6.1 Hva foreligger av veiledning om flerårig styring per i dag?

DFØ fikk i 2016 forvalteransvaret for kapittel 1 i økonomiregelverket, der departementenes styring av underliggende virksomheter er hjemlet. DFØ har i de siste årene prioritert å samle inn kunnskap og utarbeidet veiledningsmateriell om de sentrale styringsdokumentene og styringsarenaene i styringsdialogen som instruks, tildelingsbrev, årsrapport og etatsstyringsmøtene.

DFØ har i mindre grad satt søkelys på spesifikke temaer som det flerårige perspektivet i styringen av underliggende etater. Direktoratet har til en viss grad integrert etatsstyrings-perspektivet i utarbeiding av faglige budskap som kan ha flerårige implikasjoner, som for eksempel inn under mål- og resultatstyring og risikostyring. Konklusjonen er likevel at DFØ ikke har veiledningsmateriell som eksplisitt omtaler ivaretagelse av et flerårig perspektiv i styringen av underliggende etater, men at det flerårige perspektivet er innlemmet i flere av de ovennevnte veiledningene.

Vi redegjør for hva som foreligger av veiledning om flerårig styring per i dag på dfo.no i vedlegg 1.

6.2 Etterspør erfaringsnettverk og beste praksis  

Undersøkelsen viser at bare en av ti etater mener at DFØs råd- og veiledningssider om etats- og virksomhetsstyring i stor grad dekker deres behov når det gjelder et flerårig perspektiv. Seks av ti etater mener at veiledningsmaterialet i noen grad dekker deres behov, mens 15 prosent svarer i liten grad.

Kontroll for etatsstørrelse gir små utslag. De nettobudsjetterte mener imidlertid i noe større grad enn alle at tilbudet dekker deres behov.

Når vi i intervju spør departementene nærmere om det er noen tiltak eller ordninger de tror kan bidra til bedre flerårig styring for departementene, som veiledning, kompetansetiltak, overordnete krav, retningslinjer, regelverk mv., svarer de at de først og fremst ønsker seg muligheter for erfaringsutveksling, mer praksisbasert informasjon og eksempler på hvordan flerårig styring gjøres i andre etater, og hva andre har lykkes med. Dette kan videre gjøres på flere måter, som å bruke ulike fora, nettverk og samlinger.

Enkelte etterlyser også et mer samlet veiledningsmateriell og informasjon om aktuelle fullmakter og virkemidler som kan nyttes i den flerårige styringen. Andre handler om veiledning i hvordan en tilrettelegger for gode grunnlagsdata og peker på «betydningen av gode grunnlagsdata som gode framskrivninger, økonomiske framskrivninger, demografi mv. er også viktig for å beskrive viktige perspektiver framover. Dette er viktige kunnskapsgrunnlag».

Som figur 11 under viser, sammenfaller departementenes behov for veiledning langt på vei med etatenes behov. Etatene etterspør også først og fremst erfaringsnettverk og eksempelsamlinger/god praksis, mens skriftlig veiledningsmateriell på nett og kurs får noe lavere skår.

Ser vi nærmere på etater med over 500 årsverk, svarer 56 prosent av disse i stor grad på «Eksempelsamlinger/god praksis».

6.3 Behov for mer veiledning om det flerårige perspektivet i aktuelle regelverk?

I spørreundersøkelsen stilte vi også etatene spørsmål om i hvilken grad det flerårige perspektivet er ivaretatt i aktuelle regelverk.

Her ser vi at de først og fremst peker på utredningsinstruksen som det regelverket som ivaretar det flerårige perspektivet, selv om det nok er bevilgningsreglementet som har flest konkrete «verktøy» som gir ulike budsjettekniske unntak fra ettårsprinsippet. På den annen side er det først og fremst departementene som kan legge til rette for at de ulike fullmaktene for flerårig styring i bevilgningsreglementet kan tas i bruk. Økonomiregelverket handler også om det flerårige perspektivet, men på et mer overordnet nivå.

Utredningsinstruksen (UI) stiller krav om at det allerede i utredninger og beslutnings-grunnlag skal tallfeste hva som forventes å være de varige virkninger over år.
I veilederen pekes det bl.a. på at «Grove estimater, intervaller eller eksempler er ofte bedre enn ingen estimater og vil ofte kunne høyne kvaliteten på beslutningsgrunn­laget. Også der virkninger ikke er tallfestet, bør det gis en beskrivelse av hvordan disse forventes å utvikle seg over tid. Det følger også av det statlige økonomireglementets § 9 at det er krav om å planlegge med både ettårig og flerårig perspektiv.» (DFØ 2018, s. 30).

Etatene opplever at det flerårige perspektivet i større grad er ivaretatt i utredningsinstruksen enn i bevilgningsreglementet. Det kan skyldes at utredningsinstruksen oppleves mest relevant for etatene fordi de ofte er den utredende instansen for departementene, mens bevilgningsreglementet først og fremst er departementenes budsjettekniske virkemiddel i den flerårige styringen. Etatenes vektlegging av utredningsinstruksen kan også være begrunnet med behovet for kunnskapsgrunnlag i langsiktig planlegging.

Ulik kjennskap til innholdet og mulighetsrommet i de ulike regelverkene kan også tenkes å påvirke hvilke muligheter og begrensninger for flerårig styring departementer og virksomheter ser.

I ettertid ser vi at vi med fordel kunne ha bedt om etatenes vurdering av i hvilken grad disse regelverkene bidrar til å dekke deres behov for mer forutsigbarhet og strategisk planlegging av flerårige prosjekter, eller gitt dem mulighet til å utdype svarene nærmere.