Vi har undersøkt om vi finner sammenheng mellom kommunestørrelse og sentralitet og innbyggernes tilfredshet med offentlige tjenester både deskriptivt og med regresjoner.
I de deskriptive analysene forholder vi oss oftest til 2021-tallene, selv om vi også har sett om det har skjedd en utvikling over tid. I regresjonene gjør vi det samme, men i modellene der vi inkluderer alle årgangene forteller resultatene oss heller hvilke trender som holder på tvers av årene.
Vi har undersøkt om vi finner sammenheng mellom kommunestørrelse og sentralitet og innbyggernes tilfredshet med offentlige tjenester både deskriptivt og med regresjoner. I de deskriptive analysene forholder vi oss oftest til 2021-tallene, selv om vi også har sett om det har skjedd en utvikling over tid. I regresjonene gjør vi det samme, men i modellene der vi inkluderer alle årgangene forteller resultatene oss heller hvilke trender som holder på tvers av årene.
Mønsteret vi oftest ser i de deskriptive dataene er at vi ikke kan si med sikkerhet at det er en reell forskjell i tilfredshet mellom innbyggerne i de ulike kommunestørrelsene i 2021. Når det er sagt, ser vi at der det er forskjeller er det i hovedsak at innbyggerne i de største og mest sentrale kommunene er mer tilfredse med statlige og kommunale tjenester enn innbyggerne i de minste og minst sentrale kommunene. Sykehjem og helse- og omsorgstjenester i hjemmet utgjør to unntak, hvor innbyggerne i de minste og minst sentrale kommunene er mest tilfredse.
Trenden er tydeligst når vi ser på spørsmålene om statlige og kommunale tjenester alt i alt, men også ofte når vi ser på enkelttjenester. Resultatene viser at innbyggerne i de største og mest sentrale kommunene er mest tilfredse med fastlege, brannvesen, kollektivtransport, folkebibliotek, politi, Skatteetaten, sykehusene, Mattilsynet, Lånekassen og offentlige teatre. Bildet nyanseres av at de minste kommunene er mest tilfredse med to kommunale tjenester; sykehjem og helse- og omsorgstjenester i hjemmet. For de resterende enkelttjenestene er det ingen signifikante forskjeller, som betyr at eventuelle forskjeller i gjennomsnitt kan skyldes tilfeldigheter.
For å se nærmere på hva andre variabler betyr for tilfredshet med offentlige tjenester, kjørte vi regresjonsmodeller med blant annet variablene kjønn, alder og utdanning, i tillegg til bosted. Når vi gjør dette ser vi at trendene i de deskriptive tallene i stor grad består. Regresjonene er langt tydeligere på at innbyggerne i de største og mest sentrale kommunene er mer tilfredse med statlige og kommunale tjenester alt i alt enn innbyggerne i de minste og minst sentrale kommunene.
Ved å kjøre regresjoner på hver enkelttjeneste finner vi stort sett bekreftelser for det samme som vi har beskrevet over. Regresjonene viser at i tillegg til sykehjem og helse- og omsorgstjenester i hjemmet, er innbyggerne i de minste og minst sentrale kommunene mer tilfredse med plan- og bygningskontoret. Det er for de statlige enkelttjenestene vi ser tydeligst at innbyggerne i de største og mest sentrale kommunene er mest tilfredse.
Ved å kjøre regresjoner der vi kun inkluderer bosted som uavhengig variabel, finner vi at bosted alene forklarer svært lite av variansen i tilfredshet. Det er altså tydelig at andre forklaringsforhold, som for eksempel brukererfaring og tilfredshet med tilværelsen, forklarer langt mer. Med brukererfaring mener vi om innbyggeren har benyttet seg av tjenesten de siste 12 månedene eller ikke.
Andre kjennetegn ved kommuner kan også tenkes å ha betydning for tilfredsheten. En mer omfattende analyse med et bredere datagrunnlag vil kunne gi et mer fullstendig bilde. I en slik analyse kunne man eksempelvis sett på kvalitetsindikatorer hos tjenestene eller annen informasjon om kommuner som for eksempel inntekter.