I dette vedlegget finner du en beskrivelse av organiseringen av politiet i Danmark og Sverige.
Rigspolitiet i Danmark
Rigspolitiet er det overordnede, styrende organet for det danske politiet, samt bindeledd mellom Justitsministeriet og politikretsene. Rigspolitiet ledes av rigspolitichefen og er organisert i fire hovedområder; Politiområdet, Koncern HR, Koncern IT og Koncernøkonomi- og service. I tillegg kommer Koncernledelses-sekretariatet, Koncernkommunikation, Tilsyn og Revision. Politiets Efterretningstjeneste (PET) og Politiskolen ligger også under Rigspolitiet.
Som en del av den såkalte «nærhedsreformen» (2021-2023) inngår en reform av Rigspolitiet. Mål med reformen er bl.a. å sikre bedre balanse mellom det sentrale rikspolitiet og det innbyggernære politiarbeidet i 14 politikretsene og å samle ulike typer spesialkompetanse i en nyopprettet National enhed for Særlig Kriminalitet (NSK). Rigspolitiets kjerneoppgaver etter reformen skal være:
- Ledelse, styring og fastsetting av rammer for hele politiet
- Udviklingsoppgaver som går på tvers av politiet
- Drift av oppgaver som ivaretas best sentralt
- Politisk betjening
- Eksternt samarbeid, herunder internasjonalt
- Krise- og beredskapsstyring
Reformen medfører at antall årsverk i Rigspolitiet reduseres fra om lag 2 050 årsverk i 2020 til om lag 1 150 i midten av 2023. Reduksjonen har skjedd/skjer dels gjennom overføring av oppgaver – med tilhørende årsverk – til politikretsene, den nye nasjonale etterforsknings-enheten (NSK) og Politiskolen, dels ved at noen av dagens oppgaver faller bort og dels gjennom å omorganisere og effektivisere prosesser og funksjoner. Det diskuteres også å overføre deler av Koncern IT til dansk Statens IT. Noe av årsverksreduksjonen har også skjedd gjennom oppsigelser, til sammen om lag 100 årsverk.
Polismyndigheten i Sverige
Politiet i Sverige er organisert i sju politiregioner og åtte nasjonale avdelinger som ledes av en rikspolischef. Rikspolischefens kansli gir støtte og strategisk rådgivning til rikspolischefen.
Organiseringen av politiet er en matriseorganisering. De sju politiregionene har et helhetsansvar for politivirksomheten innenfor et geografisk område. Politiregionene er organisert i fellesenheter for operativ virksomhet, etterretning og etterforskning og i geografiske områder (politiområder og lokalpolitiområder).
De nasjonale avdelingene har et helhetsansvar på sine områder. Nationellt forensiskt centrum og Nationella operative avdelingen tilsvarer omtrent Kripos og politifagfagavdelingen og beredskapsavdelingen i POD. Det spesielle med de nasjonale avdelingene er at de er gjennomgående, dvs. at de er representert også i politiregionene. Medarbeidere er lokalisert i politiregionene, men organisert og styrt fra den nasjonale avdelingen. Regionpolischefen (politimesteren) har altså ikke ansvaret for å rekruttere eller styre disse medarbeiderne.
DFØ-rapport 2023:2 Direktoratsrollen i utvikling. En gjennomgang av Politidirektoratet
Sammendrag
Bør enkelte av PODs oppgaver fordeles til JD, særorganer eller politidistrikter?
POD må rendyrke kjerneoppgavene
Flere oppgaver bør flyttes ut av Politidirektoratet
Er PODs organisering, virksomhetsstyring og arbeidsmåter hensiktsmessig?
Virksomhetsstyringen må videreutvikles
Den faglige rollen må styrkes
Behov for forbedring av arbeidsprosesser og mer delegerende ledelse
POD må ta større ansvar for det digitale skiftet
POD må styrke seg på forvaltnings-, analyse- og digitaliseringskompetanse
Først spissing av kjerneoppgaver – så eventuell endring av organisasjonsstrukturen
Hvilken beslutningsmyndighet har POD?
DFØs anbefalinger
Til Justis- og beredskapsdepartementet
Til Politidirektoratet
Forkortelser brukt i rapporten
1. Innledning
1.1. Bakgrunn for oppdraget
1.2 Mål og mandag for DFØs oppdrag
1.3 Analysemodell
Hva er PODs oppgaver, ressurser og mål?
Hvilke resultater oppnår POD?
Hvordan påvirker interne og eksterne faktorer resultatene?
Hvilke utfordringer og utviklingsbehov vil være spesielt viktige for POD i tiden framover?
1.4 Avgrensning
1.5 Metode og datagrunnlag
Intervjuer og dokumentgjennomgang
Spørreundersøkelser
Vurdering av metoder og datagrunnlag
1.6 Organisering av arbeidet
1.7 Leseveiledning
2. Beskrivelse av Politidirektoratet
2.1 Et nytt direktorat, men en gammel etat
2.2 Politidirektoratets fullmakter
2.3 Styringen av Politidirektoratet og politiet
2.4 Politidirektoratets organisering
2.5 Nøkkeltall om Politidirektoratet
2.5.1 Årsverksinnsats
2.5.2 PODs driftsmidler og utviklingsmidler for etaten
3. Hvordan ivaretar Politidirektoratet direktoratsrollen?
3.1 Gjennomføringsrollen har høy prioritet
3.1.1 Gjennomføring av oppdrag er prioritert i POD
3.1.2 Ansatte er mer fornøyde med rolle- og ansvarsdelingen
3.1.3 Virksomhetsstyring og styringsdialog får positiv omtale
3.1.4 Bedre koordinering av virksomhets- og fagstyring etterspørres
3.1.5 Kriseledelse på nasjonalt operasjonelt nivå har blitt en sentral oppgave
3.1.6 Digitalisering av prosesser og tjenester er sterkt ønsket
3.1.7 Ulike synspunkter på arbeidsgiverrollen i POD
3.2 PODs faglige rolle oppfattes som lite strategisk
3.2.1 Mer helhetlige faglige bestillinger og innspill er ønsket
3.2.2 Hvor langt inn i faglige problemstillinger skal POD gå?
4. Eksterne faktorer som påvirker måloppnåelsen
4.1 Ulike syn på PODs fullmakter og beslutningsmyndighet
4.2. Departementets styring av POD beskrives som detaljorientert
4.3 Det to-sporede system krever koordinering
4.4 Mange vil ha en bit av politiet
4.4.1 POD har grenseflater mot flere andre direktorater
4.2.2 POD samarbeider tett med andre beredskapsaktører
5. Interne faktorer som påvirker måloppnåelsen
5.1 Hierarkisk organisasjon og mye bruk av stab
5.1.1 Få har sterke synspunkter på organisering
5.1.2 POD har vært i stab nesten kontinuerlig i to år
5.2 Ledelsen leder både etaten og direktoratet
5.2.1 Ledelse av etaten anses som viktigst
5.2.2 Ledere i POD oppleves som lite tilgjengelige
5.2.3 Politidirektøren har to ledergrupper
5.3 Lite effektive arbeidsprosesser?
5.4 Kulturen preges av at mange jobber mye
5.5 Ulike syn på kompetansebehovet i POD
5.6 Oppgaver kan overføres til politidistrikter og særorgan
5.6.1 Ansatte mener det er oppgaver som kan løses av andre
5.6.2 POD vurderer oppgaveporteføljen
6. Politidirektoratet må finne direktoratsrollen
6.1 POD er et nødvendig mellomledd mellom departement og operativt nivå
6.2 POD bør rendyrke kjerneoppgavene
6.2.1 POD må ivareta både en gjennomføringsrolle og en faglig rolle
6.2.2 POD må skille mellom oppgavetyper – mellom fagmyndighet og fagforvalter
6.2.3 Bredden i PODs og politiets fagområder bør vurderes
6.3 Oppgaver bør flyttes ut av Politidirektoratet
6.4 Behov for å se helhetlig på oppgavefordelingen i politiet
6.5 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger
7. Behov for å utvikle Politidirektoratet som organisasjon
7.1 Styringen av politiet må bli mer overordnet
7.1.1 JD må tilstrebe å styre mindre detaljert
7.1.2 Behov for bedre kopling mellom fag og styring
7.2 POD bør styrke og videreutvikle den faglige rollen
7.2.1 Behov for mer helhetlige og langsiktige innspill fra POD
7.2.2 POD må sørge for god styringsinformasjon – på riktig nivå
7.3 Behov for å forberede arbeidsprosessene
7.4 POD må ta ansvar for det digitale skiftet
7.4.1 Digitalisering er et lederansvar
7.4.2 «Det digitale skiftet» må oversettes til praktisk politiarbeid
7.5 Kompetansen må tilpasses oppgavene
7.6 Endringer i organiseringen i POD er ikke det viktigste
7.6.1 Først spissing av kjerneoppgaver – så eventuell strukturendring
7.6.2 Behov for et styrket juridisk fagmiljø
7.7 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger
8. Har Politidirektoratet den nødvendige beslutningsmyndigheten?
8.1 POD har nødvendige fullmakter som direktorat
8.2 JD har et ansvar for å bidra til PODs handlingsrom
8.3 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger
Dokument- og referanseliste
Vedlegg 1: Organiseringen i politiet
Oppgavefordeling, stabsfunksjoner og avdelinger i POD
Avdelingenes ansvar
Stabsfunksjonenes ansvar
Kort beskrivelse av andre enheter i politietaten
Vedlegg 2: Organiseringen av politiet i Danmark og Sverige
Rigspolitiet i Danmark
Polismyndigheten i Sverige
Vedlegg 3: Spørreundersøkelser