Undersøkelsen bruker statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og data fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sin kartleggingsundersøkelse. Kartleggingsundersøkelsen gjør at vi kan justere for omorganiseringer inn og ut av statsforvaltningen. Målet på antall ansatte i dette notatet er arbeidsforhold, det vil si, antall arbeidskontrakter i en virksomhet inkludert biarbeidsforhold. Her er hovedfunnene:

• Statsforvaltningen økte med 3 820 arbeidsforhold fra 2021 til 2022. Veksten skjedde i all hovedsak i underliggende virksomheter.
• Veksten i statsforvaltningen følger i stor grad den generelle sysselsettingsveksten i Norge. Både statsforvaltningen og antall sysselsatte økte med rundt 2 prosent fra 2021 til 2022.
• 13 av 16 departementsområder har fått flere arbeidsforhold. Kun arbeid- og inkludering, finans- og olje- og energiområdene har hatt en nedgang. Kunnskapsområdet står for den største prosentvise økningen og hadde størst vekst også i absolutte tall.
• Vakanser og naturlige svingninger er den viktigste årsaken til endringer i antall arbeidsforhold. 110 virksomheter har hatt en økning i antall arbeidsforhold, mens 71 har hatt nedgang.
• Koronapandemien førte til ti nye faste arbeidsforhold og 512 færre midlertidige arbeidsforhold i 2022. Politiet, Folkehelseinstituttet (FHI), Sjøfartsdirektoratet og Helsedirektoratet står for nedgangen og angir at reduksjonen blant annet gjelder arbeidsforhold knyttet til smittevern, beredskap og grensekontroll.
• Tre av fire arbeidsforhold i statsforvaltningen er utenfor Oslo. Møre og Romsdal, Agder og Nordland har de laveste andelene, alle under 4 prosent, av totalt antall arbeidsforhold i statsforvaltningen.
• Størst nedgang i antall arbeidsforhold i de minst sentrale kommunene. NAV og Nord universitet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) står for mye av reduksjonen. Det er størst vekst i de mer sentrale kommunene.