjekter. DSOP har senere blitt til ti tjenester og har fire-fem pågående prosjekter. Siden oppstart har også Digdir, NAV, Politiet og Kartverket blitt del av samarbeidet. DSOP har en samarbeidserklæring som regulerer og beskriver samarbeidet, hvordan det skal fungere og hvem som beslutter hva. I denne erklæringen er det et kort kapittel om finansiering og kostnadsfordeling, slik det er beskrevet i avsnittet over.

Programmet forutsetter aktiv deltagelse fra alle partene i alle prosjektene, i de ulike prosjektfasene og i etablering av gode drifts- og forvaltningsrutiner. Siden hver aktør i de enkelte prosjektene dekker sine kostnader reduseres administrasjonen av programmet til et minimum. Samtidig medfører prinsippet om egenfinansiering også noen utfordringer i tilfeller der gevinstene realiseres et annet sted enn der kostnadene påløper. I oppstarten av samarbeidet løste aktørene dette ved å knytte prosjekter sammen i porteføljer der aktørene forpliktet seg til å bli med på prosjekter som ga andre størst gevinster, dersom aktøren ville delta på et prosjekt der de selv fikk store gevinster. Etter hvert som aktørene har gjennomført mange prosjekter er det ikke samme behov for slike ordninger. Allikevel er det viktig at det over tid er en balansert prosjektportefølje som gir gevinster for alle aktører.⁵⁶

I samtale mellom DFØ og noen aktører fra DSOP framheves viktigheten av å oppnå gevinster og at det er derfor DSOP fungerer godt. Samtidig vektlegges den samfunnsmessige betydningen av å finne løsninger sammen, og at samarbeidet bidrar til å bygge tillit mellom de ulike aktørene. Å ha tilstrekkelige ressurser og å jobbe med juridisk og spesielt hjemmelsarbeid, trekkes frem som særlig krevende.

4.5 Kostnadsdelingsmodeller for fellesløsninger

De nasjonale fellesløsningene er byggeklosser som kan brukes i utviklingen av offentlige tjenester, og det sikrer at enkeltvirksomheter ikke trenger å bruke tid og ressurser på å utvikle funksjonalitet som andre alt har laget. I tillegg bidrar det til å sikre mer enhetlige tjenester på tvers av forvaltningen.⁵⁷ Fellesløsningene har fire ulike kostnadsdelingsmodeller⁵⁷:

1. Betaler for etablering, gratis bruk (eInnsyn)
2. Betaler for etablering og bruk (Altinn API med flere)
3. Gratis etablering, betaler for bruk (ID-porten med flere)
4. Gratis etablering og bruk (Folkeregisteret med flere)

Den mest brukte modellen er at brukere betaler for etablering og bruk. Under vil vi gå igjennom noen konkrete fellesløsninger og hvordan de er finansiert.

ID-porten

ID-porten gjør det mulig for innbyggere i Norge å logge seg inn på offentlige tjenester på en trygg og velkjent måte.⁵⁸ MinID utstedes av staten, mens banker og andre private selskaper står for de øvrige, som for eksempel BankID. Det er kun de private som tilbyr sikkerhetsnivå «høyt», dvs. det høyeste sikkerhetsnivået i landet. Første versjon av eID-løsning MinID ble lansert i 2006.⁶⁰

ID-porten er både sentral- og brukerfinansiert. Med sentralfinansiering menes finansering over statsbudsjettet. Den er gratis å ta i bruk for offentlige virksomheter, mens brukerutløste tredjepartskostnader (det vil si kostnader som utløses som følge av faktisk bruk av fellesløsningen) belastes virksomhetene som bruker løsningen.⁶¹ Dette gjøres ved at kundene som har over 200 000 autentiseringer hvert år, faktureres en gang i året basert på en årlig avregningsperiode.⁶² Digdirs utgifter til utvikling, drift og forvaltning av ID-porten er sentralfinansiert.

Digital postkasse til innbyggere

Digital postkasse til innbyggere (DPI) hjelper virksomheter med å sende digital post til innbyggerne på en sikker måte og ble lansert i 2015. DPI skal brukes av alle statlige tjenester for utsending av post til innbyggere hvor det sendes ut brev som har dokumentasjonsverdi for innbyggere, jf. digitaliseringsrundskrivet. Det anbefales i rundskrivet at også kommunale virksomheter tar i bruk DPI. 

DPI er både sentral- og brukerfinansiert. Det er gratis å ta i bruk for offentlige virksomheter, mens brukerutløste tredjepartskostnader belastes virksomhetene som bruker løsningen gjennom at de faktureres basert på en årlig avregningsperiode.⁶³ Digdirs utgifter til utvikling, drift og forvaltning av DPI er sentralfinansiert. 

Altinn

Altinn er en internettportal for digital dialog mellom næringslivet, privatpersoner og offentlige etater. Altinn er også en teknisk plattform, som offentlige virksomheter kan benytte for å lage digitale tjenester. Altinn ble lansert i 2003.⁶⁴

Altinn videreutvikles, driftes og forvaltes av Altinn-samarbeidet. Det er om lag 70 tjenesteeiere som inngår i samarbeidet. Digdir forvalter løsningen på vegne av dette samarbeidet, og avgjør hvordan den tekniske løsningen skal videreutvikles.⁶⁵ Det har siden 2018 pågått et moderniseringsarbeid, der Altinn blir dekomponert i flere enkeltstående fellesløsninger.

Altinn skal i utgangspunktet brukes av statlige virksomheter (jf. digitaliseringsrundskrivet). Kommunale virksomheter er ifølge rundskrivet anbefalt å bruke Altinn. Noen av tjenestene kan også benyttes av private virksomheter.   

Altinn 2 er både sentral- og brukerfinansiert. Tjenesteeierne dekker drift og driftsrelatert applikasjonsforvaltning. De faktureres ut fra innplassering i størrelseskategori basert på antall transaksjoner.⁶⁶ Digdirs utgifter til sentralforvaltning og utvikling av Altinn-løsningen som benyttes av flere tjenesteeiere er sentralfinansiert. 

Altinn 3 er under utvikling. Finansieringsmodellen er ikke ferdig, men skal være på plass innen 01.01.2027.

Fotnoter

³⁹https://www.digdir.no/sammenhengende-tjenester/samarbeid-dere-kan-laere-av/5379#digiung

⁴⁰Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet utvikler i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet DigiUng og ung.no videre.

⁴¹Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra: https://www.digiung.no/historien

⁴²https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3056475/?ch=1

⁴³Prop. 1 S (2024–2025) - regjeringen.no

⁴⁴Prop. 1 S (2024–2025) For budsjettåret 2025 under Barne- og familiedepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20242025/id3056475/

⁴⁵Livshendelsene ble utpekt i Digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025 - Én digital offentlig sektor 2019:8

⁴⁶Teksten er basert på dialog med Bredo Swanberg, leder av livshendelsen Dødsfall og arv.

⁴⁷Eksempler på tiltak er dødsfallsattest, begravelses- og gravferdsstøtte, og arveoppgjør

⁴⁸Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2024 Prop. 104 S (2023–2024)

⁴⁹Prop. 1 S (2024–2025) - regjeringen.no For budsjettåret 2025 under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet

⁵⁰https://styringsportalen.statsforvalteren.no/2024/styringsdokumenter/

⁵¹Jf. Prop 1 S 2024-2025 Barne- og familiedepartementet.

⁵²Jf. Prop. 1 S 2023-2024 Finansdepartementet

⁵³https://www.digdir.no/stimulab/skatteetaten-tverrsektoriell-styring-og-utvikling-av-sammenhengende-tjenester-hvordan-lykkes-vi/3219

⁵⁴https://www.bits.no/project/dsop/

⁵⁵https://www.bits.no/wp-content/uploads/2019/08/Samarbeidserkl%C3%A6ring-DSOP.pdf

⁵⁶Aktivitetsrapporten for 2022, side 11. https://www.bits.no/wp-content/uploads/2023/01/DSOP-Aktivitetsrapport-2022-Aktivitetsrapport-V.20.pdf

⁵⁷https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/it-politikk/felleskomponenter/id2342598/

⁵⁸https://www.digdir.no/felleslosninger/nasjonale-felleslosninger/750

⁵⁹https://samarbeid.digdir.no/id-porten/id-porten/18

⁶⁰https://samarbeid.digdir.no/id-porten/eventyret-om-id-porten/1719

⁶¹Styringsrådet for fellesløsningene har besluttet at ID-porten er kostnadsfri for virksomheter som har et samlet innloggingsvolum på under 200 000 pr. avregningsår, jf. vedtak 14. juni 2012

⁶²https://samarbeid.digdir.no/id-porten/kostnadsmodell-id-porten/66

⁶³https://samarbeid.digdir.no/digital-postkasse/kostnadsmodell-digital-postkasse/106

⁶⁴https://www.digdir.no/altinn/altinn-20-ar/5287

⁶⁵https://www.altinndigital.no/om-altinn/hva-er-altinn/

⁶⁶https://www.altinndigital.no/globalassets/samarbeidsavtale-bilag-4.-versjon-4.1.pdf