Departementet er ansvarlig for utformingen av tilskuddsordninger. Utformingen av en tilskuddsordning innebærer å bestemme hovedelementene i ordningen og nedfelle disse i et regelverk.
Hovedelementene i en tilskuddsordning
Departementet bør vurdere om en ny tilskuddsordning er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå de målene man ønsker, om det skal være et kortvarig eller langvarig tiltak, og hvilken tilskuddsform som er best egnet for å nå målet. Utredningsinstruksen skal dere også følge på tilskuddsområdet.
Departementet skal presentere hovedelementene og sammenhengen mellom dem når det fremmes forslag for Stortinget om bevilgning til en ny tilskuddsordning. Bevilgningsforslaget skal beskrive resultatene som tilsiktes oppnådd, altså målet for en tilskuddsordning. Videre skal departementet hvert år rapportere tilbake til Stortinget om resultater som er oppnådd for tilskuddsordningen. Omfanget av omtalen skal vurderes ut fra hvor omfattende og viktig en tilskuddsordning er. Hovedelementene må vurderes og presenteres på nytt med jevne mellomrom.
Hovedelementene som skal beskrives er:
Mål og målgruppe for tilskuddsordningen
Mål er en beskrivelse av en ønsket tilstand, og skal for tilskuddsordninger tydeliggjøre hva staten ønsker å oppnå med den enkelte tilskuddsordning. Målformuleringen bør tydeliggjøre ønsket effekt for bruker og eller samfunn så langt det er mulig. Spesifikasjoner av hvilke produkter, tjenester og eventuelle aktiviteter eller type tilskuddsmottakere som tilskuddet skal gå til, skal ikke detaljeres i målet. Dette hører inn under tildelingskriteriene.
Videre må det fremgå hvilken målgruppe tilskuddsordningen tar sikte på. Målgruppe adresserer hvilke sluttgruppe(r) i samfunnet vi ønsker å påvirke gjennom tilskuddsordningen, for eksempel innbyggerne i en kommune, elever på en skole, bedrifter i etableringsfasen . Målgruppe og tilskuddsmottaker er ofte ikke den samme. For eksempel mottar kommunene (tilskuddsmottaker) tilskudd til drift av barnehager, mens småbarnsfamilier i kommunen er målgruppen for tilskuddsordningen.
Mål og målgruppe må være i tråd med Stortingets intensjon med bevilgningen, og bør settes på bakgrunn av en problemanalyse som dokumenterer problemet og tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til. Formulering av målet er sentralt for utformingen av de øvrige hovedelementene i tilskuddsordningen, det vil si for kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier, opplegg for oppfølging og kontroll og evaluering.
Kriterier for måloppnåelse
Kriterier for måloppnåelse er indikatorer eller "kjennetegn" som er egnet til å belyse i hvilken grad en tilskuddsordning oppfyller målet med ordningen. Kriterier for måloppnåelse tilsvarer det som i mål- og resultatstyringssammenheng betegnes styringsparametere. Måloppnåelsen kan belyses kvalitativt eller kvantitativt.
Kriterier for måloppnåelse må være egnet til direkte eller indirekte å beskrive, måle og vurdere måloppnåelse for en tilskuddsordning. Det kan være behov for flere kriterier, siden ett kriterium ofte dekker bare en side ved målet. Det kan også være behov for å belyse resultater eller måloppnåelse på flere ulike nivåer, eksempelvis både knyttet til produktet/tjenesten som tilskuddet har bidratt til å finansiere og til bruker- og samfunnseffekter. Som hovedregel bør det fastsettes mål og tilhørende kriterier for måloppnåelse for bruker- og/eller samfunnseffekter.
Informasjonen som innhentes om en tilskuddsordning ut fra fastsatte kriterier for måloppnåelse, danner et viktig grunnlag for tilskuddsforvalters rapportering til departementet og for departementets rapportering til Stortinget om oppnådde resultater ved tilskuddsordningen (se krav i bevilgningsreglementet § 9). Hovedvekten i denne resultatrapporteringen bør ligge på bruker- og/eller samfunnseffektsnivå. Informasjon som belyser måloppnåelse kan innhentes fra flere kilder, for eksempel fra tilskuddsmottaker, statistikk, ulike registre og evalueringer.
Tips: En problemanalyse bidrar til å identifisere relevante kriterier for måloppnåelse. Den dokumenterer problemet eller tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til å endre, og klargjør dermed hvilke kjennetegn som kan indikere at tilskuddsordningen virker som forutsatt.
Tildelingskriterier
Tildelingskriteriene har tre formål:
- gi grunnlag for avgrensning av hvem som er potensielle tilskuddsmottakere/-søkere
- gi føringer for hva tilskuddet kan brukes til
- gi holdepunkter for hvordan tilskudd til den enkelte mottaker skal fastsettes/beregnes
Tildelingskriteriene må utformes slik at de understøtter målet med tilskuddsordningen. Tildelingskriteriene bør uformes på bakgrunn av en problemanalyse som dokumenterer problemet og tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til, og klargjør dermed også hvilke årsakssammenhenger som tilskuddsordningen bygger på.
I praksis ser man i flere tilskuddsregelverk/-forskrift at tildelingskriterier blandes inn i målet for tilskuddsordningen eller i kriteriene for måloppnåelse. Her kan det være til hjelp å være bevisst på at spesifikasjoner av hvilke produkter/tjenester, aktiviteter og mottakere tilskuddet kan gå til, ikke bør gjøres i målet eller i kriterieriene for måloppnåelse. Slike spesifikasjoner bør i stedet inngå som del av tildelingskriteriene.
Tildelingskriteriene kan være i form av kvantifiserbare størrelser eller i form av kvalitative vurderinger. Noen eksempler på kvantifiserbare tildelingskriterier:
- antall stemmer ved stortingsvalg
- antall medlemmer i en organisasjon
- antall elever i en utdanningsinstitusjon
- areal i et byggetiltak
- andel av budsjetterte eller regnskapsførte utgifter
I begrepet (kvantifiserbare) tildelingskriterier inngår også eventuelle beregningsregler, som er faktorer som gir grunnlag for å fastsette størrelsen på tilskuddsbeløp til den enkelte tilskuddsmottaker.
Ved skjønnsmessige tildelingskriterier vil det bli en vurdering av hva som anses å være et rimelig bidrag fra statens side til den enkelte tilskuddsmottaker.
Oppfølging og kontroll
Opplegget for oppfølging og kontroll skal tilpasses den enkelte tilskuddsordningen og skal vurderes i forhold til målet med ordningen.
Kontroller skal ha et rimelig omfang vurdert opp mot nytten og kostnadene ved kontrollen. Dette innebærer at innrettingen og omfanget av kontroller må vurderes for den enkelte ordningen, og slik at en samtidig ivaretar kravet om effektiv ressursbruk.
Evaluering
Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.
Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte tilskuddsordning, herunder hvor omfattende og viktig tilskuddsordningen er, kvalitet og omfang av øvrig rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene. Evalueringer må vurderes i sammenheng med kravene som stilles til periodisk rapportering.
Ressursene som benyttes på evalueringer skal ha et rimelig omfang i forhold til den nytten man vil ha av informasjonen som fremkommer.
Departementet skal ved utgangen av hvert år sende Riksrevisjonen en oversikt over tilskuddsordninger som er blitt evaluert.
Mer informasjon om evaluering av tilskuddsordninger finner dere i vår veileder i evaluering av statlige tilskuddsordninger.
Det er viktig at hovedelementene er tydelige, både for potensielle tilskuddsmottakere og tilskuddsforvaltere, da de legger grunnlaget for en effektiv forvaltning av ordningen. En god utforming av hovedelementene er helt sentralt for at målet for tilskuddsordningen skal kunne nås.
Tilskuddsregelverk/-forskrift
Det skal lages tilskuddsregelverk/ -forskrift for alle tilskuddsordninger. Departementet har ansvar for å fastsette dette. Regelverket/forskriften for en tilskuddsordning fastsetter hovedelementene a) til d), og eventuelt e), samt eventuelle andre sentrale elementer.
Sentrale elementer i en tilskuddsregelverk/-forskrift er:
- Tittel og ingress (ev. hjemmel)
- Generelle innledende bestemmelser (mål og målgruppe, definisjoner(ofte unødvendig))
- Hvem som kan tildeles tilskudd (tildelingskriterier - betingelser)
- Hva det kan tildeles tilskudd til (tildelingskriterier - betingelser)
- Vilkår (ofte tyngende vilkår)
- Rapporteringsplikt
- Aktivitetsplikter
- Adgang til å kontrollere at betingelsene og vilkårene for tilskuddet er oppfylt
- Om saksbehandlingen
- Krav til søknadens innhold og form (oppfølging og kontroll)
- Søknadsbehandlingen
- Rett til å innhente ytterligere opplysninger ifm. søknadsbehandlingen (kontroll før vedtak)
- Rett til å innhente opplysninger fra andre ifm. søknadsbehandlingen (kontroll før vedtak)
- Eventuelt rett til befaring (kontroll før vedtak)
- Hvordan søknaden blir vurdert og tilskuddsbeløpet blir fastsatt (tildelingskriterier, oppfølging og kontroll)
- Dispensasjonshjemmel - bare om det er nødvendig
- Reaksjoner (oppfølging og kontroll)
- Stans og tilbakebetaling
- Utestengelse
- Ikrafttredelse og overgangsregler
Bestemmelsene stiller ikke krav til i hvilken form et regelverk for en tilskuddsordning skal gis. Forvaltningslovens krav kan imidlertid tilsi at elementer i et regelverk er forskrift. Departementet må vurdere om regelverket har et innhold som gjør det til en forskrift. Dersom det er en forskrift skal reglene i forvaltningsloven følges. Forskriften skal blant annet sendes på høring og kunngjøres i Norsk Lovtidend. Stukturreglene i Lovteknikk og lovforberedelse – Veiledning om lov- og forskriftsarbeid for forskrift skal følges.
For veiledning om når et tilskuddsregelverk har innhold som bør fastsettes i forskrift, se veiledningsnotatet «Om forvaltningslovens og økonomiregelverkets krav til utformingen og forvaltningen av statlige tilskuddsordninger».
Unntak: Økonomiregelverket stiller ikke krav til å fastsette regelverk i de tilfellene der tilskuddsmottakeren er navngitt i bevilgningsvedtaket eller i budsjettproposisjonen, se Bestemmelsene punkt 6.4.2.
Kontakt
Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, send en e-post til postmottak@dfo.no.