Kapittel

Vedlegg 1: Organiseringen i politiet

I dette vedlegget finner du beskrivelse av oppgavefordeling, stabsfunksjoner og avdelinger i Politidirektoratet (POD).

Oppgavefordeling, stabsfunksjoner og avdelinger i POD

Avdelingenes ansvar

StyringsavdelingenBeredskapen
• iverksette de strategiske føringene gjennom økonomi- og virksomhetsstyring av etaten
• styringen av underliggende enheter
• koordinere faglig input fra de andre avdelingene
• prosjektcontrolling, internkontroll og risikostyring
• politiets strategiske utviklingsportefølje
• etatens effektiviseringsarbeid
• forvaltning av midler fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF).
• utøve fagmyndighet slik at etatens samlede kapasitet og kompetanse utnyttes best mulig
• virksomhetsstyring av UP, ØKOKRIM, Kripos og NID
• utføre pålagte saksbehandlingsoppgaver effektivt med god kvalitet




BeredskapsavdelingenHR/HMS-avdelingen
• utvikle etaten innen beredskap- og sikkerhetsområdet
• samordne og koordinere ved større hendelser og kriser både i etaten, med sentrale samvirkeaktører og JD
• ivareta politiets rolle, ansvar og myndighet i totalforsvarskonseptet
• politiets internasjonale engasjementer, utlendings- og grensekontrolloppgaver ledelsessystemet for sikkerhet i politiet
• virksomhetsstyrer for PU og Grensekommisariatet




• politietatens kompetansesenter innen HR og HMS og arbeidsrett
• oppfylle PODs og etatens samfunnsoppdrag ved å rekruttere, utvikle og beholde kritisk kompetanse og kapasitet
• bistå, rådgi og lære opp ledere og ansatte innen operativ og strategisk HR, HMS og arbeidsrett
• gi bistand og rådgivning innen OU og omstilling
• forhandling, fortolkning og opplæring i ATB og etatens særavtaler
• utvikling og opplæring i HMS-planverk og -prosesser
• HMS-revisjoner
• varslingssaker og granskninger

Kilde: Avdelingenes resultatavtaler.

Stabsfunksjonenes ansvar

Juridisk stabKommunikasjonStrategisk lederstab
• juridisk lederstøtte til direktøren
• utøve en juridisk bistands- og kvalitetssikringsfunksjon overfor andre enheter
• fagansvar for personopplysningsloven
• behandle erstatningssaker, saker om fritak fra taushetsplikt for forskning og klagesaker på egne ansvarsområder
• oppfølging av juridiske stabsfunksjoner i distriktene
• delta i PODs krisestab som D6

• bruken av kommunikasjon som virkemiddel for å understøtte etatens mål.
Herunder:
• strategisk rådgivning
• strategisk ledelse
• digital dialog og tjenesteutvikling
• intern samhandling og oppgaveløsning
• aktiv samfunnsaktør

• helhetlig forvaltning av etatens strategiarbeid
• utarbeide og videreutvikle kunnskapsgrunnlag for utvikling, styring og ledelse i etaten
• koordinere PODs bidrag til å utvikle politiets evne til digital transformasjon
• helhetlig drift av politidirektøren og assisterende politidirektørs program
• målbilder for strategisk dokumentasjonsforvaltning
• drift av PODs administrative arkiv og det graderte arkivet

Kilde: Stabsfunksjonenes resultatavtaler. * Internrevisjonen har ingen resultatavtale.

Kort beskrivelse av andre enheter i politietaten

Under følger en kort beskrivelse av særorganers, fellesenheters og politidistriktenes størrelse og hovedoppgaver. Antall årsverk er hentet fra politiets egen bemanningsstatistikk per 31.10.2022 og rundet av til nærmeste hele tall.

Kripos er et særorgan med 721 årsverk som styres fra politifagavdelingen i POD. Kripos har som rolle å etterforske saker innenfor organisert og annen alvorlig kriminalitet. De skal være nasjonale kontaktpunkt for internasjonalt politisamarbeid og har et nasjonalt etterretningsproduksjonsansvar.

ØKOKRIM er et særorgan med 187 årsverk som styres fra politifagavdelingen i POD. ØKOKRIM har fagforvalteransvar for økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, finansielle etterretning og inndragning. De skal etterforske særlig alvorlige eller prinsipielle lovovertredelser innen disse fagområdene, treffe påtalevedtak og iretteføre sakene.

Politihøgskolen (PHS) er et særorgan med 368 årsverk med eget budsjettkapittel. PHS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politiet og har som oppgave å drive grunnutdanning for politiet og etter- og videreutdanning. PHS skal også drive forskning og faglig formidling innenfor fagfeltet.  PHS styres fra HR/HMS-avdelingen.

Grensekommissariatet (Norges Grensekommissær for den norsk-russiske grense) har fire årsverk og skal påse at Overenskomsten av 1949 mellom Norge og Russland, tilleggsoverenskomster, avtaler, protokoller og forskrifter vedrørende norsk-russisk landegrense blir overholdt. Grensekommissariatet styres fra beredskapsavdelingen.

Politiets IT-enhet (PIT) er en fellesenhet med 636 årsverk. PIT skal være politiets motor for digitalisering og teknologiutvikling for å understøtte strategiske målsettinger og prioriteringer. PIT skal selv operasjonalisere sin strategiske IT-rolle innenfor utvikling, digital sikkerhet, design og arkitektur, og bidra til at politiet responderer raskere på den teknologiske utviklingen i samfunnet. PIT styres fra styringsavdelingen.

Politiets utledningsenhet (PU) er et særorgan med 640 årsverk som styres fra beredskapsavdelingen i POD. PU har ansvar for asyl- og returfeltet, herunder registrering av asylsøkere og fastsettelse av deres identitet, samt uttransportering av personer uten lovlig opphold som ikke reiser frivillig. De har fagansvaret for spesialutsendinger i utlendingssaker og drift av Politiets utledningsinternat og utreiseinternatet. PU skal også bidra med identitets- og sikkerhetsvurderinger av kvoteflyktninger og andre utledninger med uavklart identitet. PU samarbeider på feltet sitt med politidistriktene, Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utledningsnemda (UNE) og internasjonalt som kontaktpunkt for retur for Frontex.

Politiets fellestjenester (PFT) er en fellesenhet med 361 årsverk. PFT skal levere gode tjenester og produkter til etaten i from av materiell og logistikk, eiendom, lønn, regnskap, anskaffelser, juridiske tjenester og kommunikasjon. PFT skal være pådriver for å utvikle et mer enhetlig politi gjennom økt innovasjon, standardisering og moderne løsninger. PFT styres fra styringsavdelingen.

Nasjonalt ID-senter (NID) er et faglig selvstendig ekspertorgan med 40 årsverk. Deres hovedansvar er å styrke utlendingsforvaltningens og politiets arbeid med å avklare identiteten til utlendinger som søker til, kommer til eller oppholder seg i Norge. NID skal gjennom råd i identitetsarbeidet bidra til å styrke arbeidet med tvangsmessig retur av personer uten lovlig opphold i landet. NID skal også bidra i arbeidet med bedre grunnlag for målrettet innstas mot kriminalitet gjennom helhetlig resurseffektivt identitets- og dokumentasjonsarbeid. NID er administrativt underlagt POD og styres fra politifagavdelingen.

Utrykningspolitiet (UP) er et særorgan med 68 årsverk som styres fra politifagavdelingen i POD. UP er felles kompetanseenhet i politi- og lensmannsetaten innenfor trafikkfag og -sikkerhet og har ansvaret for å utvikle fag og metode i etaten innen trafikktjenesten. UP skal bidra til å forebygge og bekjempe kriminalitet og ulykker på vei. De skal også være en beredskapsressurs for politidistriktene.

De 12 politidistriktene, med 15 280 årsverk per 31.12.22, er inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. De geografiske driftsenhetene er inndelt i ett eller flere politistasjonsdistrikter (tjenesteenheter). Politietaten har totalt 108 tjenesteenheter og 225 tjenestesteder. Politidistriktene ledes av en politimester som også er leder av påtalemyndigheten i eget distrikt og de respektive lokale redningssentralene.

Politidistriktenes oppgaver er de samme som politiets hovedoppgaver. Dvs. å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet samt å etterforske lovbrudd.

I tillegg har de ansvaret for namsmannsoppgaver og ulike «sivile» oppgaver, som organisering av rednings- og leteaksjoner, utstedelse av pass, fremmedkontroll, trafikksikkerhetsarbeid og kontroll av våpensalg.

Oppdatert: 16. mars 2023

DFØ-rapport 2023:2 Direktoratsrollen i utvikling. En gjennomgang av Politidirektoratet

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

Bør enkelte av PODs oppgaver fordeles til JD, særorganer eller politidistrikter?

POD må rendyrke kjerneoppgavene

Flere oppgaver bør flyttes ut av Politidirektoratet

Er PODs organisering, virksomhetsstyring og arbeidsmåter hensiktsmessig?

Virksomhetsstyringen må videreutvikles

Den faglige rollen må styrkes

Behov for forbedring av arbeidsprosesser og mer delegerende ledelse

POD må ta større ansvar for det digitale skiftet

POD må styrke seg på forvaltnings-, analyse- og digitaliseringskompetanse

Først spissing av kjerneoppgaver – så eventuell endring av organisasjonsstrukturen

Hvilken beslutningsmyndighet har POD?

DFØs anbefalinger

Til Justis- og beredskapsdepartementet

Til Politidirektoratet

Forkortelser brukt i rapporten

1. Innledning

1.1. Bakgrunn for oppdraget

1.2 Mål og mandag for DFØs oppdrag

1.3 Analysemodell

Hva er PODs oppgaver, ressurser og mål?

Hvilke resultater oppnår POD?

Hvordan påvirker interne og eksterne faktorer resultatene?

Hvilke utfordringer og utviklingsbehov vil være spesielt viktige for POD i tiden framover?

1.4 Avgrensning

1.5 Metode og datagrunnlag

Intervjuer og dokumentgjennomgang

Spørreundersøkelser

Vurdering av metoder og datagrunnlag

1.6 Organisering av arbeidet

1.7 Leseveiledning

2. Beskrivelse av Politidirektoratet

2.1 Et nytt direktorat, men en gammel etat

2.2 Politidirektoratets fullmakter

2.3 Styringen av Politidirektoratet og politiet

2.4 Politidirektoratets organisering

2.5 Nøkkeltall om Politidirektoratet

2.5.1 Årsverksinnsats

2.5.2 PODs driftsmidler og utviklingsmidler for etaten

3. Hvordan ivaretar Politidirektoratet direktoratsrollen?

3.1 Gjennomføringsrollen har høy prioritet

3.1.1 Gjennomføring av oppdrag er prioritert i POD

3.1.2 Ansatte er mer fornøyde med rolle- og ansvarsdelingen

3.1.3 Virksomhetsstyring og styringsdialog får positiv omtale

3.1.4 Bedre koordinering av virksomhets- og fagstyring etterspørres

3.1.5 Kriseledelse på nasjonalt operasjonelt nivå har blitt en sentral oppgave

3.1.6 Digitalisering av prosesser og tjenester er sterkt ønsket

3.1.7 Ulike synspunkter på arbeidsgiverrollen i POD

3.2 PODs faglige rolle oppfattes som lite strategisk

3.2.1 Mer helhetlige faglige bestillinger og innspill er ønsket

3.2.2 Hvor langt inn i faglige problemstillinger skal POD gå?

4. Eksterne faktorer som påvirker måloppnåelsen

4.1 Ulike syn på PODs fullmakter og beslutningsmyndighet

4.2. Departementets styring av POD beskrives som detaljorientert

4.3 Det to-sporede system krever koordinering

4.4 Mange vil ha en bit av politiet

4.4.1 POD har grenseflater mot flere andre direktorater

4.2.2 POD samarbeider tett med andre beredskapsaktører

5. Interne faktorer som påvirker måloppnåelsen

5.1 Hierarkisk organisasjon og mye bruk av stab

5.1.1 Få har sterke synspunkter på organisering

5.1.2 POD har vært i stab nesten kontinuerlig i to år

5.2 Ledelsen leder både etaten og direktoratet

5.2.1 Ledelse av etaten anses som viktigst

5.2.2 Ledere i POD oppleves som lite tilgjengelige

5.2.3 Politidirektøren har to ledergrupper

5.3 Lite effektive arbeidsprosesser?

5.4 Kulturen preges av at mange jobber mye

5.5 Ulike syn på kompetansebehovet i POD

5.6 Oppgaver kan overføres til politidistrikter og særorgan

5.6.1 Ansatte mener det er oppgaver som kan løses av andre

5.6.2 POD vurderer oppgaveporteføljen

6. Politidirektoratet må finne direktoratsrollen

6.1 POD er et nødvendig mellomledd mellom departement og operativt nivå

6.2 POD bør rendyrke kjerneoppgavene

6.2.1 POD må ivareta både en gjennomføringsrolle og en faglig rolle

6.2.2 POD må skille mellom oppgavetyper – mellom fagmyndighet og fagforvalter

6.2.3 Bredden i PODs og politiets fagområder bør vurderes

6.3 Oppgaver bør flyttes ut av Politidirektoratet

6.4 Behov for å se helhetlig på oppgavefordelingen i politiet

6.5 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger

7. Behov for å utvikle Politidirektoratet som organisasjon

7.1 Styringen av politiet må bli mer overordnet

7.1.1 JD må tilstrebe å styre mindre detaljert

7.1.2 Behov for bedre kopling mellom fag og styring

7.2 POD bør styrke og videreutvikle den faglige rollen

7.2.1 Behov for mer helhetlige og langsiktige innspill fra POD

7.2.2 POD må sørge for god styringsinformasjon – på riktig nivå

7.3 Behov for å forberede arbeidsprosessene

7.4 POD må ta ansvar for det digitale skiftet

7.4.1 Digitalisering er et lederansvar

7.4.2 «Det digitale skiftet» må oversettes til praktisk politiarbeid

7.5 Kompetansen må tilpasses oppgavene

7.6 Endringer i organiseringen i POD er ikke det viktigste

7.6.1 Først spissing av kjerneoppgaver – så eventuell strukturendring

7.6.2 Behov for et styrket juridisk fagmiljø

7.7 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger

8. Har Politidirektoratet den nødvendige beslutningsmyndigheten?

8.1 POD har nødvendige fullmakter som direktorat

8.2 JD har et ansvar for å bidra til PODs handlingsrom

8.3 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger

Dokument- og referanseliste

Vedlegg 1: Organiseringen i politiet

Oppgavefordeling, stabsfunksjoner og avdelinger i POD

Avdelingenes ansvar

Stabsfunksjonenes ansvar

Kort beskrivelse av andre enheter i politietaten

Vedlegg 2: Organiseringen av politiet i Danmark og Sverige

Rigspolitiet i Danmark

Polismyndigheten i Sverige

Vedlegg 3: Spørreundersøkelser

Spørreundersøkelsen til POD-ansatte

Spørreundersøkelsen til nivå-2-ledere i politiet

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.