2.1 Direktorater har to roller

Det foreligger ingen offisiell definisjon om hva som kan kalles et direktorat. Betegnelsen direktorat har vært vanlig å bruke om sentraladministrative organer med myndighetsoppgaver, som har hele landet som virkefelt, og som er direkte underlagt et eller flere departementers instruksjonsmyndighet.  I 2023 hadde vi 71 direktorater i Norge, og disse spenner over et vidt felt av oppgaver og funksjoner (DFØ 2024).

Et fellestrekk ved direktorater er at de beveger seg i grenselandet mellom fag og politikk. Dette kan være en krevende grensegang, blant annet beskrevet slik i Graver-kommisjonens granskning av Utlendingsdirektoratet (NOU 2006:14):

«Direktoratenes rolle er todelt: De utøver myndighet, samtidig som de er rådgivende overfor departementet. Direktoratene er politisk styrt, men de er ikke politiske. De skal primært ivareta faglige hensyn i oppgaveutførelsen, men de må ha en politisk forståelse.»

I denne gjennomgangen av Valgdirektoratet tar vi utgangspunkt i den samme operasjonaliseringen av direktoratsrollen som Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) la til grunn i en undersøkelse fra 2013 (Difi 2013). Her er direktoratene omtalt med to hovedroller:

• Gjennomføringsrollen, som innebærer å gjennomføre vedtatt politikk gjennom myndighetsutøvelse og tjenesteyting
• Den faglige rollen, som innebærer å innhente, bearbeide, utvikle og formidle kunnskap om eget fagområde, dels som faglig rådgiver for departementet og dels som kompetanseorgan utad mot sektoren og allmennheten.

2.2 Organiseringen av valgadministrasjonen

Gjennomføring av frie, hemmelige og tillitsskapende valg er helt grunnleggende for vårt demokrati. Alle som har stemmerett, skal ha lik rett til å delta i valget. Valget skal gjennomføres på en effektiv og oversiktlig måte i tråd med regelverket, og valget må også sikres mot uønskede hendelser. Gjennomføring av frie valg er definert som en grunnleggende nasjonal funksjon (GNF) etter sikkerhetsloven.

Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikter som tilsvarer de tidligere 19 fylkene slik de var inndelt inntil 2020. Ved kommune- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør en valgkrets.  

Valgperioden er 4 år for alle valg. Valg av kommunestyrer og fylkesting avvikles samtidig og holdes midtveis i stortingsperioden.

2.2.1 Ansvaret er fordelt mellom nasjonale og kommunale valgmyndigheter

Ansvar og oppgaver er fordelt mellom alle tre forvaltningsnivåer, men det er kommunene som har de fleste oppgavene med forberedelse og gjennomføring av valg.

Kommunen

Kommunen er ansvarlig for gjennomføring av alle valg. I hver kommune skal det velges et valgstyre med ansvar for forberedelse og gjennomføring av valget. Kommunen bestemmer åpningstidene til valglokaler og valgsteder. Kommunen får tilgang til verktøy og støtte fra Valgdirektoratet, men er selv ansvarlig for at valget gjennomføres på en korrekt måte. Mange av valgstyrets oppgaver blir gjerne delegert til administrativt ansatte som dermed i praksis blir de valgansvarlige i kommunen og naturlige kontaktpunkter for Valgdirektoratet.

Ved kommunestyrevalg har valgstyret ansvar for godkjenning av listeforslag.  Kommunestyret godkjenner valgoppgjøret for kommunestyrevalg.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har oppgaver knyttet til godkjenning av listeforslag og opptelling av stemmer ved fylkestingsvalg og stortingsvalg. Fylkestinget skal velge et distriktsvalgstyre som har ansvaret for disse oppgavene ved stortingsvalg, og velge et fylkesvalgstyre ved fylkestingsvalg. Det er fylkestinget som godkjenner valgoppgjøret for fylkestingsvalg.

Staten

Kommunal- og distriktsdepartementet er Norges nasjonale valgmyndighet. Departementet har det overordnede ansvaret for gjennomføring av valg og er kontaktpunkt både nasjonalt og internasjonalt i saker som handler om valg. Departementet forvalter regelverket, er faglig premissleverandør på valgområdet, og har også ansvar for å tilrettelegge for valgobservasjon og for å akkreditere internasjonale valgobservatører. Departementet har det overordnede ansvaret for arbeid knyttet til sikkerhet og beredskap ved valget og samarbeider om dette med Valgdirektoratet. Siden 2019 har departementet ledet en tverrdepartemental arbeidsgruppe som jobber med å styrke motstandsdyktigheten mot påvirkning ved valg (Prop. 45L (2022-2023).

Valgdirektoratet har som hovedoppgave å bistå kommuner og fylkeskommuner i å forberede og gjennomføre valg. Direktoratets oppgaver kan overordnet deles inn i fire: forvaltning og drift av det elektroniske valggjennomføringssystemet EVA, opplæring og veiledning av kommuner, informasjon til velgere, samt tilbud om valgmateriell og utstyr til kommunene. Utover denne operative rollen knyttet til valgforberedelse og valggjennomføring skal direktoratet ha utredningskapasitet til å kunne bidra til regelverksutvikling og å ha en faglig rolle til å forvalte og formidle kunnskap på sitt felt. Dette ifølge hovedinstruksen for Valgdirektoratet (KDD 2022).

Riksvalgstyret behandler klager ved stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Riksvalgstyret er oppnevnt av Stortinget for fire år av gangen og består av fem medlemmer hvorav tre medlemmer må være dommere. Riksvalgstyrets behandling av klager skal tilfredsstille krav til juridisk prøving av valgklager av et uavhengig organ.

2.2.2 Nærmere om Valgdirektoratets ansvar og oppgaver

Valgdirektoratet har det operative ansvaret på statlig nivå for forberedelse og gjennomføring av valg til Stortinget, fylkesting, kommunestyrer og direkte valg til kommunedelsutvalg. Direktoratet skal videre bistå Sametinget i forberedelsen og gjennomføringen av sametingsvalg, samt bistå Longyearbyen lokalstyre med avvikling av lokalstyrevalg. Direktoratet tillegges også oppgaver knyttet til eventuelle omvalg og folkeavstemninger.

Valgdirektoratet har ansvar for at kommuner og fylkeskommuner har tilgang til de nødvendige verktøy for å gjennomføre valget og skal sørge for at kommunene og fylkeskommunene får opplæring og veiledning både i bruken av systemer og i regler og rutiner for hvordan valget skal gjennomføres.

Valgdirektoratet har tre hovedmål:

• Korrekt og sikker valggjennomføring med tillit i befolkningen
• Velgerne har nødvendig informasjon om valg
• God tilgjengelighet ved valg

Direktoratets oppgaver kan deles inn i følgende hovedtyper²:

1 Forvaltning av det elektroniske valgadministrative systemet EVA

Valgdirektoratet utvikler, drifter og forvalter det elektroniske valgadministrative systemet EVA. Denne løsningen skal alle kommuner og fylkeskommuner benytte når de gjennomfører valg. Løsningen består av flere deler, blant annet opprettes valgmanntallet i EVA, partier og kandidater registreres i løsningen, og registrering og opptelling av stemmer skjer også i dette systemet. Det er en egen løsning for skanning av stemmesedler, samt en løsning for resultatrapportering både til mediene og til befolkningen.

Systemet ble fra starten delt i disse tre applikasjonene:

• EVA Admin: Dette er hovedapplikasjonen. Her registreres valgdistrikter, listeforslag og manntall, samt stemmegivninger og opptellinger
• EVA Skanning: Brukes til maskinell opptelling av stemmer
• EVA Resultat: Her utarbeides valgresultat basert på data fra EVA Admin. Resultatene vises på Valgdirektoratets nettside valgresultat.no og blir gitt til mediene.

Disse applikasjonene er over tid videreutviklet og delt inn i flere moduler, se kap.3.

2 Opplæring og veiledning av kommuner

Valgdirektoratet har et ansvar for opplæring og veiledning av valgansvarlige i kommunene og bistår også med opplæring for øvrige valgmedarbeidere. Dette står sentralt for å gjøre kommunene best mulig i stand til å møte velgerne på en god måte og for å organisere valggjennomføringen trygt og effektivt.

Direktoratets opplærings- og veiledningstilbud omfatter følgende:

• Digitale og fysiske samlinger (valgkonferanser)
• Utvidet opplæringstilbud til mindre erfarne valgansvarlige og til valgansvarlige i de største kommunene
• Valgmedarbeiderportal
• Veiledningsfilmer, e-læringskurs og øvrig veiledningsmateriell
• Fagdager med vekt på maskinell opptelling av stemmer
• Prøvevalg
• Brukerstøtte ved Kontaktsenteret

Valgmedarbeiderportalen er et nettsted hvor direktoratet kan samle, lagre og presentere alt om hvordan valget skal gjennomføres. Dernest er portalen en inngangsport til andre relevante kanaler, så som valgadministrasjonssystemet EVA, brukerveiledningen til EVA, brukerstøtten og valgrutinene. Endelig er portalen også stedet der dagsaktuell informasjon med betydning for gjennomføringen av valget publiseres fortløpende (Oslo Economics 2024).

Kommuner og fylkeskommuner som har behov for raskt svar, kan henvende seg til Kontaktsenteret, som er direktoratets førstelinje i brukerstøtten. Kontaktsenteret skal kunne gi svar som allerede er publisert eller som er kvalitetssikrede standardsvar. Andrelinje i brukerstøtten er delt mellom Avdeling Fag og Avdeling System i Valgdirektoratet, der Fag besvarer spørsmål om regelverk og valggjennomføring, og System besvarer spørsmål knyttet til EVA.

3 Informasjon til velgerne

Alle velgere skal ha informasjon om hvor og hvordan man skal stemme, og direktoratet skal ha en særlig oppmerksomhet rettet mot grupper med lav valgdeltakelse. Dette er direktoratets tiltak på dette området (jf. årsrapporten for 2023):

• Valg.no og tilhørende nettsider er direktoratets sentrale kanal for å gi informasjon om valg og valggjennomføring. Valg.no lenker videre til Valglokaler.no som gir velgerne informasjon om hvor og når man kan forhåndsstemme og på valgdagen. Valg.no lenker også til Valgresultat.no som fortløpende publiserer valgresultater valgnatta.
• Informasjonstiltak retter seg mot spesielle velgergrupper. Før hvert valg gjennomføres det informasjonskampanjer som består av digitale annonser og informasjonsplakater.
• Direktoratet forvalter en tilskuddsordning som gir tilskudd til organisasjoner eller frivillige aktører for å nå velgere som har behov for særskilt tilrettelagt informasjon.
• Direktoratet sender SMS-varsel til alle innbyggere med påminnelse om valget. De sender også informasjon til velgerne om stemmerett via digital postkasse. I tillegg sender de ut egne brev til innvandrere som har stemmerett i Norge.  

4 Valgmateriell og valgutstyr

Valgmateriell er stemmesedler, konvolutter og annet materiell som benyttes under stemmegivingen. Valgdirektoratet tilbyr kommunene å bestille plakater og annet valgmateriell som de kan benytte i valglokalene sine for å informere velgerne om valget og når og hvordan velgerne kan stemme. Materiellet er med på å gi velgerne entydig informasjon ved at alle kommuner benytter samme design på sin kommunikasjon.

Valgdirektoratet inngår rammeavtaler om trykking av stemmesedler som fylkeskommuner og kommuner kan gjøre avrop på. Direktoratet inngår også rammeavtaler for utstyr som valgavlukker, valgurner, skilting med videre. Videre sørger direktoratet for at velgerne kan stemme utenriks ved at materiell og veiledning sendes til utenriksstasjoner.

Fotnoter

²Beskrivelsen er ikke uttømmende. Valgdirektoratet har også oppgaver knyttet til fastsetting av protokoll, utarbeidelse av manntall og beregning av utjevningsmandater. Direktoratet har også driftsansvaret for MinSak.