Tall fra innbyggerundersøkelsen 2021 viser at innbyggere i de største kommunene er mer fornøyde med kvaliteten på statlige tjenester alt i alt, sammenlignet med innbyggere i de minste kommunene. Det samme mønsteret kommer til uttrykk i spørsmålet om kvaliteten på kommunale tjenester alt i alt. I 2021 er forskjellen mellom innbyggerne i de største og minste kommunene signifikant. Tendensen i 2021 er enda tydeligere når vi ser på innbyggernes vurderinger etter sentralitetsnivået på kommunen de bor i.

Tallene fra 2010 til 2019 viser samme tendens som tallene fra 2021, men er ikke alltid signifikant. Det betyr at forskjellen i tilfredshet i denne perioden kan skyldes tilfeldigheter, for eksempel forårsaket av kjennetegn ved de som har svart på undersøkelsen.

Fordi vi ønsker å kontrollere for eventuelle skjevheter i utvalget vårt, har vi valgt å kjøre regresjoner hvor vi også inkluderer kontrollvariabler. På denne måten kan vi undersøke om forskjellene mellom innbyggerne i små og store kommuner egentlig kan forklares av noe annet. For eksempel fordeling av kjønn, alder, utdanningsnivå, brukererfaring, eller hvor tilfreds innbyggerne er med tilværelsen.

Regresjonene viser først og fremst at både kommunestørrelse og sentralitetsnivå alene forklarer lite av tilfredshet med statlige og kommunale tjenester alt i alt, selv om vi ofte finner en reell sammenheng. Å inkludere variabler som kjønn, alder, utdanning og brukererfaring i modellene øker forklaringskraften. Trolig er også andre faktorer vi ikke har kontrollert for i disse analysene viktige å inkludere for å forklare innbyggernes tilfredshet. Det gjelder for eksempel andre kjennetegn ved kommunene utover størrelse eller sentralitet.

Denne hypotesen styrkes av at regresjonene viser at innbyggerne i de minste og minst sentrale kommunene er mindre tilfreds med statlige og kommunale tjenester alt i alt sammenlignet med innbyggerne i de største og mest sentrale kommunene, også når vi kontrollerer for kjønn, alder, utdanning og brukererfaring.

Når vi kontrollerer for årstall, og dermed altså for kjennetegn ved spesielle forskjeller mellom årene svarene er gitt, ser vi fortsatt det samme mønsteret. Det indikerer at trenden varer over alle årene i vårt datamateriale.