Kunnskapsoppsummeringene skal utføres på en systematisk og transparent måte ved hjelp av anerkjente vitenskapelige metoder og kriterier. De beskriver ikke bare én og én av brikkene, men hele bildet – slik det ser ut i dag.

Norsk Nettverk for Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (NORNESK) arrangerte 21. oktober en konferanse med temaet «Dagens kunnskap om morgendagens beslutninger – kunnskapsoppsummeringens rolle». Temaet ble belyst av foredragsholdere fra offentlige virksomheter på ulike forvaltningsnivå og fra forskningsmiljøer.

Konferansen bidro til å illustrere hvor stor og viktig betydning systematiske kunnskapsoppsummeringer har. Det ble også gitt en rekke gode og konkrete tips til hvordan offentlige virksomheter kan bli bedre på å innhente forskning som er relevant og som kommer til rett tid.

Økt oppmerksomhet om behovet for kunnskap

På NORNESK-konferansen var det flere som fremhevet en positiv trend med en økende interesse hos offentlige virksomheter til å innhente kunnskap fra forskningsmiljøer. Volumet av forskning har økt voldsomt de siste ti årene. Koronasituasjonen og en forbilledlig håndtering av denne av offentlige myndigheter ble også trukket frem. Dette har vært et viktig bidrag til å øke oppmerksomheten om behovet for raske og oppdaterte kunnskapsgrunnlag.

Gode og systematiske kunnskapsoppsummeringer kan være sentralt for å svare på utredningsinstruksens første spørsmål om «hva som er problemet». Enhver virksomhet bør skaffe seg innsikt i hvilke utfordringer og samfunnsproblemer som det er aller viktigst å bruke tid og ressurser til å utrede.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer kan også ha en sentral rolle når det gjelder å besvare i instruksens fjerde spørsmål om «hva tiltakets (forventede) positive og negative virkninger». DFØs evaluering av utredningskvaliteten viser at dette spørsmålet er det som av flest statlige virksomheter oppleves som vanskeligst å besvare. Ofte har man noe kunnskap om årsak-virkningsforholdet, men det er ofte usikkerhet knyttet til hvor store virkningene vil bli. Dette gjelder særlig nyttevirkningene, og er en faglig utfordring for mange.

Veien til kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag

DFØs direktør Hilde Singsaas holdt også innlegg på NORNESK-konferansen. Hun presenterte kravene i utredningsinstruksen og resultatene fra DFØs evaluering av utredninger av statlige tiltak. Undersøkelsen viser at det er et klart forbedringspotensial med å etterleve utredningsinstruksen og at kvaliteten gjennomgående er for lav. Blant årsakene til mangelfulle utredninger peker departementene på politiske føringer og korte tidsfrister, mens underliggende etater peker på manglende kompetanse og ressurser.

Ett av rådene fra DFØ for å øke kvaliteten på beslutningsgrunnlagene, er å sørge for systematisk evaluering og kunnskapsinnhenting som en integrert del av styringen. Ledere i staten har selvsagt en nøkkelrolle med å bidra til kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag. Videre minner vi stadig forvaltningen om at politiske føringer er ingen unnskyldning for ikke å gjøre et godt arbeid med å utrede tiltaket.

Bygge bro mellom forskning og praksis

Dette er viktige spørsmål å stille seg for alle ledere i offentlige virksomheter som ønsker å bidra til at beslutninger tas på bakgrunn av kunnskapsbaserte grunnlag:

• Har din virksomhet identifisert hvilke områder det er viktige å innhente mer kunnskap om?
• Har dere oversikt over hva som finnes av eksisterende forskning eller om det er behov for å igangsette primærforskning?
• Hvilke miljøer bør dere jobbe sammen med for å innhente relevant kunnskap, og på hvilken måte?

Et viktig stikkord som ble trukket frem på konferansen var ordet relevans. Her var det noen viktige læringspunkter som ble trukket frem. For å oppnå relevante FOU-resultater, opplever mange at det er sentralt å etablere et godt samarbeid med relevante forskningsmiljøer. Et godt samarbeid om problemforståelsen og det å være tett involvert i arbeidet med å innhente kunnskap, er avgjørende for å sikre at virksomheten får et relevant kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet.

Andre viktige momenter som ble trukket frem på konferansen, er betydningen av at forskningsresultatene er godt dokumenterte og at de er gjennomsiktige og presenteres på en begripelig måte.

På konferansen var det også noen interessante refleksjoner om at det sjeldent er noen rett linje fra forskning til politikk til praksis. Spenningsforholdet mellom fag og politikk gjør gjerne veien litt mer brokete. Politiske vedtak blir ofte truffet på et bredere grunnlag enn forskning. Selv om forskning er en viktig del av beslutningsgrunnlaget, vil også politisk ståsted og etiske hensyn være avgjørende for beslutningstaker. I den sammenheng, minnet han også om de to likestilte pliktene om faglighet og lojalitet som embetsverket må følge.

Jeg blir glad hver gang jeg hører om de syv pliktene fra KMDs retningslinjer om forholdet mellom politisk ledelse og embetsverket. Disse pliktene skal støtte oppunder forvaltningsverdiene våre. Videre er de sentrale for å fremme utredningsinstruksen og kunnskapsbaserte beslutningsgrunnlag i forkant av iverksettelse av tiltak. Og ikke minst viktig for å sikre at vedtatte beslutninger lojalt følges opp av embetsverket.

Jeg håper det er flere som om deltok på konferansen som ble inspirert til å lære av hvordan andre offentlige virksomheter innhenter systematiske kunnskapsoppsummeringer. Ved å ha en god plan for hva og hvordan man skal innhente ny kunnskap, vil man også være bedre rustet til å raskt levere gode og relevante beslutningsgrunnlag til (utålmodige) politikere og andre beslutningstakere.

Selv om forskning og utredninger blir mer etterspurt og tilgjengelig, er det jo ikke sikkert resultatene alltid er like velkomne og blir benyttet. Men flere og bedre kunnskapsgrunnlag øker iallfall sannsynligheten for effektiv ressursbruk og at flere beslutninger om statlige tiltak tas på et godt grunnlag.