Her kan du lese om datagrunnlaget og metoden som er brukt.
3.1. Innbyggerundersøkelsen
Innbyggerundersøkelsen gjennomføres av DFØ annethvert år, og ble for første gang gjennomført i 2010. I 2021 ble den gjennomført for sjette gang, og om lag 9 900 innbyggere svarte. Siden 2010 har mer enn 60 000 innbyggere svart på undersøkelsen. Innbyggerundersøkelsen er en måling av hvordan innbyggerne i Norge vurderer offentlige tjenester, tillit til politikere, samt vurdering og tillit til forvaltningen og myndighetene som helhet. Utover dette måler undersøkelsen også blant annet hvor tilfredse innbyggerne er med sin tilværelse, og hvordan de opplever at det er å bo i Norge og i kommunen sin.
Analysene i denne temarapporten baserer seg altså på individdata som vi har kategorisert etter størrelsen og sentraliteten til kommunen innbyggerne bor i. For å forstå mer av hvordan ulike innbyggere vurderer tjenestene, ser vi også på ulike kjennetegn ved innbyggerne som kjønn, alder og utdanning, eller om de har hatt erfaring med tjenester og om de er tilfredse med livet sitt.
Les mer om innbyggerundersøkelsen her.
3.2. Statlige og kommunale tjenester
I innbyggerundersøkelsen svarer innbyggerne på hvordan de vurderer en rekke offentlige tjenester. Noen innbyggere får svare på hva de mener om utvalgte statlige tjenester, mens andre får svare på hva de mener om utvalgte fylkeskommunale og kommunale tjenester. For enkelhets skyld omtaler vi den siste kategorien som «kommunale tjenester» i denne temarapporten, selv om enkelte av dem egentlig er fylkeskommunale.
3.3. Kommunestørrelse og sentralitet
Kommunene i vårt datamateriale er delt inn i fire kategorier. Kommuner i kategori 1 er de største kommunene, med over 110 000 innbyggere. Deretter følger kategori 2 med 20 001 til 109 000 innbyggere, kategori 3 med 5 001 til 20 000 innbyggere, og til slutt kategori 4 med under 5 000 innbyggere. Denne inndelingen samsvarer med den SSB bruker.
I tillegg til å se på kommunestørrelse alene, ser vi på SSBs sentralitetsindeks. Denne indeksen fordeler kommunene i Norge etter sentralitet, basert på blant annet tilgang til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Kategoriene går fra 1 til 6, hvor sentralitetsnivå 1 er de mest sentrale kommunene. Dette står det mer om på SSB sine nettsider.
Når vi kommenterer forskjellen mellom de minste eller minst sentrale kommunene og de største eller mest sentrale kommunene, sammenligner vi oftest to ytterpunkter, for eksempel gjennomsnittet for sentralitetsnivå 1 og sentralitetsnivå 6. Det er ofte ikke like tydelige forskjeller mellom alle de ulike kategoriene, for eksempel mellom sentralitetsnivå 2 og 3, selv om det også hender.
3.4. Representativitet og usikkerhet
I utvalget som helhet er representativiteten tilnærmet lik innbyggerne i Norge, men vi har ikke gjort en nøye vurdering av representativiteten på lavere nivå. Det vil si at vi ikke kjenner til hvor representative svarene i kategorier av kommunestørrelse eller sentralitetsklasser er. Å bryte opp utvalget i sentralitetsklasser eller kommunestørrelser kan dermed gjøre at gjennomsnittene blir påvirket av tilfeldigheter. For eksempel kan sammensetningen av innbyggere som har svart avvike fra den faktiske sammenhengen i kommunen.
Når det er sagt, så vil vi argumentere for at alle gruppene fremdeles er tilstrekkelig store til at de gir en god indikasjon på tilfredsheten i kommunestørrelsen eller sentralitetsnivået, også i små eller lite sentrale kommuner hvor det er få observasjoner. Datamaterialet er derimot ikke egnet for å si noe om innbyggernes tilfredshet i de enkelte kommuner.
For å formidle usikkerheten, og justere for at innbyggerne som svarer ikke nødvendigvis er representative for den kommunestørrelsen eller sentralitetsklassen de representerer, vekter vi gjennomsnittene og inkluderer konfidensintervall. Gjennomsnittene er vektet på innbyggernes kjønn, alder og utdanning for å justere for eventuelle skjevheter i utvalget.
Konfidensintervallet formidler spennet hvor vi forventer, basert på statistisk teori, at gjennomsnittet i gruppen faktisk befinner seg. Konfidensintervallet viser øvre og nedre feilmargin, regnet ut med 95 prosents signifikansnivå.
Dette betyr at om vi sammenligner gjennomsnittlig tilfredshet i kommunestørrelse 2 med kommunestørrelse 3, så kan vi med stor statistisk sikkerhet si at gjennomsnittene faktisk er ulike dersom konfidensintervallene ikke overlapper. For de minste og minst sentrale kommunene er det færre innbyggere i vårt utvalg, og vi får dermed som regel større konfidensintervall.
Den samme ideen ligger til grunn når vi lager regresjonsmodeller. Modellene tar høyde for at det er færre personer i noen grupper og lager større konfidensintervall. Regresjoner sjekker også for om det er andre forhold som kan forklare sammenhengen mellom kommunestørrelse og tilfredshet.
Ved å regne ut konfidensintervall ved våre gjennomsnitt og i regresjonene, belyser vi dermed når vi ikke kan si noe sikkert, og når vi med stor grad av sikkerhet kan si om gjennomsnittene og sammenhengene også gjelder utover de vi har spurt.
3.5. Regresjonsmodellenes forklaringskraft
Når man lager regresjonsmodeller, får man også et estimat på hvor mye modellen forklarer. R2, eller forklart varians, sier hvor mye variablene vi inkluderer i modellen forklarer variansen, eller spredningen i avhengig variabel. I vårt tilfelle er avhengig variabel tilfredshet med statlige og kommunale tjenester. Tallet varierer fra 0 til 1, og jo høyere tall jo mer klarer modellen vår å «fange opp».
I modellene som kun inkluderer bosted som uavhengig variabel forklarer modellene tilnærmet lik 0. Det betyr at bosted alene, enten det er kommunestørrelse eller sentralitetsnivå, forklarer svært lite av innbyggernes tilfredshet med offentlige tjenester. Samtidig finner vi ofte en signifikant sammenheng mellom bosted og tilfredshet med offentlige tjenester.
Altså har bosted noe å si, ettersom sammenhengen er signifikant, men andre variabler må også med i regnestykket for å virkelig forstå hva som driver tilfredshet med offentlige tjenester. For eksempel finner vi at brukererfaring er en viktig forklaring, hvor innbyggerne som har brukt tjenesten de siste 12 månedene ofte er mer tilfredse. Samtidig er sannsynligvis også andre variabler som vi ikke har inkludert avgjørende for å forstå innbyggernes tilfredshet.