Siden vi i 2018 lanserte forrige versjon av veilederen i samfunnsøkonomiske analyser, har to viktige ting skjedd: Vi har fått god innsikt i hvordan veilederen brukes, og vi vet at den har blitt hyppig brukt. Blant de som har hatt nytte av veilederen er alt fra ansatte og ledere i statlige virksomheter til konsulentselskaper og andre utredningsmiljøer. Universitets- og høyskolesektoren, kommunesektoren, interesseorganisasjoner, politikere og media er andre som kan ha interesse av innholdet.

Når vi 13. juni i år skal ha lanseringsseminar  vet vi derfor at mange er nysgjerrige på endringene. I dette innlegget skal jeg røpe noen av dem, men først:

Hvordan står det til med kvaliteten på utredninger av statlige tiltak?

DFØs studier viser at forbedringspotensialet er stort. Den største svakheten knytter seg til kravet vi finner i utredningsinstruksen (se faktaboks) om å utrede flere alternative tiltak: I syv av til tilfeller utredes bare ett tiltak. Det er uheldig, siden det nesten alltid vil være ulike måter å løse et problem på. Det er vanskelig å vite om et tiltak er best egnet hvis man ikke sammenlikner det med relevante alternativer.

Departementer og virksomheter oppgir at det vanskeligste er å vurdere virkningene av ulike tiltak. Dette stemmer med studien vår som viser at over seks av ti utredninger har mangelfulle beskrivelser av positive og negative virkninger. Et vanlig problem er at nytten overselges, mens kostnadene undervurderes. Mange ser bare på positive virkninger for målgruppen, mens det er lite oppmerksomhet om de negative virkningene og virkningene for samfunnet.

Videre viser studiene våre at mange av utredningene ikke er grundige nok, og at flere burde gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse.

Hva trenger virksomhetene hjelp til med samfunnsøkonomiske analyser?

For å lage en veileder som er relevant og nyttig, har vi hentet inn brukerinnsikt fra intervjuer og spørreundersøkelser rettet mot hovedmålgruppen statlige virksomheter. Det generelle inntrykket var at det er en stor spredning i kompetanse og ambisjonsnivå i målgruppen samt ulikt behov for veiledning.

Tilbakemeldingene viser at større samfunnsøkonomiske analyser som oftest settes ut i markedet av hensyn til kompetanse og kapasitet, mens mindre utredninger gjøres internt. Samtidig har flere av virksomhetene egne utredningsenheter som gjennomfører større analyser og/eller bistår fagavdelingene med å gjennomføre disse.

Et annet generelt inntrykk er at mange bruker både DFØs veileder til utredningsinstruksen  og DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser, men førstnevnte brukes mest.

Det kom også frem at flere opplever DFØs veileder som skummel og lite tilgjengelig for de som sjeldent bruker den, spesielt blant de som ikke er samfunnsøkonomer.

Det var særlig to temaer der respondentene ønsket mer veiledning: Det ene er nullalternativet, som er sammenligningsgrunnlaget for tiltakets virkninger. Det andre er hvordan man kan vurdere virkninger av et tiltak, både kvantitativt og kvalitativt.

Hva blir endret i den nye veilederen?

Den nye veilederen har mer utfyllende veiledning innenfor alle delene av en samfunnsøkonomisk analyse. Vi har oppdatert og forbedret metodene for hvordan man gjennomfører en samfunnsøkonomisk analyse, der vi gir en mer stegvis og praktisk tilnærming til hvordan disse skal følges. Videre har vi med beskrivelser av fallgruver, praktiske tips og eksempler som viser bruk av metodene. De største endringene er gjort innenfor temaene problembeskrivelsen (her inngår nullalternativet) og vurdering av virkninger (prissatte og ikke-prissatte virkninger).

Jeg opplever at mange gir uttrykk for at de elsker utredningsinstruksen, mens de er mer skeptiske til samfunnsøkonomiske analyser. Disse henger imidlertid tett sammen: Mens de seks spørsmålene i utredningsinstruksen dreier seg om hva som skal besvares, gir veilederen en beskrivelse av hvordan disse kan besvares. Derfor har den nye veilederen tydeliggjort sammenhengen mellom de seks spørsmålene i utredningsinstruksen og de åtte arbeidsfasene som vi anbefaler at man skal følge i en samfunnsøkonomisk analyse.

Jeg vil også fremheve at veilederen er relevant for mindre omfattende utredninger. Hovedskillet mellom en samfunnsøkonomisk analyse og en mindre omfattende utredning, er graden av tallfesting og verdsetting av tiltakets virkninger.

I utgangspunktet kreves det ingen forkunnskaper for å forstå metodene som beskrives i veilederen, men vi anbefaler at større utredninger gjøres i et bredt utredningsteam med erfarne utredere.

Jeg håper endringene vi har gjort i veilederen bidrar til å senke terskelen for at den tas i bruk hos flere i forvaltningen, enten man er leder eller skal bestille eller gjennomføre en samfunnsøkonomisk analyse.

For å høre mer om ny veileder anbefaler jeg deg å melde deg på lanseringsseminaret vi inviterer til 13. juni.