I tillegg omtaler vi hva direktoratet gjør i sin faglige rolle (kap. 3.5), dvs. forvaltning og formidling av kunnskap utad på direktoratets fagområde. Det som gjelder direktoratets faglige rådgivning overfor departementet omtales i kap. 5.1.

3.1 Opprettelse av direktorat oppfattes som vellykket

Et overordnet inntrykk er at etableringen av et direktorat på valgområdet oppfattes som vellykket. Valgene siden 2016 har vært gjennomført uten alvorlige problemer, og evalueringene av Valgdirektoratets tjenester i forbindelse med valggjennomføringen viser at kommunene i all hovedsak er tilfredse med direktoratet.

Etter kommunevalget i 2019 ble kommunene bedt om å gi en samlet vurdering av systemene og tjenestene som ble tilbudt av Valgdirektoratet. I den undersøkelsen svarte 56 prosent «fornøyd», og 38 prosent svarte «svært fornøyd», altså til sammen 94 prosent med positiv tilbakemelding.

Oslo Economics, som gjennomførte evalueringen, slår derfor fast at til tross for at de i evalueringen trekker fram en rekke forbedringspunkter, «må det ikke overskygge hovedinntrykket; Valgdirektoratet leverer gode tjenester og løsninger til kommuner og fylkeskommuner» (Oslo Economics 2019, s.5). Evalueringene etter valgene i 2021 og 2023 forsterker dette inntrykket. På de fleste områdene opplever kommunene at tjenestene er ytterligere forbedret.

Dette samsvarer med inntrykkene fra våre intervjuer. Selv om tilfredsheten med direktoratets tjenester varierer blant våre informanter i kommunene, er det samstemmighet om at det var helt riktig, og viktig, at Valgdirektoratet ble etablert. Selv de mest kritiske blant våre informanter understreker at både informasjon og opplæring til kommunene har blitt betraktelig bedre etter opprettelsen av et eget direktorat. De opplever også at tjenestene blir stadig bedre. Nedenfor går vi nærmere inn på hvordan Valgdirektoratet ivaretar sine hovedoppgaver: forvaltning og drift av EVA, veiledning og opplæring av kommunene og informasjon til velgere.

3.2 Forvaltning og drift av EVA

I dette delkapittelet går vi gjennom hvordan Valgdirektoratet ivaretar forvaltning og drift av EVA. Hovedinntrykket er at brukerne er tilfredse med EVA, men systemet har høy teknisk gjeld.

3.2.1 Brukerne er i all hovedsak fornøyde

Utvikling, drift og forvaltning av det valgadministrative systemet EVA er en kjerneoppgave for Valgdirektoratet, og evalueringer viser at brukerne gjennomgående er svært tilfredse med dette systemet (Oslo Economics 2024). På en skala fra 1 til 6 får applikasjonene EVA Admin og EVA scanning en skår på mellom 5.2 og 5.4 på spørsmålet om hvor fornøyd kommunene og fylkeskommunene alt i alt er med EVA.

Valgansvarlige opplever at EVA er enkelt å bruke og at det har nødvendig funksjonalitet for å gjennomføre et valg. De opplever at systemet er sikkert, med få muligheter til å gjøre feil.

Selv om valgansvarlige i det store og hele er fornøyd med EVA, mener de også at det er muligheter for forbedringer: bedre brukergrensesnitt og økt automatisering av prosesser kan lede til færre feil. Brukerne ønsker også flere rapporter. Brukergrensesnittet i EVA tilfredsstiller heller ikke kravene til universell utforming av IKT selv om funksjonalitet som utvikles som nye moduler, dekker kravene.

En negativ erfaring kommunene trekker fram, er at oppdateringer i programvaren kommer for sent. På den bakgrunn har Oslo Economics i sine evalueringer tatt til orde for tydeligere informasjon til kommunene om når nye versjoner av programvaren kan ventes og om innholdet i disse versjonene.

Oslo Economics anbefaler videre at Valgdirektoratet i større grad nyttiggjør seg kompetansen som fylkeskommunene og kommunene besitter. Flere kommuner og fylkeskommuner ønsker å delta mer i utviklingsprosessene av EVA. Oslo Economics mener at det er mye å hente ved å trekke på kompetansen som finnes i kommunene, og de anbefaler at direktoratet undersøker hvordan de kan legge mer til rette for brukermedvirkning (Oslo Economics 2024).

Dette er synspunkter som vi også fanget opp i våre intervjuer. Informanter i kommunene ga uttrykk for at EVA fungerer godt og at de har høy tillit til systemet, men at oppdateringer kommer sent. Noen etterlyser også mer brukerinvolvering. Spesielt ble dette et tema i intervjuet med Oslo kommune, som uttrykker et tydelig ønske om å bli trukket mer, og tidligere, med i utviklingen av løsninger.

3.2.2 En "solid dame", men sårbar for endringer

EVA er bygget opp gjennom mange år og blir i direktoratet omtalt som en «solid dame». Men det er krevende å gjennomføre endringer i systemet, som bygger på ulike typer teknologi og koding, og der deler av teknologien er utdatert. Dette gjør det utfordrende å vedlikeholde datasystemet. Å gjøre endringer i en del av EVA kan få uforutsette konsekvenser for andre deler av systemet.  

Det er en gjennomgående vurdering i organisasjonen at EVA har mye teknisk gjeld, at det er krevende å vedlikeholde, og at det har et stort behov for modernisering.  Flere beskriver tilstanden til EVA i relativt sterke ordelag, men understreker samtidig at sikkerheten er godt ivaretatt og at dette ikke er kritisk for gjennomføring av 2025-valget.

Sårbarheten ved å operere med et gammelt system ble illustrert ved valget i 2023 da det oppsto et problem i overføringen av valgdata fra Eva Admin til Valgresultat.no. Konsekvensen var at publisering av korrekt valgresultat ble forsinket. Problemet viste seg å ha oppstått på grunn av endringer som var gjort i andre deler av Eva Admin.  Med referanse til denne hendelsen ble det i årsrapporten for 2023 meldt fra om at det var behov for modernisering av EVA:

«EVA Admin er et komplekst system som gjør endringer krevende. Det vil være en prioritert oppgave at direktoratet tilnærmer seg en forenklet og modulær oppbygging i videre arbeid med utviklingen i valgsystemene.» (Årsrapport 2023).

I en slik situasjon blir grundig testing av systemet ekstra viktig. Dette ble påpekt i evalueringen fra Oslo Economics etter 2023-valget, og det er også noe som er høyt prioritert i Valgdirektoratet. Direktoratet forteller at de har videreutviklet bruk av prøvevalg som både er viktig for testing av systemet og for opplæring, men samtidig erkjenner de at konsekvensene av en liten endring ett sted i EVA kan være vanskelig å overskue og krevende å avdekke ved testing: «Det er vanskelig å få ytelsestestet endringer i fullskala. Vi hadde en tredjedel av kommunene inne i prøvevalg. Det gikk fint, men når alle kom på, feilet det».

3.2.3 Et kontinuerlig arbeid med endring og tilpasning

Ifølge Valgdirektoratet foregår det et kontinuerlig arbeid med endringer og tilpasninger i de ulike applikasjonene i EVA for å sikre at systemet er sikkert, brukervennlig og i samsvar med lov og regelverk.

Direktoratet samler systematisk inn kommunenes erfaringer med EVA for å gjøre nødvendige tilpasninger i samsvar med de behov som blir avdekket. Her er evalueringene som gjøres etter hvert valg og opplæringssamlinger en viktig kilde. Direktoratet legger også vekt på å avdekke sikkerhetsmessige sårbarheter og å utbedre disse, blant annet ved hjelp av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som gjør jevnlige inntrengingstester i systemene.

Siden etableringen har det vært satt i gang en rekke utviklingsprosjekter i EVA. Eksempler på dette er å forbedre skanningen av stemmesedler, forbedre den tekniske løsningen for listeforslag, ny modul for manntall som følge av nytt folkeregister, utvikling av en digital løsning for å gjennomføre rådgivende folkeavstemning og å forbedre brukervennligheten i møtebøkene i kommunene («Protokolleringsprosjektet»)³. Denne typen utviklingsarbeid er dels initiert fra direktoratet, dels etterspurt fra departementet, og dels er det nødvendige tilpasninger på grunn av endringer i lov og regelverk. Blant annet har det etter at Valgdirektoratet ble etablert blitt foretatt flere endringer i kommune- og fylkesstruktur som påvirker EVA. Og ikke minst innebærer ny valglov behov for store tilpasninger i EVA, ifølge direktoratet.

Flere informanter fra systemsiden i Valgdirektoratet etterlyser klare prioriteringer for dette utviklingsarbeidet i EVA. De beskriver en situasjon der det kommer mange nye oppgaver underveis som medfører at påbegynt utviklingsarbeid må legges til side. Selv om det er forståelse for behovet for omprioritering, beskrives dette av våre informanter som ad-hoc-styring og at det fører til lite effektiv ressursbruk.

3.2.4 Har strategisk plan - følger bare delvis opp

Behovet for modernisering av EVA ble første gang tatt opp i årsrapporten for 2020. Da ble det rapportert om at en ny strategi for EVA-porteføljen var ferdigstilt, og at den omfattet mål for utvikling på kort og lang sikt. Strategien pekte mot en modulbasert portefølje og viste til modulen for mottak av manntallet fra Skatteetaten som det første konkrete resultatet av moderniseringsplanen (Årsrapport 2020).

Strategien er en flerårig plan for utvikling av EVA under tre hovedområder: Et brukervennlig og trygt støttesystem, Åpen tilgang på valgdata og Korrekt valgprosess (Valgdirektoratet 2020). Enkelte av tiltakene i strategien er gjennomført eller er pågående, men tidslinjen er ikke blitt fulgt opp, og nye tiltak har kommet til.

Mellom 2020 og 2023 var ikke modernisering av EVA tema i årsrapportene, og både informanter fra departementet og direktoratet bekrefter at det heller ikke har vært noe sentralt tema i øvrig styrings- eller fagdialog.  På spørsmål om hva som skjedde med strategien for modernisering blir det vist til at nye behov for endringer og tilpasninger i EVA har tatt oppmerksomheten.

Behovet for modernisering har vært et sentralt tema for våre informanter i direktoratet. Flere av informantene er kjent med at det finnes en flerårig strategi, men opplever at den i praksis har liten betydning. Noen peker også på at det har vist seg mer krevende enn først antatt å gradvis modernisere og dele opp EVA i moduler. De mener at det bør gjøres et mer grunnleggende utredningsarbeid før man tar stilling til hvordan EVA skal moderniseres, blant annet for å få en mer robust arkitektur i bunnen.

3.3 Veiledning og opplæring av kommunene

I dette delkapittelet ser vi på hvordan Valgdirektoratet ivaretar veiledning og opplæring av kommunene. Evalueringene fra valggjennomføringen som Oslo Economics har foretatt etter hvert valg, er en sentral del av datagrunnlaget i denne delen.

Evalueringene konkluderer med at veiledning og opplæring av kommunene blir godt ivaretatt. Samlet sett gir Valgdirektoratet gode tjenester til kommunene. Oslo Economics løfter fram både det planlagte informasjonsarbeidet gjennom Valgmedarbeiderportalen, brukerstøtten gjennom Kontaktsenteret og opplæringstilbudet som spesielt gode tjenester.  Nedenfor kommer vi nærmere inn på kommunenes erfaringer med disse tjenestene.

3.3.1 Valgmedarbeiderportalen dekker valgansvarliges primære informasjonsbehov

Valgmedarbeiderportalen er Valgdirektoratets primære informasjonskanal til valgansvarlige, og portalen er det stedet valgansvarlige primært henvender seg når de søker informasjon (Oslo Economics 2024).

Oslo Economics konkluderer med at Valgmedarbeiderportalen setter de valgansvarlige i stand til å finne ut av de fleste sidene ved valggjennomføringen. Informasjonen dekker det kommunene har behov for, og innholdet oppfattes å være oppdatert og presist. Samtidig kan ikke portalen fullt ut erstatte kontaktene som knyttes på opplæringssamlinger og brukerstøtten. Valgansvarlige fremhever at brukerstøtten, eller tilgang til fagpersoner i direktoratet, ofte er avgjørende i tvilstilfeller der det trengs faglig diskusjon.

Som vi pekte på under gjennomgangen av EVA, er det også flere valgansvarlige som savner mer og tidligere informasjon om endringer som påvirker arbeidet med valggjennomføringen.  

3.3.2 Informasjon ved hendelser kommer for sent

Ved hendelser som påvirker valggjennomføring har Valgdirektoratet behov for å nå ut med informasjon til kommunene raskt. Dette kan gjelde enkeltkommuner, flere kommuner eller alle kommunene.

I intervjuer ga flere valgansvarlige uttrykk for at de er kritiske til at informasjon ved hendelser som påvirker valggjennomføringen kommer for sent (Oslo Economics 2023). Dette var tilfellet i forbindelse med en systemfeil ved publisering av valgresultater i 2023. Kommunene ble kontaktet av partier og medier og spurt om hva problemene skyldtes. Flere valgansvarlige viste til at de ikke fikk tilstrekkelig informasjon fra Valgdirektoratet ved dette og liknende tilfeller. De opplevde også at det ble fremstilt i mediene som at det var kommunene som hadde problemer, mens det egentlig var direktoratet som var ansvarlig. Dette mente de kunne ha vært unngått med raskere informasjon fra direktoratet til kommuner og ut til mediene.

Valgdirektoratet oppgir at de er godt kjent med behovet for en mer aktiv kanal for hendelsesstyrt informasjon, og at de, ved 2025-valget, vil etablere SMS som en kommunikasjonskanal til valgansvarlige i kommunene ved kritiske hendelser. 

3.3.3 Valgdirektoratets opplæring har høy kvalitet

Målgruppen for Valgdirektoratets opplæring er valgansvarlige i kommuner og fylkeskommuner. Erfarne valgansvarlige fremhever at ved etableringen av Valgdirektoratet ble opplæringen mye bedre enn tidligere: «Opprettelsen av Valgdirektoratet med opplærings-ansvar var et godt grep. Bra at det var en statlig aktør som fikk et mer overordnet ansvar».

Evalueringen av 2023-valget viser at tilfredsheten med opplæringstilbudet er høy, men også at tilfredsheten varierer mellom ulike brukergrupper - fordi behovene varierer.  Tilfredsheten er høyere blant kommuner enn fylkeskommuner. Dette understøttes av intervjuer, idet enkelte fylkeskommuner trekker fram at de savner spesifikk opplæring rettet mot dem som fylkeskommuner (Oslo Economics 2023).

Oslo Economics trekker videre fram at de har fått indikasjoner på at tilfredsheten med opplæringstilbudet varierer etter kommunestørrelse. Spørreundersøkelsen som de gjennomførte, avdekker likevel ikke store forskjeller etter kommunestørrelse, men de største og de minste kommunene framstår som minst tilfredse.

En utfordring for store kommuner, som ble trukket fram i et av våre intervjuer, er at opplæringsmateriell kommer sent. Dette skaper utfordringer med gjennomføring av opplæring av valgmedarbeidere. De største kommunene starter opplæring av valgmedarbeidere tidlig da de kan ha opp mot 1000 medarbeidere som skal ha opplæring.

Inn mot valget i 2023 innrettet Valgdirektoratet mer av opplæringstilbudet sitt mot mindre erfarne valgansvarlige. Oslo Economics vurderer dette som en positiv utvikling siden det er de som har mest behov for opplæring.

Valgdirektoratet har i 2023 hatt en kombinasjon av fysiske og digitale opplæringstilbud. For første gang holdt de også regionale samlinger. Ifølge Oslo Economics ble dette hilst velkommen av kommunene, både på grunn av økonomi og fordi det ble sett på som en god signaleffekt at direktoratet kommer til kommunene. Blant våre informanter var det imidlertid noen som var mer kritiske til regionale samlinger fordi de har mest behov for å møte andre kommuner som har sammenfallende behov på tvers av geografi.

Det er også et spørsmål om hvor langt Valgdirektoratet skal gå i å lage detaljerte prosessbeskrivelser. En del kommuner etterlyser mer detaljerte beskrivelser. Oslo Economics argumenterer imidlertid for at ønsker om mer inngående prosessbeskrivelser til en viss grad kan erstattes av formidling av tips for god valggjennomføring fra erfarne valgansvarlig til mindre erfarne.

Oslo Economics anbefaler derfor at Valgdirektoratet undersøker muligheten for økt involvering av større kommuner og fylkeskommuner i opplæringen. Fylkeskommuner, større kommuner og erfarne valgansvarlige besitter stor kompetanse på praktisk valg-gjennomføring. Denne kompetansen mener Oslo Economics det kan være nyttig for direktoratet å benytte seg av i opplæring av mindre erfarne valgansvarlige. Som et apropos til dette pekte en av våre informanter på muligheten til å bruke erfarne valgansvarlige i workshops og erfaringssamlinger om problemstillinger der det kan være usikkerhet hos mange.

3.3.4 Kontaktsenteret oppleves i hovedsak som nyttig

Direktoratets førstelinje i brukerstøtten er kontaktsenteret, som skal ivareta kommunenes behov for direkte råd og veiledning. Tidligere har brukerstøtten kun vært operativ fra januar til september i valgår. Fra høsten 2022 er det en kontinuerlig tjeneste basert på midlertidig og fast ansatte (i turnus), der bemanningen øker før valget.

Evalueringen fra Oslo Economics viser stor tilfredshet med kontaktsenteret. Både saksbehandlingstid, tilgjengelighet og kvalitet på saksbehandlingen får gjennomgående høy skår, men tilfredsheten er større hos små og mellomstore kommuner enn hos store kommuner.   Dette er ikke overraskende sett i lys av at små og store kommuner har ulike behov. Også på andre områder ser vi at denne typen kontaktsentre i størst grad svarer på behovene til brukere som har lite kompetanse internt (DFØ 2024c). Uavhengig av kommunestørrelse har tilfredsheten økt betydelig fra 2021 til 2023.

Grafen nedenfor (figur 3) viser respondentenes (238 kommuner) vurdering av påstanden «Alt i alt er kommunen fornøyd med kontaktsenteret» i henholdsvis 2021 og 2023 på en skala fra 1= Helt uenig til 6= Helt enig. Gjennomsnitt for alle kommuner er 4,6 (2021) og 5,3 (2023).

Respondentene er enige i påstanden om at brukerstøtten er betjent av medarbeidere som gjorde hva de kunne for å hjelpe. De er også stort sett enige i at svaret de fikk, ga en løsning på spørsmålet. Respondentene er samlet sett vesentlig mer enige enn uenige i at den første personen som svarte, forstod spørsmålet og kunne enten besvare det selv eller sende innsender videre til en person som kunne svare. Det samme gjelder for evnen til å gi presise svar på valgfaglige spørsmål og tekniske spørsmål. 

Oslo Economics påpeker også at det er svært få kommuner som gir negative tilbake-meldinger på brukerstøtten. De negative tilbakemeldingene som er gitt, er knyttet til at enkelte opplevde for lang svartid på valgdagen og valgnatten på spørsmål som krevde rask avklaring.  I tillegg er det noen som etterlyser mer praktisk rådgivning om valggjennomføringen.

Vurderingen fra Oslo Economics er at brukerstøtten fungerer godt, og at Valgdirektoratet har fulgt opp innspill til forbedringer etter valget i 2021 på en god måte.

3.4 Informasjon til velgere

En tredje hovedoppgave for Valgdirektoratet er informasjon til velgere. Alle velgere skal ha informasjon om hvor og hvordan man skal stemme, og direktoratet skal ha en særlig oppmerksomhet rettet mot befolkningsgrupper med lav valgdeltakelse.

Direktoratet har en rekke informasjonstiltak rettet mot alle velgere. En antakelse direktoratet gjør, er at allerede samfunnsinteresserte har forutsetningene for å ta til seg den generelle informasjonen eller oppsøke denne. Samtidig framholder de at de er opptatt av å prøve ut nye plattformer for å nå ulike velgergrupper. Eksempelvis vil de inn mot 2025-valget prøve ut Twitch for å nå unge menn, og kinoreklame for å nå velgere under 40 år. Nytt til 2025-valget er å tilby kommunene informasjonspakker som de kan gjenbruke i sitt kommunikasjonsarbeid.

Når det gjelder å ha særlig oppmerksomhet rettet mot befolkningsgrupper med lav valgdeltakelse, arbeider direktoratet systematisk med interessentanalyser for å tilpasse informasjonstiltakene til ulike grupper.

Direktoratet fremhever i den forbindelse betydningen av tilskuddsordningen som de forvalter. Den er rettet mot frivillige aktører for å nå velgere som har behov for særskilt tilrettelagt informasjon⁴. Basert på rapporteringen fra tilskuddsmottakerne har direktoratet grunn til å tro at tilskuddsordningen treffer godt, og den vurderes som et godt supplement til de generelle informasjonsvirkemidlene (Årsrapport 2023 s. 22).

Direktoratet har også ytterligere tiltak for å nå velgere med innvandrerbakgrunn, som for eksempel å sende brev til alle nye innvandrere som har fått stemmerett i løpet av de siste åtte årene, med praktisk informasjon om valget og en oppfordring til å bruke stemmeretten. Direktoratet tilbyr også en informasjonsbrosjyre om valg på ti ulike språk. Denne ligger tilgjengelig på nettsiden valg.no og til videreformidling hos kommuner og andre.  

Vi har i denne undersøkelsen ikke gjort egne undersøkelser av hvordan Valgdirektoratets tiltak treffer. Direktoratet har imidlertid selv etter hvert valg fått gjennomført en oppmerksomhetsmåling for å måle resultater av informasjonskampanjene (Ipsos 2023). Målingen for 2023 viste en økning i antall velgere som treffes av informasjonskampanjen, i første rekke på de digitale plattformene. I målingen for 2023 oppgir 93 prosent av de spurte at de har sett informasjon fra direktoratet. Dette er økning fra valget i 2021 da tilsvarende tall var 85 prosent. På bakgrunn av denne målingen er det imidlertid vanskelig å slutte hvilken betydning informasjonen direktoratet har for at folk faktisk benytter stemmeretten sin. Valgdirektoratet opererer i et landskap der det er mange forhold som påvirker valgdeltakelsen.

Direktoratet benytter seg av eksterne kommunikasjonstjenester for å få tilgang til kompetanse på design, utforming av budskap og innsikt i hvordan nå ulike målgrupper. Direktoratet vurderer at de med fordel kunne ha gjort mer av kampanjearbeidet selv, men at dette vil kreve både økt kapasitet og kompetanse, blant annet mer spisset kompetanse på kommunikasjonsplattformer og innholdsproduksjon.

3.5 Direktoratets faglige rolle

Ovenfor har vi redegjort for ulike sider ved Valgdirektoratets gjennomføringsrolle. Men direktorater har også en faglig rolle.

Den delen av den faglige rollen som gjelder rådgivning overfor departementet, kommer vi tilbake til i kap. 5 (om forholdet til departementet). Her omtales bare rollen som forvalter og formidler av kunnskap på eget fagområde. 

3.5.1 En lav faglig profil

Fra starten prioriterte Valgdirektoratet naturlig nok sin gjennomføringsrolle, dvs. å utvikle og styrke støttetilbudet til kommuner og fylkeskommuner som skal forberede og gjennomføre valg. Dette var jo den primære grunnen til å etablere et direktorat. 

I gjennomføringsrollen har direktoratet kontakt ut mot en rekke andre aktører, blant annet et fast samarbeid med Utenriksdepartementet om utenriksstemming og med Kartverket og Skatteetaten i forbindelse med utarbeidelse av valgmanntall. Det er et nært samarbeid med administrasjonen for Sametinget i forbindelse med gjennomføring av Sametingsvalget, samt en lang rekke arenaer og møtepunkter med kommuner og fylkeskommuner, som beskrevet tidligere i kapitlet.

Det er imidlertid fastsatt i instruksen at direktoratet også «skal ha en faglig rolle med hensyn til å forvalte og formidle kunnskap på sitt fagfelt.» (s.3). Videre heter det at «Det er viktig at Valgdirektoratet fanger opp signaler i samfunnet som angår direktoratet og bruker dette i kommunikasjonsarbeidet. Departementet forventer at Valgdirektoratet synliggjør sine resultater innenfor sitt politikkområde og at direktoratet har kontakt med departementet om saker som politisk ledelse kan være med å synliggjøre.» (KDD 2022, s.8).

I 2020 ble det gjort et framstøt for at direktoratet i større grad skulle ta en faglig rolle. Da fikk direktoratet i tildelingsbrevet i oppdrag å «utrede løsninger for enklere og bedre tilgjengelighet til data fra valggjennomføringen». Direktoratet tok i sin utredning utgangspunkt i tilgjengelige data i EVA og kartla forskjellige interessentgruppers behov og ønsker. På bakgrunn av dette ble det spesifisert et utvalg «datapakker» som direktoratet skulle gjøre tilgjengelig utad. Denne utredningen ble imidlertid ikke fulgt opp internt fordi nøkkelpersoner sluttet, og fordi det ble foretatt omprioriteringer. Men oppfølging av utredningen er heller ikke prioritert senere selv om kompetansesituasjonen er blitt bedre.

Per i dag er det slik at Valgdirektoratet formidler valgdata under selve valget, men etter hvert valg er det Statistisk sentralbyrå (SSB) som publiserer historiske valgdata og analyser på grunnlag av rapportering fra direktoratet.  En slik arbeidsdeling kan for så vidt sies å være i tråd med instruksen når denne konkretiserer den faglige rollen til å «sørge for publisering av data fra valggjennomføringen på valg.no» (s.8). Det dreier seg da om valglister, kjønnsfordeling, resultater fra opptelling og valgstyrenes protokoller. I tillegg er det lagt ut mer på valg.no om hva Valgdirektoratet gjør. Direktoratet er også, sammen med departementet, medlem av SSBs rådgivende utvalg. Tilsvarende gjelder et nordisk valgforum, der valgmyndighetene i alle nordiske land møtes for å utveksle erfaringer.

Flere av våre eksterne informanter framholder at Valgdirektoratet holder en lav faglig profil utad, og enkelte av dem etterlyser også at direktoratet generelt deltar mer i offentlig debatt på sitt område. Internt i direktoratet er det informanter som ser et potensial for en utvidet faglig rolle som også favner analyser av utviklingstrekk og utfordringer for valg-gjennomføring. De ser det slik at direktoratet har relevant kompetanse til dette, men i så fall vil det være hensiktsmessig å styrke relasjonen til forskningsmiljøer, i første rekke Institutt for samfunnsforskning (ISF).

Et trekk ved oppgavefordelingen på valgområdet som helhet synes å være at departementet fortsatt har en rolle som den primære faginstansen. Enkelte informanter er inne på dette når de vurderer at direktoratet holder en lav faglig profil.  Informanter i direktoratet framholder at så lenge KDD inntar rollen som den primære faginstansen, vil dette i noen grad redusere direktoratets rom for å se muligheter og ta faglige initiativ.

Informanter i departementet oppgir at de i en rekke sammenhenger ser at det er nyttig å ha med direktoratet for å belyse de praktiske sidene av valggjennomføringen, og at departementet involverer direktoratet i alle relevante arbeidsgrupper, i tillegg til at direktoratet bidrar i internasjonale erfaringsutvekslinger m.m.  Informanter i direktoratet bekrefter at de har vært trukket inn i en del sammenhenger, bl.a. arbeidsgruppe mot uønsket valgpåvirkning, brukerforum for tilgjengelighet mv. Men samtidig hevder direktoratet at det har vært noe tilfeldig om de har fått vite om møtepunkter og arbeidsgrupper i regi av departementet. Dette har imidlertid blitt noe bedre det siste året.

Fotnoter

³Møtebøkene speiler kommunenes og fylkeskommunenes gjennomføring av valg og er en dokumentasjon på blant hvilken opptellingsmåte som er valgt, resultater fra opptellingene og selve valgresultatet. Møtebøkene utgjør på denne måten en dokumentasjon for gjennomført valg, og dokumentasjonen bidrar til å bekrefte en korrekt og sikker valggjennomføring (Årsrapport 2022).

⁴I forbindelse med valget i 2023 ble det delt ut tilskudd for cirka 5,7 millioner kroner. Ca 1,8 millioner gikk til informasjonstiltak rettet mot velgere med innvandrerbakgrunn. 1,7 millioner ble tildelt tiltak for unge velgere, og 1,2 millioner ble tildelt aktører med informasjon rettet mot grupper med særskilte behov.