Utforme tilskuddsordninger

Mål er en beskrivelse av en ønsket tilstand, og skal for tilskuddsordninger tydeliggjøre hva staten ønsker å oppnå med den enkelte tilskuddsordning. Målformuleringen bør tydeliggjøre ønsket effekt for bruker og eller samfunn så langt det er mulig. Spesifikasjoner av hvilke produkter, tjenester og eventuelle aktiviteter eller type tilskuddsmottakere som tilskuddet skal gå til, skal ikke detaljeres i målet. Dette hører inn under tildelingskriteriene.

Videre må det fremgå hvilken målgruppe tilskuddsordningen tar sikte på. Målgruppe adresserer hvilke sluttgruppe(r) i samfunnet vi ønsker å påvirke gjennom tilskuddsordningen, for eksempel innbyggerne i en kommune, elever på en skole, bedrifter i etableringsfasen . Målgruppe og tilskuddsmottaker er ofte ikke den samme. For eksempel mottar kommunene (tilskuddsmottaker) tilskudd til drift av barnehager, mens  småbarnsfamilier i kommunen er målgruppen for tilskuddsordningen. 

Mål og målgruppe må være i tråd med Stortingets intensjon med bevilgningen, og bør settes på bakgrunn av en problemanalyse som dokumenterer problemet og tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til. Formulering av målet er sentralt for utformingen av de øvrige hovedelementene i tilskuddsordningen, det vil si for kriterier for måloppnåelse, tildelingskriterier, opplegg for oppfølging og kontroll og evaluering.

Kriterier for måloppnåelse er indikatorer eller "kjennetegn" som er egnet til å belyse i hvilken grad en tilskuddsordning oppfyller målet med ordningen. Kriterier for måloppnåelse tilsvarer det som i mål- og resultatstyringssammenheng betegnes styringsparametere. Måloppnåelsen kan belyses kvalitativt eller kvantitativt. 

Kriterier for måloppnåelse må være egnet til direkte eller indirekte å beskrive, måle og vurdere måloppnåelse for en tilskuddsordning. Det kan være behov for flere kriterier, siden ett kriterium ofte dekker bare en side ved målet. Det kan også være behov for å belyse resultater eller måloppnåelse på flere ulike nivåer, eksempelvis både knyttet til produktet/tjenesten som tilskuddet har bidratt til å finansiere og til bruker- og samfunnseffekter. Som hovedregel bør det fastsettes mål og tilhørende kriterier for måloppnåelse for bruker- og/eller samfunnseffekter.

Informasjonen som innhentes om en tilskuddsordning ut fra fastsatte kriterier for måloppnåelse, danner et viktig grunnlag for tilskuddsforvalters rapportering til departementet og for departementets rapportering til Stortinget om oppnådde resultater ved tilskuddsordningen (se krav i bevilgningsreglementet § 9). Hovedvekten i denne resultatrapporteringen bør ligge på bruker- og/eller samfunnseffektsnivå. Informasjon som belyser måloppnåelse kan innhentes fra flere kilder, for eksempel fra tilskuddsmottaker, statistikk, ulike registre og evalueringer.

Tips: En problemanalyse bidrar til å identifisere relevante kriterier for måloppnåelse. Den dokumenterer problemet eller tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til å endre, og klargjør dermed hvilke kjennetegn som kan indikere at tilskuddsordningen virker som forutsatt.

Tildelingskriteriene har tre formål:

1. gi grunnlag for avgrensning av hvem som er potensielle tilskuddsmottakere/-søkere
2. gi føringer for hva tilskuddet kan brukes til
3. gi holdepunkter for hvordan tilskudd til den enkelte mottaker skal fastsettes/beregnes

Tildelingskriteriene må utformes slik at de understøtter målet med tilskuddsordningen. Tildelingskriteriene bør uformes på bakgrunn av en problemanalyse  som dokumenterer problemet og tilstanden som tilskuddsordningen skal bidra til, og klargjør dermed også hvilke årsakssammenhenger som tilskuddsordningen bygger på. 

I praksis ser man i flere tilskuddsregelverk/-forskrift at tildelingskriterier blandes inn i målet for tilskuddsordningen eller i kriteriene for måloppnåelse. Her kan det være til hjelp å være bevisst på at spesifikasjoner av hvilke produkter/tjenester, aktiviteter og mottakere tilskuddet kan gå til, ikke bør gjøres i målet eller i kriterieriene for måloppnåelse. Slike spesifikasjoner bør i stedet inngå som del av tildelingskriteriene.

Tildelingskriteriene kan være i form av kvantifiserbare størrelser eller i form av kvalitative vurderinger. Noen eksempler på kvantifiserbare tildelingskriterier:

• antall stemmer ved stortingsvalg
• antall medlemmer i en organisasjon
• antall elever i en utdanningsinstitusjon
• areal i et byggetiltak
• andel av budsjetterte eller regnskapsførte utgifter

I begrepet (kvantifiserbare) tildelingskriterier inngår også eventuelle beregningsregler, som er faktorer som gir grunnlag for å fastsette størrelsen på tilskuddsbeløp til den enkelte tilskuddsmottaker.

Ved skjønnsmessige tildelingskriterier vil det bli en vurdering av hva som anses å være et rimelig bidrag fra statens side til den enkelte tilskuddsmottaker.

Opplegget for oppfølging og kontroll skal tilpasses den enkelte tilskuddsordningen og skal vurderes i forhold til målet med ordningen. 

Kontroller skal ha et rimelig omfang vurdert opp mot nytten og kostnadene ved kontrollen. Dette innebærer at innrettingen og omfanget av kontroller må vurderes for den enkelte ordningen, og slik at en samtidig ivaretar kravet om effektiv ressursbruk.

Departementet og tilskuddsforvalter skal sørge for at det gjennomføres evalueringer for å få informasjon om tilskuddsordninger er effektive i forhold til ressursbruk, organisering og fastsatte mål.

Frekvens og omfang av evalueringer skal ta utgangspunkt i en vurdering av risiko og vesentlighet for den enkelte tilskuddsordning, herunder hvor omfattende og viktig tilskuddsordningen er, kvalitet og omfang av øvrig rapportering og i hvilken grad det er mulig å beskrive de årlige resultatene. Evalueringer må vurderes i sammenheng med kravene som stilles til periodisk rapportering.

Ressursene som benyttes på evalueringer skal ha et rimelig omfang i forhold til den nytten man vil ha av informasjonen som fremkommer.

Departementet skal ved utgangen av hvert år sende Riksrevisjonen en oversikt over tilskuddsordninger som er blitt evaluert.

Mer informasjon om evaluering av tilskuddsordninger finner dere i vår veileder i evaluering av statlige tilskuddsordninger.