4.1 Vakanser og naturlige svingninger er viktigste årsak til endring

Virksomhetene ble i undersøkelsen bedt om å rangere de tre viktigste årsakene til endringer i antall arbeidsforhold. De ni alternativene ble utarbeidet av Difi og et utvalg av direktoratet i 2018. Se Difi-notat 2019:1 kapittel 1.3:

• Endring i oppgaveportefølje / endring i arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje / endret ambisjonsnivå for nåværende oppgaveportefølje – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes endret arbeidsomfang og / eller ambisjonsnivå, eksempelvis ved at virksomheten har fått overført et saksfelt fra annen statlig virksomhet, eller at sakspågangen har økt eller blitt redusert
• Endret oppgaveløsning i administrasjonen – skal fange opp tiltak rettet inn mot mer effektiv administrasjon i statsforvaltningen, eksempelvis endringer som følge av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen
• Effektivisering – skal fange opp utslag av endringer i arbeidsmåter og prosesser som fører til en endring i arbeidsforhold, og ikke generelle effektiviseringstiltak
• Vakanser/naturlige svingninger – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes vakante arbeidsforhold og naturlige svingninger, som eksempelvis arbeidsforholdet som avsluttes grunnet pensjon
• Endring i in- eller outsourcing – skal fange opp økning eller nedgang i antall arbeidsforhold som følge av endret praksis for kjøp av konsulenttjenester
• Koronapandemien - skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes koronapandemien (eksempelvis rekruttering grunnet økt sykefravær)
• Andre årsaker, vennligst spesifiser – skal fange opp endringer i antall arbeidsforhold som skyldes andre årsaker enn det som dekkes av alternativene over
• Ikke relevant - skal fange opp tilfeller der det ikke er relevant å angi en årsak (for eksempel dersom det ikke har vært endringer)

Årsaker til økning i antall arbeidsforhold

Justert for omorganiseringer har antall arbeidsforhold økt i 110 virksomheter i statsforvaltningen. Ser vi bort fra omorganiseringene, har antall arbeidsforhold økt i 113 virksomheter.

Av de 169 virksomhetene som har svart på kartleggingen, oppgir 89 virksomheter minst én årsak til økning.

Årsaker til reduksjon i antall arbeidsforhold

Totalt er antall arbeidsforhold redusert i 71 virksomheter i statsforvaltningen når vi ser på de justerte endringene. Ser vi på de ujusterte endringene, er antall arbeidsforhold redusert i 68 virksomheter.

Av de 169 virksomhetene som har svart på vår kartlegging, oppgir 49 av dem minst én årsak til reduksjonen.

4.2 Politiet, NTNU og UiO har økt mest

Politiet, NTNU og UiO har størst økning i antall arbeidsforhold fra 2021 til 2022, både når vi justerer for omorganiseringer og når vi ikke gjør det. Justert for omorganiseringer økte Politiet med 515 arbeidsforhold. Ifølge Politiet var endret arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje den viktigste årsaken til økningen. De kommenterer at dette blant annet skyldes at kjerneoppgaver, eksempelvis asylregistrering, ble styrket som følge av krigen i Ukraina.

Både NTNU og UiO oppgir «andre årsaker». De peker blant annet på naturlig vekst, økt aktivitet, økt eksternfinansiert virksomhet og utsatte aktiviteter etter koronapandemien. NTNU økte med 484 arbeidsforhold og UiO økte med 461 arbeidsforhold, begge tall justert for omorganiseringer.

De største prosentvise endringene gjelder i all hovedsak små og/eller relativt nyetablerte virksomheter. Eksempelvis økte Dagligvaretilsynet med 122 prosent, tilsvarende to arbeidsforhold av totalt fire. Dette gjelder også i noen grad for 22. juli-senteret, med en økning på 36 prosent og Norsk nukleær dekommisjonering med en økning på 22 prosent (begge tilsvarende seks arbeidsforhold).

4.3 Skatteetaten, NAV og Statped har størst nedgang

Når vi ser på de justerte tallene, har Skatteetaten hatt størst nedgang med 253 arbeidsforhold. De oppgir endret oppgaveløsning i administrasjonen og effektivisering som de viktigste årsakene til nedgangen. I fritekstfeltet utdyper de at virksomheten har effektivisert oppgaveløsningen grunnet nye IT-løsninger. NAV følger etter med en reduksjon på 109 arbeidsforhold. De oppgir endret arbeidsmengde innenfor nåværende oppgaveportefølje som viktigste årsak til nedgangen. Statped står for den tredje største nedgangen, på 40 arbeidsforhold. De kommenterer at redusert tildeling i perioden 2022 til 2024 har gjort det nødvendig å redusere antall ansatte.

Ser vi på prosentvis nedgang, justert for omorganiseringer, er Klagenemda for industrielle rettar på førsteplass med en reduksjon på 28 prosent. Dette tilsvarer to arbeidsforhold. Eldreombudet og Barneombudet følger etter med henholdsvis 11 prosent (ett arbeidsforhold) og 10 prosent reduksjon (to arbeidsforhold). Eldreombudet ble lagt ned 1. juli 2023, noe som sannsynligvis forklarer nedgangen. Barneombudet oppgir at reduksjonen skyldes vakanser og naturlige svingninger.