2.1 Et nytt direktorat, men en gammel etat

Politidirektoratet (POD) ble opprettet som et direktorat under Justis- og beredskapsdepartementet (JD) i 2001, og er med sine drøye 20 år et nytt direktorat i en gammel etat med flere hundre års historie. Inntil direktoratet ble opprettet lå den sentrale ledelse av norsk politi i Politiavdelingen i JD. Ved opprettelsen av POD ble både oppgaver og ansatte overført fra JD til POD. I tillegg ble direktoratet i stor grad bemannet med personer med erfaring fra politi- og lensmannsetaten.

I forslaget om å opprette POD ble behovet for mer effektiv ledelse av politiet for å oppnå en mer aktiv og målrettet kriminalitetsbekjempelse, både nasjonalt og internasjonalt, vektlagt. For å sikre samhandling, fleksibilitet og evne til å skape felles løsninger på tvers av nivåene i etaten, var det behov for en tydeligere etatsledelse. PODs hovedoppgaver skulle være «etatsledelse, tilsynsfunksjoner, internasjonalt politisamarbeid, strategisk- og operativ planlegging og koordinering, beredskap, lov- og forskriftsarbeid og behandling av klagesaker fra politidistriktene til særorganene.». Hovedkonklusjonene i proposisjonen var blant annet at POD skulle:

• Være JDs sentrale, strategiske og utøvende ledelsesorgan og støttespiller i iverksettingen av kriminalpolitiske tiltak
• Avlaste JD i enkeltsaker
• Støtte distriktenes og særorganenes virksomhet gjennom målrettet strategisk og operativt arbeid, og med analyse, metode- og kompetanseutvikling og operativ planlegging
• Virke som en katalysator for faglig og operativt politisamarbeid på nasjonalt og internasjonalt plan (Ot. prop. nr. 7 (1999-2000))

Til disse hovedfunksjonene hadde Justiskomiteen bl.a. følgende merknader (Inst. O.nr. 40 (1999-2000)):

«Komiteen viser til at Politidirektoratets muligheter til å fungere som et strategisk og utøvende ledelsesorgan, som raskt skal iverksette og koordinere kriminalpolitiske tiltak, avhenger av at det utvikles en dynamisk organisasjonskultur som atskiller seg fra de politisk avveiningsprosesser som har funnet sted og fortsatt skal finne sted i departementet. Det stiller også strenge krav til utvelgelsen av de personene som skal inneha stillinger i det nye politidirektoratet. Det er viktig å sikre at det rekrutteres kompetente mennesker fra ulike miljøer, og at det nye direktoratet ikke bare viderefører dagens politiavdeling under nytt navn.»

I dag samsvarer PODs hovedoppgaver i stor grad med oppgavene direktoratet ble tillagt i 2001, dvs. å:

• Gjennomføre regjeringens politikk gjennom tildelinger og oppdrag
• Forvalte regelverk og tilskudd
• Være faglig rådgiver overfor departementet, politietaten, andre offentlige organ, samarbeidspartnere og publikum
• Lede, styre, organisere og utvikle politietaten.

Som følge av de siste årenes kriser, presiseres PODs oppgave med å ivareta nasjonal operasjonell kriseledelse i den nye hovedinstruksen fra 2022.

2.2 Politidirektoratets fullmakter

Politiet er underlagt lov om politiet av 4. august 1995. Loven omhandler både bestemmelser om utførelsen av polititjenesten, organiseringen av politiet, Politihøgskolen, Politiets sikkerhetstjeneste og politiets administrasjon og personale m.m. Av lovens § 15 fremgår det at politiet er et rikspoliti underlagt departement bestemt av Kongen, og departementets myndighet kan delegeres til Politidirektoratet.

Ved opprettelsen i 2000 fikk POD delegert en rekke fullmakter, både økonomiske og administrative fullmakter og fullmakter i medhold av en rekke særlover.  Gjennom årene har POD fått flere fullmakter delegert på en rekke fagområder.

Som direktorat har POD en generell instruksjonsmyndighet overfor politidistriktene, særorganene og øvrige underlagte enheter, der ikke annet er regulert i lov, hvor påtale som styres av Riksadvokaten er det viktigste unntaket.

Politimestrene og særorgansjefene utnevnes av Kongen i statsråd. Dette er en begrensning av politidirektørens fullmakter som er forskjellig fra de fleste andre ordinære forvaltningsorganer. Normalt har etatsleder myndighet til å ansette ledere på lavere nivåer i egen organisasjon. Dette spørsmålet ble drøftet i Prop. 61 LS (2014-2015) om endringer i politiloven. Gruppen av politimestre og sjefer for særorganene ble beskrevet som politidirektørens viktigste verktøy og at normalt ville politidirektøren være den som har de beste forutsetningene for å vurdere hvilke egenskaper nye ledere bør ha. Isolert sett talte det for at politidirektøren burde ha slik myndighet. Regjeringen kom likevel til at disse lederne burde være embetsmenn, bl.a. sett i sammenheng med deres uavhengighet og integritet i påtalesporet. Dessuten ønsket regjeringen at det ikke skulle bli større avstand mellom ansvarlige politiske myndigheter og politiet, og dette talte for at de fortsatt skulle utnevnes i statsråd.

Når det gjelder økonomiske og administrative fullmakter som følger av regelverket for statlige virksomheter, fremgår de til enhver tid gjeldende fullmakter for POD av det årlige tildelingsbrevet. Generelt har POD de fullmakter som gjelder for de fleste statlige virksomheter.

2.3 Styringen av Politidirektoratet og politiet

JD har det overordnede ansvar for politiet, jf. kap. 2.1. Det innebærer blant annet et ansvar for å ha en god styringsdialog med POD og å påse at direktoratet har god styring og kontroll med etaten.

På straffesaksområdet er det Riksadvokaten (RA) som fastsetter mål og prioriteringer og til enhver tid definerer gjeldende normer og krav. Politimestrene og sjefene for særorgan med påtalemyndighet har ansvaret for straffesaksbehandlingen i sitt distrikt/enhet mht. kvalitet og måloppnåelse.

I tillegg til instruksen er det årlige tildelingsbrevet det viktigste styringsverktøyet for JD. I tildelingsbrevet for 2023 presenteres følgende fem overordnede mål:

• Samfunnets trygghet og sikkerhet er ivaretatt
• Kriminaliteten er lav
• Straffesaksbehandlingen er rettssikker og effektiv
• Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold
• Politiet er tilgjengelig og har god service og yter effektive tjenester i hele landet

Under de fem hovedmålene følger til sammen 18 oppdrag, 4 rapporteringskrav og 14 målbare styringsparametere. I tillegg skal politiet prioritere:

• Sin evne til nasjonal koordinert innsats i møte med sammensatte trusler, med referanse til krigen i Ukraina.
• Styrket lokal tilstedeværelse, bl.a. gjennom opprettelse av ni nye tjenestesteder på steder bestemt av departementet
• Styrket innsats mht. organisert og alvorlig kriminalitet
• Digitalisering av politiet

2.4 Politidirektoratets organisering

Under politidirektør og assisterende politidirektør ligger fire stabsfunksjoner: internrevisjon, kommunikasjon, juridisk stab og strategisk ledelsesstab, og fire avdelinger: politifagavdelingen, beredskapsavdelingen, styringsavdelingen og HR-/HMS-avdelingen. I vedlegg 1 følger en oversikt over oppgavene til hver av stabsfunksjonene og avdelingene. Figur 1 under neste avsnitt viser organisasjonskartet til Politidirektoratet.

I tillegg til de 12 politidistriktene omfatter politietaten to fellesenheter, Politiets IT-enhet (PIT) og Politiets fellestjenester (PFT), og fem særorganer, Kripos, Økokrim, Politihøyskolen, Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet, underlagt POD. Nasjonalt ID-senter (NID) og Grensekommissariatet er også en del av politiet. I vedlegg 1 følger en kort beskrivelse av fellesenhetene og særorganene hentet fra enhetenes resultatavtaler. 

2.5 Nøkkeltall om Politidirektoratet

2.5.1 Årsverksinnsats

Antall årsverk i POD har økt fra 120 årsverk ved opprettelsen i 2001, til 298 årsverk pr. 31.12.22, jf. figur 2. Det betyr at antallet årsverk i POD har steget med 148 prosent fra opprettelsen til i dag. Figur 2 viser antall årsverk i POD fra 2011 til 2022 per 31.12 hvert år. Tallene er basert på politiets egen bemanningsstatistikk. I statistikkperioden økte antall årsverk i POD fra 160 i 2011 til 298 i 2022, en økning på 86 prosent. Andelen årsverk i POD av totalt antall årsverk i politietaten, økte fra 1,2 prosent i 2011 til 1,6 prosent i 2022. De senere årene har andelen politiårsverk i POD vært på 17-19 prosent. De resterende årsverkene har annen bakgrunn.

2.5.2 PODs driftsmidler og utviklingsmidler for etaten

PODs budsjett har også økt over tid, jf. figur 3. Målt i nominelle størrelser har PODs driftsutgifter økt med 274 mill. kroner fra 2012 til 2022, og 148 mill. kroner fra 2016 til 2022. Målt i faste 2022-kroner er PODs driftsutgifter i 2022 henholdsvis 2,5 og 1,5 ganger så høye som i 2012 og 2016. Målt som andel av politiets samlede regnskapsførte utgifter, økte PODs driftsutgifter fra 1,7 prosent i 2016 til 2,0 prosent i 2020 – for så å avta til 1,8 prosent i 2022.

Fra budsjettåret 2023 er driften av POD skilt ut på et eget budsjettkapittel, kapittel 441. Ifølge saldert budsjett får POD 389 mill.kr. for 2023. Det er 2,6 prosent mindre enn det POD hadde i driftsutgifter i 2022.

I tillegg til midler til driften av POD og interne prosjekter, forvalter POD felles nasjonale driftskostnader og en nasjonal utviklingsportefølje (nye pass- og ID-kort, nye datasentre, nye politihelikoptre mv.). Figur 3 viser utviklingen i regnskapsførte driftsmidler og i regnskapsførte utviklingsmidler fra 2016 til 2022. De mørkeblå søylene angir summen av drifts- og utviklingsmidler.

Som figur 3 under viser, er det til dels store variasjoner i utviklingsporteføljen – med en topp på nær 560 mill. kroner i 2019 og en bunn på vel 230 mill. kroner i 2022. Det er ulike årsaker til disse svingningene. I 2019-20 ble det bl.a. besluttet å ta ned utviklingsporteføljen for å sikre gjennomføringen av politireformen. Tilsvarende har pandemi og andre uforutsette hendelser medført forsinkelser og problemer med å få brukt opp utviklingsmidler innenfor budsjettåret de senere årene.