Som pekt på i mandatet for områdegjennomgangen, vil endrede arbeidsmønstre kunne påvirke reisemønster og der igjennom ha samfunnsmessige virkninger som er av betydning for fremtidige prioriteringer på samferdselsområdet.

Tidlig i arbeidet med fase I, ble det imidlertid avklart at aktuelle problemstillinger og læringspunkter av betydning for samferdselsområdet ikke skulle inngå i arbeidet med områdegjennomgangen, men i stedet ivaretas gjennom pågående prosesser knyttet til arbeidet med Nasjonal transportplan (NTP). Samtidig ble det besluttet at aktuelle funn fra kartleggingsarbeidet med relevans for samferdselsområdet skulle deles med Samferdselsdepartementet, slik at det kunne inngå i og følges opp som del av arbeidet med NTP.⁹²

Endrede arbeids- og reisemønstre

Hvorfor har vi sett på dette?

Hyppigheten av arbeid hjemmefra hele dagen økte markant under pandemien. Undersøkelsen viser også at omfanget av reiser til og fra arbeidssted (arbeidsreiser) og tjenestereiser ble drastisk redusert under pandemien.

Når det gjelder situasjonen etter pandemien, viser informasjonen DFØ har samlet inn at det gjennomgående gis større fleksibilitet med hensyn til bruk av hjemmekontor/hybridkontor etter pandemien i forhold til hvordan situasjonen var før pandemien.

Hvordan et eventuelt nytt arbeids- og reisemønster slår ut på kapasitetsbehov når det gjelder henholdsvis veitrafikk og kollektivtransport vil avhenge av om og i hvilken grad reisende benytter seg av offentlig kommunikasjon og/eller privat bil. Dette har vi ikke grunnlag for å si noe om ut fra materialet vi har samlet inn. Vi ser imidlertid at dette er interessante spørsmål å belyse nærmere da det kan påvirke valg og prioriteringer fremover.

Situasjonsbeskrivelse

Økte muligheter for bruk av hjemmekontor og digitale møter trekker i retning av redusert persontransportetterspørsel, gjennom reduksjon i arbeidsreiser og tjenestereiser.

Menon Economics påpeker at for arbeidsreiser vil effekten av fjernarbeid være størst i sentrale områder grunnet høyere andel med mulighet for hjemmekontor.⁹³ Videre går det frem av rapporten at reduksjon i arbeidsreiser særlig vil kunne påvirke kollektivtransport­etterspørselen. Persontransporttilbudet vil også kunne påvirkes, men i usikker retning.

Både på kort og lang sikt vurderer Menon at det er særlig stor usikkerhet knyttet til hvordan arbeidsfleksibiliteten vil bli benyttet og hvordan dette påvirker persontransporten, både samlet og når det gjelder fordelingen mellom kollektiv- og privattransport.

Når det gjelder arbeidsreiser vil omfanget kunne reduseres i takt med økt bruk av hjemme­kontor, i alle fall i de tilfeller hvor det jobbes hjemmefra hele dagen. Dersom fleksibiliteten tas ut ved bare å jobbe deler av dagen hjemmefra, vil omfanget av arbeidsreiser ikke nødvendigvis gå ned, men spres utover dagen og kunne påvirke rushtids-topper.

Både Google og Apple har delt mobilitetsdata under pandemien. Google lager mobilitets­data for en rekke områder, som parker, restauranter og arbeidsplasser. Arbeidsplassdataene kartlegger i hvilken grad og innenfor hvilket tidsrom én telefon fysisk er til stede på en konkret arbeidsplass. På ukesbasis viste Googles arbeidsplassdata for Norge at nedgangen i snitt lå på rundt 15 prosent for perioden 15. august til 15. oktober 2022, sammenliknet med medianverdien for perioden 3. januar til 6. februar 2020. For Oslo var denne nedgangen over 20 prosent, som var høyest blant de norske fylkene.

Oslo og Ruters ukestall for påstigninger har også vist en nedgang. Reiseaktiviteten høsten 2022, sammenliknet med tilsvarende tall fra tilsvarende uke året før pandemien, viser at trafikken har stabilisert seg på et nivå som ligger på i overkant av 90 prosent av normal­trafikken før pandemien. Totalt for 2022 ligger Ruters passasjertall på 85 prosent av normalnivået før pandemien.

Økt fleksibilitet kan, i tillegg til å påvirke hvilke ukedager en arbeidstaker jobber fra kontoret, også påvirke når på dagen en arbeidstaker velger å jobbe, det være seg fra kontoret eller utenfor kontorstedet.

Under koronapandemien ble kjernetiden satt ut av kraft. Formålet var å avlaste press på kollektivtrafikken under den pågående pandemien, og suspensjon av kjernetiden bidro til at reisevei til og fra arbeid kunne tilpasses for den ansatte, slik at det var mulig å unngå folkeansamlinger på buss, tog og trikk. Fra 30. juni 2022 er den midlertidige avtalen opphevet, og en gikk tilbake til normal kjernetid. Fleksibiliteten når det gjelder arbeidsmønster er dermed noe begrenset i forhold til situasjonen under pandemien.

Anbefaling

I lys av avgrensningene som er gjort for områdegjennomgangen, har ikke DFØ utarbeidet egne anbefalinger for samferdselsområdet. Anbefalingene som gis er derfor et resultat av dialog mellom utreder, prosjektgruppe og prosjektstyre, samt avklaringer mellom Finans­departementet og Samferdselsdepartementet.

Samferdselsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har allerede gitt transport­virksomhetene et omfattende utredningsoppdrag samt et omfattende prioriteringsoppdrag som grunnlag for neste NTP, blant annet framskrivninger av fremtidig transportetterspørsel og ulike alternativberegninger av denne.

En del av dette oppdraget er at transportvirksomhetene skal:

Vurdere om det bør gjøres en form for enkel stresstest av porteføljen i de fire største byområdene gitt ulike scenarier for teknologisk utvikling og eventuelle andre relevante drivkrefter/trender –eksempelvis redusert omfang av arbeidsreiser etter pandemien –og forslag til hvordan dette ev. kan legges opp (side 21).

Som en del av dette bør Samferdselsdepartementet lage et scenario hvor økt bruk av hjemmekontor og mindre arbeidsreiser reduserer transportbehovet, spesielt i rushtid. En mulig årsak til endret reiseadferd kan være at staten gir sine ansatte større mulighet til å velge når de vil være på arbeidsplassen, for eksempel ved å avskaffe kjernetid.

Transportvirksomhetene bør også vurdere hvor mye reisemønsteret må endre seg for at et slikt scenario skal påvirke behovet for infrastruktur i byområdene.

---

Fotnoter

[92] Notat om oppfølging i Nasjonal transportplan (NTP) Godkjent av prosjektstyret 12. desember 2022. Sendt Samferdselsdepartementet 14. desember 2022.

[93] Menon (2022) Vurdering av trender, drivkrefter og perspektiver i transportsektoren. Publikasjon 82/2022.