Andelen små og mellomstore virksomheter i statsforvaltningen var på vel tre fjerdedeler av alle virksomheter i 2023. Kartleggingen skal gi et informasjonsgrunnlag for om det er behov for å utrede mulige tiltak for å redusere IKT-konsulentbruken i staten. DFØ har i 2023 og 2024 publisert notater om hvordan virksomhetene har arbeidet med å realisere fellesføringen om konsulentbruk i virksomhetene, og om konsulentbruken har gått ned. Denne kartleggingen bygger videre på disse notatene.

Små og mellomstore virksomheter står for om lag en femtedel av IKT-konsulentbruk i staten og andelen er synkende.

I 2023 sto små og mellomstore statlige virksomheter for litt over en femtedel av samlede utgifter på konto 671, konsulenttjenester til utvikling av programvare, IKT-løsninger mv. Mens samlede utgifter på konto 671 har økt med nær ti prosent fra 2019 til 2023, har utgifter til virksomheter med færre enn 500 årsverk gått ned tre prosent, målt i prisjusterte kroner. Små og mellomstore virksomheter stod i tillegg for en knapp tredel av utgiftene på artskonto 675, kjøp av tjenester til løpende driftsoppgaver, IKT.

Små og mellomstore virksomheter kjøper IKT-konsulenttjenester til utvikling, drift og sikkerhet

Drift av IKT-systemer og sikkerhetstjenester er i stor grad tjenesteutsatt til en privat eller statlig leverandør, og er ofte standardiserte hyllevareløsninger. For prosjektledelse ved digitalisering og ved forvaltning av egne fagsystemer ivaretas derimot primært av virksomhetene selv, med interne medarbeidere. Små og mellomstore virksomheter kjøper i hovedsak konsulenttjenester til IKT-utvikling, og i noe mindre grad til IKT-drift. Mellomstore virksomheter kjøper mer IKT-utviklingstjenester enn små virksomheter, mens små virksomheter kjøper mer IKT-drifts- og forvaltningstjenester enn mellomstore.

Spisskompetanse og senior IKT-kompetanse er vanskelig å rekruttere

Over 60 prosent av små og 80 prosent av mellomstore statlige virksomheter har opplevd problemer med rekrutteringen av IKT-spesialister i 2024. Senior IKT-kompetanse og senior IKT-ledere er de vanskeligste rollene å rekruttere til. De minste virksomhetene oppgir at de ofte ikke har økonomisk handlingsrom til å ha egne IKT-ansatte. Ved rekruttering ønsker de generalister som kan fylle flere roller og kompetanseområder innen IKT. Små og mellomstore virksomheter erfarer at det er vanskeligst å rekruttere IKT-kompetanse på IKT-sikkerhet, IKT-arkitektur, nettverk og skytjenester.

Små og mellomstore virksomheter verdsetter fleksibilitet og spisskompetanse ved kjøp av IKT-konsulenttjenester

Tre av fire små og mellomstore virksomheter synes dagens omfang og bruk av IKT-konsulenttjenester er hensiktsmessig. Nesten like stor andel er tilfredse med balanse mellom intern IKT-kompetanse og kjøp av IKT-konsulenttjenester. De kjøper IKT-konsulenttjenester for å dekke behov for spisskompetanse som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp eller ha fast i virksomheten. Små og mellomstore virksomheter synes fleksibiliteten ved kjøp av IKT-konsulenttjenester er en fordel, blant annet når behov er tidsavgrenset, tiden er knapp.

Mellomstore virksomheter kan redusere noe av sin IKT-konsulentbruk, mens små har behov for støtte

Mellomstore virksomheter oppgir et høyere potensiale for å kunne redusere IKT-konsulentbruk, enn de små. Dette kan imidlertid ses i sammenheng med at små virksomheter i større grad kjøper konsulenttjenester til IKT-drift. De har ikke egne IKT-miljøer og må derfor ofte bruke IKT-konsulenttjenester for å dekke behov for IKT kompetanse.

På spørsmål om hva som best kan bidra til å redusere IKT-konsulentbruk svarer de fleste små og mellomstore virksomheter at økt budsjettmessig og økonomisk handlingsrom og styrket intern styring av kompetanse og ressurser, vil kunne bidra. Virksomhetene er minst enige i at styring fra overordnet departement vil bidra. Dette må ses i sammenheng med at det særlig er mellomstore virksomheter som rapporterer om potensiale for å redusere IKT-konsulentbruken. Deres kjøp av konsulenttjenester knytter seg i hovedsak til IKT-utvikling av fagsystemer.

Kartleggingen avdekker også at små og mellomstore virksomheter kan ønske seg nye tiltak for å redusere IKT-konsulentbruk. I intervjuene uttrykker virksomhetene et ønske om at staten tar mer ansvar for deres IKT-behov. I hovedsak drøfter virksomheter tre nye tiltak som alternativ til dagens IKT-konsulentbruk: 1) en IKT-driftsleverandør-fellestjeneste, 2) rådgivningstjenester innen IKT og 3) bedre eller flere rammeavtaler og markedsplasser. Tiltakene må ivareta behovene som virksomhetene gir utrykk for i kartleggingen, eksempelvis innen IKT-sikkerhet. Små virksomheter peker i større grad på nye tiltak for å redusere IKT-konsulentbruk enn mellomstore. Mellomstore virksomheter peker særlig på økt økonomisk handlingsrom og sterkere intern styring og prioritering.

En eventuell utredning av tiltak for å redusere IKT konsulentbruk må ivareta ulike hensyn

Kartleggingen viser at en eventuell utredning av tiltak for å redusere IKT konsulentbruk må balansere ulike hensyn. Det er viktig å sikre en mer effektiv utnyttelse av statens samlede ressurser og tilgang på kompetanse. Her vil det være sentralt å avveie den enkelte virksomhets behov for spesifikke løsninger og kompetanse, opp mot helhetlige og felles tjenester. I tillegg vil det være relevant å diskutere hvilken nøkkelkompetanse virksomheter og staten selv bør ha, samt behovet for å utvikle og styrke arbeidet rundt sikkerhet, risiko og sårbarhet.