Kapittel

Ordliste

Arkiv (gjeldende lov og lovutkast)

Informasjon som en offentlig virksomhet trenger å ta vare på over tid, som en ressurs for seg selv, som bevis, eller for å oppfylle relevant regelverk (se under). Arkivloven sier at arkiv er dokument(er) som blir til som ledd i en virksomhet. "Dokumentene" må ha verdi som dokumentasjon eller ha vært gjenstand for saksbehandling for at det skal være underlagt arkivloven. Forståelsen av dokument, må ikke begrenses til en tradisjonell forståelse, slik som word- eller PDF-dokument. Dokument i denne forstand er en informasjonsmengde eller informasjonsobjekt som er logisk avgrenset og lagret på ett eller flere medier (det kan også være data eller et register).

I nytt lovutkast § 1 er arkiv dokumentasjon som langtidsbevares for formålet.

Arkivering (gjeldende lov)

Ikke definert i loven, men det er et aktivt valg knyttet til innsamling, sikring og bevaring av informasjon. Valget springer ut av formålet ved bruken av informasjonen, nå og i framtiden. Med bevaring mener vi handlinger som gjør at vi kan stole på informasjonen og finne den igjen når vi trenger den. Hovedformålet med arkivering er å sikre tilgang til autentisk informasjon med tilhørende kontekst så lenge som nødvendig, uten å være avhengig av de opprinnelige systemer, teknologier og media.

Dokumentasjon (lovutkast)

Informasjon som løpende bekrefter hvordan en virksomhet, organisasjon eller person har handlet, utøvd myndighet eller utført tjenester og andre oppgaver. Dette omfatter blant annet prosesser, beslutninger, handlinger med rettslige virkninger, samt vesentlige hendelser og forhold.

Samme informasjon som defineres som arkiv etter gjeldende lov, men begrenset til den perioden hvor informasjonen befinner seg i aktiv bruk hos arkivskaper.

Dokumentasjons-forvaltning

Det betyr alle tiltak og handlinger en virksomhet utfører for å sikre at dokumentasjon/arkiver opprettholder sin funksjon som bevis og ressurs og at det er mulig å finne fram til den informasjonen man trenger. Det er det samme som arkivdanning - altså de prosessene som fører til at arkiver blir skapt i en virksomhet. Det er likevel viktig å understreke at dokumentasjonsforvaltning er noe mer enn arkivering og forpliktelsene i arkivloven.

Dokument / Saksdokument

Dokument er en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremvisning eller overføring., jfr. arkivloven § 2 bokstav a.

Hva som utgjør et saksdokument, er definert i offentleglova § 4 andre ledd. Det er et «dokument», jf. definisjonen av dette i arkivlova § 2 bokstav a og offentleglova § 4 første ledd, og det har tilknytning til virksomheten til organet som innehar det.

Saksdokument for en virksomhet er dokument som er komne inn til eller lagt frem for en virksomhet, eller som virksomheten selv har opprettet, og som gjelder ansvarsområdet eller driften til virksomheten. Et dokument er opprettet når det er sendt ut av virksomheten. Dersom dette ikke skjer, skal dokumentet regnes som opprettet når det er ferdigstilt.

Sak- og arkivsystem

I denne sammenhengen et system som er godkjent i henhold til Noark-standarden, med funksjonalitet både for saksbehandling og arkivering. Noark-godkjente løsninger er obligatoriske for registrering og arkivering av journalføringspliktige saksdokumenter.

Arkivsystem

Et system med funksjonalitet for å sikre at dokumentasjon behandles i henhold til arkivfaglige hensyn og relevante bestemmelser i arkivloven og tilhørende forskrifter, inklusive Noark. Systemet har ikke funksjonalitet for saksbehandling. Skal det brukes til arkivering av journalføringspliktige saksdokumenter må det være godkjent av Arkivverket. For arkivering av dokumentasjon som ikke er journalføringspliktig, trengs det ingen godkjenning. Her gjelder riksarkivarens forskrift § 12. Et arkivsystem kan motta arkivmateriale fra ett eller flere fagsystemer, sak/arkivsystemer, kommunikasjonssystemer, samhandlingsløsninger.

Innebygd arkivering

Innebygd arkivering er en tilnærming og et tankesett hvor man flytter fokus fra arkivsystem (hvordan man arkiverer) til god dokumentasjonsforvaltning (hva man dokumenterer). Det innebærer at håndteringen av data kan oppnås gjennom innstillinger i fagsystemet virksomhetene benytter. Dersom systemet kan ivareta kravene om integritet, pålitelighet, konfidensialitet og anvendbarhet, er det innholdet i fagsystemet som overføres til langtidsbevaring. Det er da ikke hensiktsmessig å flytte dokumentasjonen fra fagsystemet til et eget arkivsystem før det overføres til langtidsbevaring. Det kan både forringe kvaliteten til dokumentasjonen i tillegg til at det skaper unødvendig administrasjon. Løsningen må være at arkivering ikke er noe en gjør, men noe som skjer fordi en utfører oppgavene på korrekt måte.

Innebygd arkivering er ikke synonymt med automatisk arkivering, eller arkivering av all informasjon, all e-post eller all kommunikasjon.

Oppdatert: 13. oktober 2021

DFØ-rapport 2021:7 Dokumentasjons- og arkivfunksjonen i statlige virksomheter

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

1. Innledning

1.1 Bakgrunn – fra papirarkiv til digitale data 1

1.2 Innfallsvinkel og metode

1.2.1 Hovedproblemstillinger

1.2.2 Datainnsamling

Dialog med relevante aktører og referansegruppe

Intervjuer

1.2.3 Vår vurdering av datagrunnlaget

1.2.4 Struktur på rapporten

2. Et omfattende regelverk

Noark-standarden

3. Spredt ansvar, få systemleverandører

3.1 Ansvaret er spredt på mange aktører

3.1.1 Egne enheter for arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen, men mye av arbeidet gjøres ute i virksomheten

3.1.2 Felles tjenesteleverandører gir noen gevinster

3.1.3 Stor spredning i arkiv- og fagsystemer

4. Store forventninger til framtiden

4.1 Samordning av teknologi er mer enn organisatoriske grep

4.2 Ønsker ny teknologi velkommen

En forventning om mer sentral tilrettelegging

5. To til fire prosent brukes på dokumentasjonsforvaltning

5.1 Arkivårsverksinnsats avtar med virksomhetsstørrelse

5.2 Årlige driftskostnader per årsverk avtar med virksomhetsstørrelse

5.3 Tidligere undersøkelser supplerer våre beregninger

6. Økt digitalisering og endret tankesett er viktig

6.1 Nødvendig fornyelse pågår, men halter

6.1.1 Dagens regelverk og tilgjengelige løsninger bremser nødvendig fornyelse og digitalisering

6.1.2 Kan økt samordning gi gevinst?

6.2 Ny helhetlig tilnærming til digitalisering av dokumentasjonsforvaltningen

Innebygd dokumentasjon for Helseanalyseplattformen

Slik fungerer det i dag

Innebygd dokumentasjon i nyttkonkurransegjennomføringsverktøy

Innebygd arkivering

6.3 Mulige veier for økt samordning av dokumentasjonsforvaltningen

6.3.1 Fellestjenester for dokumentasjonsforvaltning gir sterkere fagmiljøer og mer tverrfaglighet

Generelt om fellestjenesteleverandører

Fellestjenester basert på sektor

Fellestjenester basert på type virksomhet

6.3.2 Ny nasjonal leverandør av tjenester for dokumentasjonsforvaltning

6.4 Behov for bedre koordinering av fagansvaret for dokumentasjonsforvaltning?

6.5 Økt digitalisering vil sannsynligvis gi effektiviseringsgevinster på sikt

6.5.1 Vanskelig å anslå gevinster av effektivisering av dokumentasjonsforvaltningen

6.5.2 Økt digitalisering kan gi bedre dokumentfangst og mer effektiv ressursbruk

6.5.3 Effektiviseringspotensialet ved samordning er begrenset

7. Oppsummering og veien videre

Det må bli enklere å dokumentere arbeid og arbeidsprosesser

Dokumentasjonsforvaltning må bli en del av de digitale arbeidsprosessene

God dokumentasjonsforvaltning krever prioritering, riktig kompetanse, og bedre samordning av sentrale aktører

DFØ anbefaler at regelverk og kompetanse i større grad tilpasses nye digitale arbeidsprosesser og innovasjonstiltak

Litteraturliste

Ordliste

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.