Funnene baseres på spørreundersøkelsen til virksomheter med mindre enn 500 årsverk, og ti intervjuer med virksomheter med mindre enn 200 årsverk. I tillegg suppleres funn med synspunkter fra intervjuer med tre offentlige IKT-driftsleverandører. DFØ har ikke gjort en vurdering av synspunktene som fremmes.

3.1 Særlig mellomstore virksomheter oppgir at de har et potensial for redusert konsulentbruk

Som omtalt i kapittel 2.3, synes små og mellomstore virksomheter i hovedsak at deres IKT-konsulentbruk er hensiktsmessig.

Samtidig svarer vel en tredel i spørreundersøkelsen vår også at de er helt eller delvis enig i at virksomheten har potensial for å kutte IKT-konsulentbruk. Som figur 9 viser, er det imidlertid store forskjeller mellom små og mellomstore virksomheter her. For små virksomheter er kun 15 prosent enig eller delvis enig i at de har potensial for å kutte, mens 57 prosent av mellomstore svarer det samme.

Ifølge intervjuene kan forskjellen mellom små og mellomstore virksomheter ses i sammenheng med at mindre virksomheter ikke har egen IKT-kompetanse og derfor må bruke IKT-konsulenttjenester for å kunne gjennomføre kjerneoppgavene sine. Dette understøttes av figur 2 i kapittel 2.1.2, som viser at små virksomheter i mye større grad kjøper konsulenttjenester til IKT-drift, enn mellomstore som i større grad kjøper konsulenttjenester til IKT-utvikling.

3.2 Virksomhetene har mest tro på økt økonomisk handlingsrom, intern styring og nye tiltak

I spørreundersøkelsen spurte vi om hvilke tiltak små og mellomstore virksomheter tror best kan redusere IKT-konsulentkjøp. Figur 10 viser at virksomhetene har størst tro på tiltak knyttet til økt budsjettmessig og økonomisk handlingsrom, styrket intern styring av kompetanse og ressurser, og etablering av nye nasjonale/sektorvise tiltak. Virksomhetene er minst enige i påstanden om at mer målrettet styring fra overordnet departementet vil bidra til redusert IKT-konsulentbruk.  

Seks av ti er helt eller delvis enig i at nye nasjonale eller sektorvise tiltak vil redusere konsulentbruken. Vel halvparten av virksomhetene er helt eller delvis enig i at bedre service og tilgang til dagens fellestjenester kan bidra til å redusere IKT-konsulentkjøp. I intervjuene våre pekes det her særlig på fellestjenester innenfor IKT-drift.

Figur 11 under, viser de samme påstandene fordelt på små og mellomstore virksomheter. Som det framgår av figuren, er det vesentlige forskjeller. Små virksomheter har mer tro på at nasjonale/sektorielle tiltak vil bidra til å redusere IKT-konsulentkjøp, enn mellomstore. Mellomstore virksomheter har derimot større tro på styrket intern styring, og noe mer tro på økt økonomisk og budsjettmessig handlingsrom, enn små virksomheter.

Nesten alle de små virksomhetene vi intervjuet har valgt å kjøpe IKT-driftstjenester i markedet eller får dem av en offentlig IKT-leverandør. I intervjuene med små og mellomstore virksomheter som benytter statlige fellestjenester for IKT-drift, gis det uttrykk for at de er fornøyde og at de tror virksomheten sparer ressurser som kan brukes til utvikling av egne fagsystemer og applikasjoner. På spørsmål om dette samlet sett reduserer IKT-konsulentbruken, er virksomhetene likevel mer usikre, se kapittel 3.3.1.

3.3 Små virksomheter ønsker seg mer støtte og rådgivning

Som omtalt i kapittel 2.2. etterspørres ulike typer IKT-kompetanse, blant annet på IKT-sikkerhet og -utvikling, skytjenester og IKT-anskaffelser. Virksomhetene ønsker seg mer støtte og rådgivning på disse områdene. Det gjelder særlig små virksomheter. I intervjuene har vi stilt spørsmål til små og mellomstore virksomheter om hvordan de stiller seg til nye tiltak for å redusere IKT-konsulentbruk. I intervjuene snakker virksomhetene i hovedsak om tre typer tiltak som alternativ til dagens IKT-konsulentbruk: 1) en IKT-driftsleverandør-fellestjeneste, 2) rådgivningstjenester innen IKT og 3) bedre eller flere rammeavtaler og markedsplasser. Tiltakene som virksomhetene trekker frem, er på et overordnet nivå. I intervjuene gis det ikke uttrykk for hvordan eventuelle nye tiltak bør organiseres.

3.3.1 Behov for statlig fellestjeneste på områder som IKT drift, IKT sikkerhet, backup og lagring?

Virksomhetene vi har intervjuet gir i hovedsak uttrykk for at IKT fellestjenester på sikt kan bidra til bedre utnyttelse av ressurser og kompetanse. Det gis uttrykk for at det kan være hensiktsmessig om staten utvikler felles IKT-tjenester og plattformer i skyen som statlige virksomheter kan koble seg på ved behov, da særlig på områder som IKT drift og IKT sikkerhet. Tjenester for sentral «backup» og lagring av data, og sikring av oppetid ved beredskapssituasjoner, trekkes også fram. Virksomhetene nevner videre at en felles statlig tjeneste på IKT drift, ala Statens IT i Danmark, vil kunne bidra til økt samarbeid på tvers i offentlig sektor. I ett intervju foreslås alternativt en IKT-fellestjeneste på tvers av «like» virksomheter.

Leverandørene av IKT-driftstjenester som vi har snakket med mener det er mulig å ta inn flere virksomheter enn i dag. En leverandør tror også det er mulig å digitalisere flere arbeidsprosesser i de tilknyttede virksomhetene, ikke minst gjennom bruk av KI. Virksomhetene kan da ta i bruk mer av tjenestene som IKT-driftsleverandørene tilbyr. I intervjuene gis det uttrykk for at fellestjenester på IKT-området vil kunne bidra til utvikling av større IKT-fagmiljøer som også kan bidra med rådgivning. Større IKT-fagmiljøer gjør det lettere å beholde og rekruttere nødvendig kompetanse.

Samtidig pekes det på at en utvidelse krever overordnet styring, blant annet mht. finansieringsmodell. I den sammenheng pekes det på behov for å foreta helhetlige og grundige vurderinger av organisatorisk innretning, strategiske mål og prioriteringer før eventuelle utvidelser settes i gang. Styring av ressurser, prioritering av oppgaver og sammensetning av kompetanse er utfordrende. Å lage nye fellestjenester for IKT kan derfor ofte koste mer enn det smaker. Ulike plattformer, ulike behov for fagsystemer og ulike sikkerhetsbehov nevnes som utfordringer ved å åpne eksisterende IKT-driftstjenester for flere virksomheter. Det kan videre være kostnads- og kompetansekrevende å koble seg på en fellestjenester eller -løsninger for IKT-drift. Teknisk gjeld er en annen utfordring. Det pekes videre på at fellestjenester kan gi mer rigide løsninger og tidkrevende prosesser.

Det uttrykkes i tillegg usikkerhet rundt hvor mye et tilbud om IKT-fellestjenester påvirker den reelle konsulentbruken. Virksomhetene mener det er usikkert i hvor stor grad en tverrsektoriell IKT-fellestjeneste vil innvirke på behov for å utvikle egne applikasjoner og fagsystemer.

3.3.2 Behov for en IKT-rådgivningstjeneste for IKT-drift og sikkerhet

I intervjuene gis det utrykk for at en kompetansepool eller en rådgivende tjeneste kan bidra til redusert IKT-konsulentbruk. Begrepene kompetansepool og rådgivende tjeneste brukes om hverandre, og vi oppfatter ikke at det er noen entydig forskjell. Begrepene betegner virksomheter som har spisskompetanse innen et fagfelt og har bygget kapasitet til å tilby rådgivning for andre offentlige virksomheter. Regjeringsadvokaten og Statsbygg er eksempler på virksomheter som tilbyr slike tjenester.

Særlig de minste virksomhetene i intervjuene oppgir å ha behov for en rådgivningstjeneste som kan gi konkrete råd i forbindelse med anskaffelser av IKT-løsninger og IKT-sikkerhetsvurderinger mv. I anskaffelsesprosesser av IKT-løsninger har disse virksomhetene blant annet behov for råd for å vurdere faktiske behov, å lage kravspesifikasjon gitt deres behov, å sette opp anbudet, og å vurdere innkomne tilbud og velge «riktig» leverandør. Et annet behov er hjelp til å vurdere informasjonssikkerheten, herunder personvern. Et mindretall av virksomheter uttrykker også at rådgivningstjenester kan redusere IKT-konsulentbruk ved å støtte direkte inn i pågående IKT-utviklingsprosesser, eksempelvis knyttet til designkrav, risikotesting, kvalitetssikring mv.

I intervjuene reflekteres det samtidig over utfordringene med å tilby rådgivningskompetanse som skal dekke mange ulike behov. Det stilles også spørsmål om man vil få tilgang til kompetansen raskt nok. Ingen har sterke oppfatninger om hvordan en slik tjeneste best kan organiseres. Et alternativ som nevnes, er å plassere en slik tjeneste hos en av dagens leverandører av administrative fellestjenester; som DSS, DFØ og/eller DigDir.

3.3.3 Behov for flere og bedre rammeavtaler knyttet til IKT-løsninger og kompetanse

Virksomhetene vi har intervjuet nevner at utvikling av ulike typer rammeavtaler kan være et nyttig tiltak for å støtte virksomhetenes IKT-arbeid. Eksempler på miljøer som tilbyr og jobber med å utvikle flere rammeavtaler i dag er DFØs markedsplass for skytjenester og statens innkjøpssenter.

Virksomhetene knytter særlig behov for rammeavtaler til skyløsninger for IKT-drift, og IKT-sikkerhet. Tilsvarende nevnes også behov for rammeavtaler som sikrer tilgang på konsulenter med ulike typer kompetanse som kan bistå virksomhetene i forbindelse med IKT-drifts-, forvaltnings- og utviklingsarbeid.

Det er ingen som direkte uttrykker motforestillinger til rammeavtaler. For å redusere sårbarhet når det gjelder egen kompetanse, presiseres det likevel at rammeavtaler må sikre rask tilgang til kompetanse og ikke være for «byråkratiske». Andre bekymringer som reises, er om rammeavtalene vil klare å ivareta tilstrekkelig fleksibilitet når det gjelder virksomheters ulike og til dels særegne behov.

Et annet spørsmål som reises, er om rammeavtaler på nasjonalt nivå vil være tilpasset små virksomheter. Krav til avrop kan for eksempel være på minimum ti millioner kroner, noe som gjør at rammeavtalen ikke er aktuell for små virksomheter. Et flertall av virksomhetene vi har intervjuet, mener dessuten den nedre terskelverdien for direkte anskaffelser på 100 000 kroner, er for lav.