Leveransen fra del 1 av oppdraget er en fagside på Statens arbeidsgiverportal der det er tilrettelagt relevant fagstoff for ledere og medarbeidere i forbindelse med tillitsreformen. Leveransen fra del 2 av oppdraget er en kunnskapsstatus som oppsummerer lærdommer fra arbeid med tillitsreform i Danmark, Sverige og Norge (DFØ-notat 2023:1).

1.1 Bakgrunn

Av Hurdalsplattformen framgår det at tillitsreformen er et av regjeringens viktigste prosjekter. Den handler blant annet om å gi mer faglig frihet til førstelinjen og større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Reformen handler også om økt medbestemmelse, involvering av de ansatte og deres organisasjoner, forbedret styring, organisering og samordning – og om tillitsbasert ledelse (Prop. 110 S (2021-2022)). Alt dette skal bidra til å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne (Prop. 1 S (2022-2023)). 

I staten har ikke reformbegrepet blitt brukt på noen entydig måte verken med hensyn til omfang, form eller innhold. En gjennomgang DFØ har foretatt av reformer de siste 20 årene viser at begrepet omfatter alt fra svært omfattende omlegginger som NAV-reformen, til mer avgrensede budsjettiltak som avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen- (DFØ, 2020). Tillitsreformen føyer seg inn i dette bildet. Det er ikke noen tradisjonell reform hvor regjeringen beslutter struktur og utforming og deretter gir forvaltningen beskjed om hvordan den skal gjennomføres (KDD, 2022). 

I et såkalt inspirasjonsnotat fra KDD fremgår det at alle departementer og virksomheter skal jobbe med å følge opp de prioriterte områdene, men de velger selv hvordan de vil følge opp og dokumentere arbeidet med reformen (KDD, 2022). Siden virksomhetene er forskjellige, er det ikke formålstjenlig med detaljerte sentrale føringer. Ifølge KDD ville dette også ha vært i strid med reformens intensjon. 

Tillitsreformen omfatter alle deler av offentlig forvaltning uavhengig av sektorer og forvaltningsnivå og kan derfor betegnes som en tverrsektoriell reform. Vi har få eksempler på slike reformer de siste 20 årene, og de nærmeste er ABE-reformen og kommune- og regionreformen.  

I lys av at regjeringen har gitt uttrykk for at arbeidet med tillitsreformen skal inngå som en del av regjeringens arbeid med fornying og utvikling av offentlig sektor, er den også en forvaltningspolitisk reform. Ettersom det er vektlagt at tillitsreformen skal bidra til at innbyggerne i hele landet blir sikret offentlige tjenester med bedre kvalitet og til rett tid, kan den samtidig betegnes som en innholdsreform. Tillitsreformen er mangefasettert, noe som innebærer at de avveiningene og valgene som blir gjort i operasjonaliseringen av reformen, vil være av stor betydning for reformens videre retning, innhold og resultater.   

1.2 Problemstilling og datagrunnlag

Som grunnlag for DFØs faglige innspill til KDDs videre arbeid med reformen belyser vi følgende problemstillinger:  

1. Hva er aktuelle utfordringer og problemstillinger i arbeidet med reformen?  

2. Hvordan legge til rette for en god gjennomføring av reformen? 

3. Hvordan vedlikeholde og styrke tillitsbasert styring og ledelse i forvaltningen?  

I problemstilling 1 belyser vi utfordringer reformarbeidet står overfor sett i lys av inspirasjonsnotatet (KDD, 2022) og intervjuer vi har gjennomført med dem som jobber med reformen i departementer og etater.  

Under problemstilling 2 drøfter vi noen veivalg/temaer KDD bør ta stilling til for å legge til rette for en god gjennomføring av reformen. Noen aktuelle temaer er: Avveiningen mellom å styre reformen ovenfra og å la den vokse frem nedenfra, hvordan KDD kan være pådriver overfor andre departementer, og hvordan piloter og forsøk kan understøtte arbeidet med reformen.  

Under problemstilling 3 belyser vi hvordan tillitsbasert styring og ledelse kan vedlikeholdes og styrkes i forvaltningen. Vi ser eksempelvis på hva som kjennetegner god ledelse og medarbeiderskap og god praktisering av mål- og resultatstyring. 

Metode og avgrensninger 

Notatet om lærdommer fra arbeid med tillitsreform i de skandinaviske landene (DFØ, 2023-a) er et viktig grunnlag for å belyse ovennevnte problemstillinger. Som grunnlag for å problematisere og drøfte ulike aspekter ved reformen er KDDs inspirasjonsnotat om rammer og innhold i reformen et viktig utgangspunkt. Vi har videre benyttet eksisterende kunnskapsgrunnlag i DFØ og vår samlede kompetanse på områdene styring, organisering og ledelse. Andre kilder som faglitteratur, artikler og lignende som har relevans for reformen er også brukt.  

For å belyse problemstillingene er det gjennomført intervjuer med nøkkelpersoner i arbeidet med reformen fra fem departementer (Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet), to etater (NAV, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og Kommunesektorens organisasjon. Hensikten har vært å få innsikt i hvordan det jobbes med reformen, utfordringer i gjennomføring av reformen, behov for råd og veiledning, og forventninger til KDD som koordinator og pådriver.  

Vi har gjennomført dokumentanalyse av interesseorganisasjonenes høringsinnspill til tillitsreformen. Hensikten har vært å belyse aktørenes forventninger til reformen. I tillegg er det gjennomført mediesøk i Retriever fra november 2022 til 28. februar 2023 med søkeordet «tillitsreform». Hensikten har vært å få innsikt i hvilke temaer og sektorområder som relateres til tillitsreformen.  

Det er også gjennomført dokumentanalyse av departementenes tildelingsbrev til virksomhetene for 2023 for å belyse hvordan departementene følger opp arbeidet med reformen i sin sektor. 

På bakgrunn av samlet innsikt i reformarbeidet og fagdialog med KDD ser vi primært på KDDs rolle som koordinator og pådriver i arbeidet med reformen. Våre faglige innspill til det videre arbeidet med tillitsreformen tar utgangspunkt i hva KDD har bedt oss legge vekt på: tillitsrelasjonene departement – underliggende virksomhet, etatsleder- førstelinje, leder – medarbeider. 

Statlig styring av kommunesektoren er en tematikk som er sentral for tillitsreformen. Vi går ikke inn i den tematikken i dette notatet, da vi forstår at den blir ivaretatt i andre prosesser. Vi ser imidlertid i dette notatet på gjennomføring av piloter og forsøk, noe som er en sentral del av reformen og som omfatter kommunesektoren.  

Når det gjelder reformbegrepet, registrerer vi at det i det offentlige ordskiftet er stilt spørsmål om tillitsreformen er en reform. I dette notatet har vi lagt til grunn at tillitsreformen er en reform, og våre vurderinger har dette som utgangspunkt.  

Leseveiledning 

I kapittel 2 belyser vi utfordringer knyttet til ulike aspekter ved tillitsreformen. I kapittel 3 ser vi på hvordan det kan legges til rette for en god gjennomføring av reformen. Kapittel 4 handler om hvordan tillitsbasert styring og ledelse kan styrkes og vedlikeholdes. På bakgrunn av omtale og drøfting i de foregående kapitlene kommer vi i kapittel 5 med refleksjoner og innspill til det videre arbeidet med tillitsreformen.