5. Bedre økonomistyring
Virksomhetene kan bruke styringsinformasjon basert på periodisert regnskap og annen økonomisk informasjon for å bidra til bedre økonomistyring.
Virksomhetene kan bruke styringsinformasjon basert på periodisert regnskap og annen økonomisk informasjon for å bidra til bedre økonomistyring.
For å oppnå bedre virksomhetsstyring kan virksomheter kombinere styringsinformasjon basert på periodisert regnskap med annen informasjon.
Her kan du laste ned en beskrivelse av hvordan DFØs tjenestetilbud kan brukes på en praktisk måte for å understøtte de tre ambisjonsnivåene: bedre regnskapsanalyser og nøkkeltall i styring, bedre økonomistyring og bedre virksomhetsstyring.
Veilederen bruker noen ord og uttrykk som for mange er nye. Dette kapittelet forklarer sentrale begreper i alfabetisk rekkefølge.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har på oppdrag for Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) kartlagt omfang og utviklingstrekk i statlig tilsyn med kommunene.
I løpet av de siste fem årene har omfanget av statlig tilsyn med kommunene endret seg lite. Likevel opplever kommunene i økende grad tidsbruken ved tilsyn som en belastning. Iverksatte tiltak for samordning av statlige tilsyn har gitt positive resultater, men det er fortsatt behov for bedre koordinering.
Tilsyn innebærer kontroll med at kommunene ivaretar sine lovpålagte oppgaver. Formålet med tilsynet er å påse at kommunene oppfyller de forpliktelser som følger av lovverket, samtidig som hensynet til det kommunale selvstyret blir ivaretatt. I dette kapitlet ser vi på de overordnede rammene som gjelder for statlig tilsyn med kommunene, Kommunal- og distriktsdepartementets rolle i samordningen av statlig tilsyn og sentrale verktøy som er etablert i den sammenheng.
En sentral del av vårt oppdrag har vært å gi en oversikt over utviklingen i omfanget av statlig tilsyn med kommunene. Som nevnt i kapittel 2 har kommuneloven bestemmelser om samordning av tilsyn, for å hindre en for høy tilsynsbelastning for den enkelte kommune. Hjemmelsgrunnlaget for tilsyn ligger i særlovgivningen. I dette kapittelet ser vi først på hvilke lover som regulerer tilsyn med kommunene (både kommuneplikter og aktørplikter (jf. kapittel 2.1), og endringer i omfanget av lover og tilsynshjemler på ulike sektorområder. Deretter følger en oversikt over utviklingen i antall planlagte tilsyn over tid, basert på data fra tilsynsmyndighetene. Videre gir vi et innblikk i hvordan belastningen ved statlig tilsyn oppleves fra både kommunenes og statsforvalternes ståsted.
I dette kapittelet presenterer vi funn fra spørreundersøkelsene og intervjuene med kommuner, statsforvalterne og nasjonale tilsynsmyndigheter, om erfaringer med planlegging og gjennomføring av statens tilsyn med kommunene.