I dette kapittelet presenterer vi våre vurderinger av hvorvidt Politidirektoratet (POD) har nødvendige fullmakter, jf. mandatpunkt 3.
8.1 POD har nødvendige fullmakter som direktorat
Etter DFØs vurdering har POD de formelle fullmakter som det er rimelig at et direktorat har. Vi har ikke avdekket ønsker eller behov for ytterligere fullmakter, heller ikke knyttet til utnevning av politimestere og særorgansjefer som er ledernivåer som normalt ville ligget til en virksomhetsleders ansvar. Vår vurdering er at det er lite aktuelt å gjøre endringer i dette forholdet.
I henhold til instruksen har POD også generell instruksjonsmyndighet overfor politidistriktene, særorganene og øvrige underlagte enheter, der ikke annet er regulert i lov. Etter vår vurdering gjelder det først og fremst begrensninger knyttet til påtalefunksjonen, jf. kap. 2.2. Selv om politimestrene har ansvar for alle hendelser i sitt geografiske område, er dette ikke til hinder for at POD kan instruere politidistriktene. Dette støttes etter vårt syn av en utredning av 27. januar 2023 gjort av John Reidar Nilsen ved Universitetet i Bergen. Formuleringen i St. Meld. 13 (2016-2017), jf. kap. 2.2, kan etter vår vurdering heller ikke ses på som en innskrenkning i instruksjonsmyndigheten.
Instruksjonsmyndigheten bør imidlertid brukes både med kløkt og når det er hensiktsmessig. Instrukser bør ikke unødig utfordre politimestrenes ansvar innenfor eget geografisk område. Så langt som mulig bør PODs ledelse, politimestrene og særorgansjefene være omforente om hvor ansvaret ligger og hvordan det skal utøves. Generelt vil forankring av instrukser gjennom NLG være viktig, og som utredningen til John Reidar Nilsen anbefaler, også ved at instruksjonen formaliseres. Som han peker på, vil notoritet i myndighetsutøvelsen være viktig for både legalitetskontroll og overordnet myndighets kontroll med hvorvidt ansvar og myndighet forvaltes i henhold til angjeldende delegasjonsfullmakt.
8.2 JD har et ansvar for å bidra til PODs handlingsrom
Som også områdegjennomgangen til BCG viste, er det eksempler på at politidirektørens autoritet til å gjennomføre endringer som skal gi mer effektiv ressursutnyttelse, er utfordret av JD. Det gjelder f.eks. politiets ønsker om organisatoriske endringer. Etter DFØs vurdering er det først og fremst en konsekvens av sterk politisk styring og ikke en konsekvens av manglende fullmakter. JD kan på ethvert tidspunkt instruere eller «gi føringer» gjennom tildelingsbrevet og supplerende tildelingsbrev på områder hvor politidirektøren i utgangspunktet er delegert fullmakt til gjennomføring. I denne sammenheng er det mer et spørsmål om å prøve å unngå detaljstyring og bruke styringsdialogen på en klok måte. Samtidig er dette et område hvor det også må kreves av POD at de evner å se den politiske konteksten de jobber innenfor og ikke utfordre politikken unødig.
8.3 Oppsummerende vurderinger og anbefalinger
- POD har de fullmakter som er nødvendige for et direktorat.
- POD har generell instruksjonsmyndighet overfor politidistriktene, særorganene og øvrige underlagte enheter der ikke annet er regulert ved lov.
- Eventuelle instrukser fra POD til underliggende enheter bør formaliseres.
- JD bør bidra til å styrke PODs handlingsrom ved å begrense detaljstyring på områder hvor etatsleder generelt bør ha ansvar og myndighet.