6.1.     I de deskriptive dataene

For litt under halvparten av de statlige tjenestene er det ingen signifikant forskjell i tilfredshet mellom innbyggerne i de største og minste kommunene i 2021. Det gjelder for Forsvaret, Tolletaten, NAV, Barne-, ungdoms- og familieetaten, universiteter og høyskoler, museer og Vegvesenet. Vi kan altså ikke si at det er faktiske forskjeller mellom vurderingene fra innbyggerne i de største og de minste kommunene.

For politiet, Skatteetaten, sykehus, Mattilsynet, Lånekassen og offentlige teatre vurderer imidlertid innbyggerne i de største kommunene tjenestene mer positivt. Disse forskjellene er signifikante. Altså er det ingen av de statlige tjenestene der de minste kommunene er mer tilfredse.

Ser vi på forskjellene i tilfredshet mellom innbyggerne i kommuner med ulik grad av sentralitet, er tendensen fortsatt at innbyggere i de mest sentrale kommunene er mer tilfredse. Dette gjelder for politiet, Skatteetaten, sykehus, Mattilsynet, Lånekassen, teatre og Vegvesenet.

Forskjellene i innbyggernes vurderinger av forsvaret, tolletaten, NAV, Barne-, ungdoms- og familieetaten, universiteter og høyskoler og offentlige museer er ikke signifikante.

Tabellen viser gjennomsnittet for hver enkelt virksomhet per kommunestørrelse. Kolonnene til høyre viser differansen i gjennomsnittet mellom de største kommunene (1), og de minste kommunene (2-4). Tall i fet skrift med stjerne bak indikerer signifikante forskjeller. Rødgraderte ruter betyr at gjennomsnittet er lavere enn for kommunestørrelse 1, mens grønngraderte ruter betyr at gjennomsnittet er høyere.

Tabellen viser gjennomsnittet for hver enkelt virksomhet per sentralitetsnivå. Kolonnene til høyre viser differansen i gjennomsnittet mellom de mest sentrale kommunene (1), og de mindre sentrale kommunene (2-6). Tall i fet skrift med stjerne bak indikerer signifikante forskjeller.

6.2.     I regresjonsmodellene

Regresjonsmodeller for de statlige tjenestene bekrefter i stor grad det samme mønsteret som vises i de deskriptive tallene. Modellene viser oss at det er variasjon på tvers av de ulike tjenestene, altså at sentralitet og kommunestørrelse kan forklare høyere eller lavere tilfredshet for en del tjenester, men ikke alle.

Tabell 5 illustrerer hovedpoengene fra regresjonsmodellene for hver statlig tjeneste og viser tilfredsheten i de minste og minst sentrale kommunene, sammenlignet med de største og mest sentrale. «Lavere tilfredshet» viser at modellen sier at innbyggere i de minste og minst sentrale kommunene er mindre tilfredse. «Høyere tilfredshet» viser at innbyggere i de minste og minst sentrale kommunene er mer tilfredse. «Usikkert» viser at det er få eller ingen signifikante sammenhenger. «Uklart» viser litt motstridende sammenhenger i samme modell, og er med for å vise at det er signifikante effekter, men det er ulike effekter på ulike nivå (eks. positiv på kommunestørrelse 3, og negative for kommunestørrelse 4.

Tabell 5: «Høyere tilfredshet» betyr at kommuner på sentralitetsnivå 6 og kommuner med under 5 000 innbyggere er mer tilfreds enn kommuner på sentralitetsnivå 1 og kommuner med over 110 000 innbyggere. «Lavere tilfredshet» betyr at kommuner på sentralitetsnivå 6 og kommuner med under 5 000 innbyggere er mindre tilfreds enn kommuner på sentralitetsnivå 1 og kommuner med over 110 000 innbyggere

Regresjonsmodellene viser at det er en reell forskjell mellom innbyggerne i de største og minste kommunene, der innbyggere i de største kommunene er mer tilfreds med de fleste statlige tjenestene. For NAV og Bufetat er det ulike funn i modellene for 2021 og modellene som inkluderer alle år. For Tollvesenet og Forsvaret er det ikke samme mønster når man ser på sentralitet og kommunestørrelse.  

Det er verdt å merke seg at effekten av bosted i nær samtlige modeller er veldig små. Om innbyggerne har brukererfaring eller om de er tilfredse med tilværelsen, er langt viktigere for å forklare tilfredshet med statlige tjenester.