Søk

Med ny utredningsinstruks fra regjeringen, har DFØ lansert ny veiledning om
hvordan man kan følge opp utredningskravene i praksis. Instruksen gir stort handlingsrom til å bruke ulike metoder og godt skjønn. Dette er ett av flere viktige budskap i den nye veilederen.

På kurs og innlegg vi holder om utredningsinstruksen og samfunnsøkonomisk analyse, er det en ting som mange lurer på: «Finnes det noen eksempler på gode utredninger?»

Når vi utreder statlige tiltak, handler mye om å forsøke å forutse fremtiden. Vi skal gi kvalifiserte vurderinger av hva som vil skje fremover dersom vi gjennomfører tiltak, og dersom vi ikke gjennomfører tiltak.

Hva kjennetegner et vellykket utredningsarbeid? Det er mange som er usikre på hvilke tiltak som skal utredes, og mye tyder på at flere kan få bedre rutiner for hvordan de jobber med utredninger. En smart organisering av dette arbeidet er en god investering for enhver virksomhet.

Den nye regjeringen har utmerket seg ved å legge opp til rekordmange utredninger i Hurdalsplattformen. Dette kan bli en ny vår for systematisk kunnskapsoppsummering, altså oversikter over den beste, tilgjengelige kunnskapen i verden på et spesifikt tema.

Forvaltningen lever i krysspress mellom fag og politikk, og om man ikke holder tunga rett i munnen, kan pressede situasjoner bli enda vanskeligere. Men det finnes heldigvis retningslinjer som skal gjøre det enklere for både statsråder og fagfolk å kjenne til sine roller og plikter.

Formålet med utredningsinstruksen er å fremskaffe et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Men instruksen åpner opp for å legge til grunn for mindre grundige utredninger og forenkle høringsprosessen når vi står ovenfor akutte situasjoner.

DFØs nylige rapport om kvaliteten på utredninger av statlige tiltak viser at det er betydelige utfordringer ved utredninger av statlige tiltak. Det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen. Den største svakheten knytter seg til kravet om å utrede flere alternative tiltak: I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

Flere og flere journalister får øynene opp for utredningsinstruksen. I forrige uke ble Trine Eilertsen tildelt prisen for Årets meningsbærer blant annet for sitt engasjement for nettopp utredningsinstruksen, og pressen har nylig vært på seminar hos oss for å lære om den.

En betydelig del av norsk lovgivning er basert på EU/EØS-regler som vedtas i EU. Skal Norge bruke ressurser på å utrede tiltak som vi selv ikke foreslår og som utvikles og besluttes i EU?