Reformen handler blant annet om å gi mer faglig frihet til førstelinjen og større handlingsrom for kommunale og fylkeskommunale myndigheter. Reformen handler også om økt medbestemmelse, involvering av de ansatte og deres organisasjoner, forbedret styring, organisering og samordning – og om tillitsbasert ledelse (Prop. 110 S (2021-2022)). Alt dette skal bidra til å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggerne (Prop. 1 S (2022-2023)). 

I notatet ser vi primært på KDDs rolle som koordinator og pådriver i arbeidet med reformen. Vi belyser hva som er aktuelle utfordringer og problemstillinger i arbeidet, hvordan det kan legges bedre til rette for en god gjennomføring av reformen, og hvordan tillitsbasert styring og ledelse i forvaltningen kan vedlikeholdes og styrkes.  

I notatet har vi benyttet DFØs samlede kunnskap og kompetanse på styring, organisering og ledelse. Vi har også intervjuet nøkkelpersoner i arbeidet med tillitsreformen i noen utvalgte departementer og etater, og vi har analysert høringsinnspill til tillitsreformen, tildelingsbrev for 2023 og medieoppslag funnet via Retriever. 

Syv sentrale utfordringer i arbeidet med tillitsreformen er identifisert 

1. Det er uklart hvilket behov reformen skal løse. Tillitsreformen skal oppnå flere ulike mål på ulike nivå. Intervjuer viser at det er krevende å få klarhet i hva som er målet med reformen og hvilke problemer den skal løse.  

2. Bredt spekter av forventninger til tillitsreformen. Både høringsrunden og debatten om tillitsreformen viser at det er ulike ønsker om hva som bør vektlegges. Temaer som ønskes vektlagt er blant annet redusert statlig styring, større frihet til regionale og kommunale myndigheter, kompetanse og kompetanseutvikling, læring underveis i reformarbeidet og at det igangsettes følgeforskning.  

3. Reformarbeidet treffer sektorene ulikt. I noen intervjuer kommer det frem at reformarbeidet må ta hensyn til rettssikkerhet og likebehandling i myndighetsutøvelsen.  

4. Ulikt syn på forholdet mellom tillitsreform og øvrig forvaltningsutvikling. Mye av det kontinuerlige forbedringsarbeidet i offentlige sektor kan sies å oppfylle mål for tillitsreformen. Det er ulike syn på om reformen skal avgrenses fra det løpende utviklingsarbeidet som uansett foregår.  

5. Krevende å få opp initiativ nedenfra. Regjeringen har lagt vekt på at innholdet i reformen skal komme nedenfra, det vil si fra lokalt nivå. Dette er en tilnærming som skiller seg fra hvordan andre reformer har vært initiert, og så langt har det vært krevende å få forslag til piloter og forsøk nedenfra. Partene i offentlig sektor har etterlyst en tydeligere retning for arbeidet fra departementenes side.  

6. Tillitsreformen er krevende å kommunisere utad. Tillitsreformen har offentlig ansatte som målgruppe, mens målet er knyttet til samfunnseffekter i form av bedre tjenester. I tillegg kan begrepet tillit tolkes ulikt. Til sammen skaper dette utfordringer i kommunikasjonen om reformen. 

7. Vanskelig å finne god balanse mellom tillit og kontroll. Å gi økt tillit til ansatte i førstelinjen i stat og kommune vil gi større rom for faglig skjønn. Dette kan gi mer brukertilpassede tjenester, men det kan også gå på bekostning av rettssikkerhet og likebehandling for brukerne. Selv om det kan være potensial for å redusere rapporteringskrav og forenkle kontrollsystemer, vil det fortsatt være behov for å dokumentere resultater.  

DFØ har følgende innspill til videreutvikling av reformen  

• Drøfte utfordringer i reformarbeidet. Det bør settes av tid til nærmere avklaringer av reformens mål, rammer og forventninger. KDD bør ta ansvar for å etablere en felles forståelse av rammene for reformarbeidet på tvers av departementene. Videre bør det enkelte departement vurdere reformens relevans innenfor egen sektor. 
• KDD bør ta en tydeligere rolle som pådriver. Det er behov for å klargjøre innholdet i rollen som pådriver for å sikre videre fremdrift i reformen. Dette kan innebære å utarbeide en fremdriftsplan, gi prioritet til enkelte temaer, sette frister og innhente resultater. 
• Brukerperspektivet må ivaretas i det videre arbeidet. Det må diskuteres hvordan brukerne skal involveres i utviklingen av tjenestene i virksomhetene. 
• Skape arenaer for erfaringsutveksling. KDD bør legge til rette for erfaringsutveksling og oppfølging av tillitsreformen, for eksempel ved bruk av nettverk eller møteplasser for erfaringsutveksling. 
• Evaluering av piloter og forsøk. KDD bør etablere et felles opplegg for å evaluere piloter og forsøk i reformarbeidet, samt sette av ressurser til å samle inn og videreformidle denne kunnskapen.  

DFØ har følgende innspill til hvordan tillitsbasert styring og ledelse kan bidra til å realisere målet med reformen 

• Helhetlig og involverende tilnærming for å forbedre styringen. Departementene bør arbeide med tillitsbasert styring gjennom dialog og involvering av virksomhetene slik at innsatsen prioriteres der styringsutfordringene er størst, og i lys av egenart, risiko og vesentlighet. 
• Styringsdialogen bør i større grad rettes inn mot læring og forbedring. Analyser av sammenhengen mellom virkemidler, tiltak og effekter bør prioriteres i rapportering slik at det fremmer læring og forbedring. 
• Det trengs mer kunnskap og kompetanse om styring i staten. DFØ vil ta initiativ til å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget gjennom forskning, statistikk og enklere kartlegginger. DFØ vil også vurdere å utvikle et verktøy for selvevaluering for statlige virksomheter som grunnlag for å innrette egen styring, og for å gi økt kunnskap om status på styringsområdet. 

• Det er behov for å synliggjøre og aktualisere medarbeiderskap i utviklingsarbeidet. 

Ledere må i større grad legge til rette for medarbeiderskap gjennom å gi rom for å ta ansvar, inkludere medarbeidere i avgjørelser, gi tilbakemeldinger, stille krav, vektlegge formål og hensikt, fokusere på medarbeidernes utvikling og være støttende.  

Avslutningsvis i notatet redegjør vi for hva DFØ vil gjøre innenfor sine fagområder på styring, ledelse og organisering i den videre oppfølgingen av reformen.