Hvordan gjøre bedre vurderinger av hva som vil skje i fremtiden
Når vi utreder statlige tiltak, handler mye om å forsøke å forutse fremtiden. Vi skal gi kvalifiserte vurderinger av hva som vil skje fremover dersom vi gjennomfører tiltak, og dersom vi ikke gjennomfører tiltak.
Disse vurderingene baserer vi gjerne på informasjon vi har fra fortiden, ved at observerte trender blir forlenget inn i fremtiden. Men det er langt fra alltid sikkert at utviklingen hittil vil fortsette fremover. Hvordan kan vi si noe kvalifisert om hvordan fremtiden kan se ut dersom det er liten grunn til å tro at fremtiden ligner på fortiden – og man forventer trendbrudd?
Da kan skjønnsmessige betraktninger om den videre utviklingen gi verdifulle bidrag – og her kan fremsynmetoder være til hjelp. Fremsynsmetoder er nettopp skjønnsbaserte metoder, som kan gi større bredde i vurderingen av usikkerhet om fremtiden og som hjelper oss til å tenke systematisk på fremtidig mulig eller sannsynlig utvikling.
Tore Øivind Sager, professor emeritus ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU, har utarbeidet en rapport hvor han har sett på såkalte fremsynsmetoder. Dette er en rapport jeg synes er veldig interessant og som vi var så heldig å få presentert på et møte i DFØs nettverk for samfunnsøkonomisk analyse 15. juni i år.
I rapporten trekker han frem at ved å bruke slike metoder kan vi effektivisere prosessen med å søke etter ideer om hvordan utviklingen i fremtiden kan bli. Fremsynsmetoder er spesielt relevante i tidligfasen av prosjektplanlegging og vil kunne gi potensielle bidrag til å
- etablere utviklingsbaner for problem, behov og etterspørsel på lang sikt
- skissere fremtidsbilder på samfunnsområdet der prosjektet hører hjemme (en hypotese er at det blir lettere å se relevansen av tilsynelatende urealistiske konsept, når muligheten for trendbrudd erkjennes)
- trekke grensene for mulighetsrommet
- ta hensyn til langsiktig usikkerhet i utredningen på en tydelig og informativ måte
I rapporten omtaler han over tretti ulike fremsynsmetoder, og åtte av disse blir nærmere beskrevet.
Fremsynsmetoder er ikke solid fundert viten. Det er likevel bredt erkjent at slike skjønnsmessige betraktninger om den videre utviklingen kan gi verdifulle bidrag inn i en utredning og ved planlegging av tiltak. For å bruke Tore Sagers ord: «For å kunne håndtere overraskelser er det bedre med litt sikt enn totalt mørke» – og da hjelper det å tenke gjennom hvilke muligheter som kan åpne seg og hva som eventuelt kan kreve avbøtende innsats etter hvert.