Sammendrag

1. Innledning

1.1 Oppdraget

1.2 Formål

1.3 Bakgrunn og mandat

1.4 Problemstillinger

1.4.1 Kartlegging i Norge

1.4.2 Utenlandskartlegging

1.5 Avgrensninger

Fotnoter

2. Hvordan er statsbudsjettet innrettet?

2.1 Mål med prosessen - hva skal oppnås?

2.2 Regjeringens utarbeidelse av forslag til statsbudsjett

2.2.1 Rollefordelingen i budsjettarbeidet

2.2.2 Hovedfasene i budsjettforberedelsen

Budsjettstrategikonferansen i oktober/november

Regjeringens budsjettkonferanse i mars

Fagdepartementenes arbeid med sine forslag

Regjeringens sluttbehandling i august

2.2.3 Budsjettarbeid i virksomhetene

Budsjettarbeid i styringen

2.3 Dagens ressursbruk

Fotnoter

3. Ingen ønsker radikale endringer, men de fleste ønsker forbedring

3.1 En velfungerende og forutsigbar prosess

3.2 Prosessen preges av manglende prioriteringer

3.2.1 Føringer oppfattes som, og er i praksis, lite bindende

Regjeringens første budsjettkonferanse bør tydeliggjøres i form og innhold

Omdisponeringsfriheten bør hegnes om

Budsjettkonferansene i mars og august blir stadig likere

3.2.2 For mange satsingsforslag

Generering av satsingsforslag i virksomheter

3.2.3 For lite målrettet arbeid med innsparinger

For lite realisme og differensiering

Uhensiktsmessig rollefordeling?

For lite langsiktig tenkning

Negative insentiver til å fremme gode kutt

3.2.4 For mye smått og for lite om det store

3.3 Hvordan vri budsjettprosessen mot mer helhetlig og strategisk politikkutvikling?

3.3.1 Mer helhetlig og langsiktig perspektiv i budsjettprosessen

Utnytte potensialet i budsjettstrategikonferansen

Større oppmerksomhet om helheten, ikke bare endringer

Flere arenaer for strategiske og langsiktige diskusjoner

3.2.2 Bedre kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger

3.3.3 Mer strategisk bilateral dialog

3.3.4 Kort om digitaliseringsmuligheter

Fotnoter

4. Internasjonale erfaringer

4.1 OECD: Endringer i statsbudsjettets rolle i politikkutvikling

4.1.1 Statsbudsjettet som verktøy for endring

4.1.2 Fremvekst av økt transparens og økonomisk realitetsorientering

Legitimitet

Transparens

Budsjetthensyn inn i overordnet politikkutvikling

4.1.3 De nordiske landene trekkes frem som eksempler på land med god budsjettpraksis

4.2 Budsjettprosessen i Danmark: et sterkt finansdepartement og stram prosess

4.2.1 Den danske budsjettprosessen preges av en sterk rammestyring

4.2.2 Fagdepartementene foreslår et begrenset antall satsinger som gjennomgår en streng siling før de når politisk nivå

4.2.3 Den politiske beslutningsprosessen har flere, mindre stoppunkt og foregår i mindre fora

4.3 Budsjettprosessen i Sverige: transparens og budsjettdisiplin

4.3.1 Hovedlinjene for neste års budsjett forankres tidlig i parlamentet

4.3.2 Sterk rammestyring med strenge ytre begrensninger

4.3.3 En iterativ beslutningsprosess, med endelig regjeringsbehandling som sluttpunkt

4.4 Flere likhetstrekk mellom Danmark og Sverige

4.4.1 Tydeligere skille mellom teknisk og politisk del av budsjettet

Budsjettarbeidet rammes inn av flerårige utgiftstak

Finansdepartementet fastsetter rammer

Budsjettarbeidet ut mot fagdepartementene er konsentrert i tid

4.4.2 Finansdepartementets rolle og myndighet

4.4.3 Den politiske beslutningsprosessen

Mer løpende avklaringer underveis

Mer bruk av utvalg

Sterkere portvokterrolle

Prioriteringer tidlig i prosessen

4.4.4 Kulturelle forhold er viktig

Fotnoter

5. Veien videre

Ordliste

Referanser

Internettsider:

Vedlegg 1 Intervjuguider