Figur 1 viser at små og mellomstore statlige virksomheter gjennomgående opplever hindringer for utvikling av digitale tjenester i mindre grad enn større virksomheter. De små og mellomstore virksomhetene (under 500 ansatte) opplever, ifølge denne SSB-undersøkelsen, de samme hindringene som de store, men i lavere grad.

Figur 1 viser videre at det største hinderet for digitalisering for alle statlige virksomheter er vanskeligheter med å frigjøre ressurser til utvikling. IKT ser også ut til å utgjøre en større utgift enn forventet for virksomhetene. Ser vi kun på hva små og mellomstore virksomheter svarer, er det en betydelig hindring at man er avhengig av utvikling hos andre aktører, enten i offentlig eller privat sektor. Samtidig oppgir særlig små virksomheter manglende kompetanse som den minste hindringen for utvikling av digitale tjenester. Som kapittel 2.2 viser, er ikke rekruttering av IKT-kompetanse alltid et reelt alternativ for de minste virksomhetene og derfor heller ikke en hindring.

2.1 Ulikt behov for IKT-konsulenttjenester

Kartleggingen viser at små og mellomstore virksomheters andel av utgifter til IKT-konsulenttjenester er synkende. I stor grad har virksomhetene valgt å tjenesteutsette IKT-drift, mens de selv ivaretar forvaltning av egne fagsystemer. Mindre virksomheter har små eller ingen IKT-miljø. Dette påvirker hvilke typer IKT-konsulenttjenester de kjøper.

2.1.1 Små og mellomstore virksomheters andel av IKT-konsulentutgifter har gått ned

I 2023 sto statlige virksomheter med færre enn 500 årsverk for vel en femtedel av samlede utgifter i statsforvaltningen tilutvikling av programvare, IKT-løsninger mv. (konto 671) og for en tredel av utgiftene til kjøp av tjenester til løpende IKT-driftsoppgaver (konto 675). Samlet sto disse virksomhetene for om lag en fjerdedel av utgiftene som ble ført på disse to artskontiene i 2023. I 2023 var tre av fire virksomheter i statsforvaltningen små eller mellomstore under 500 årsverk.

Tabell 1 viser at små og mellomstore virksomheters utgifter til kjøp av IKT-konsulenttjenester og IKT-driftstjenester gikk ned med henholdsvis 3,1 og 1,7 prosent målt i prisjusterte 2023-kroner, fra 2019 til 2023. Merk at utgifter på konto 675 ikke defineres som konsulenttjenester, se kapittel 1.3 og vedlegg om utgiftsføring i statsregnskapet.

Tabell 1. Utvikling i utgifter på artskonto 671 og 675 i statsregnskapet for små og mellomstore virksomheter (under 500 årsverk). Prisjustert for 2023 kroner. Kilde: Statsregnskapet.no

Dersom også store virksomheter med over 500 årsverk inkluderes, økte de samlede utgiftene på hver av disse to kontoene med henholdsvis 10 og 33 prosent i samme tidsperiode. De største virksomhetene drar derfor opp utgiftene både på IKT-konsulenttjenestekontoen (671) og IKT-driftsoppgavekontoen (675). Dette understøttes av DFØs (2024a) notat om konsulentbruk i staten, som fant at større virksomheter har høyere konsulentutgifter i forhold til lønnsutgifter enn mindre virksomheter.

2.1.2 Små virksomheter har behov for andre IKT-konsulenttjenester enn mellomstore

DFØs spørreundersøkelse ber små og mellomstore virksomheter oppgi hvilke typer IKT-konsulenttjenester de hovedsakelig kjøper. Samlet sett svarer nær halvparten av de som har svart at de kjøper konsulenttjenester til IKT-utvikling i svært/ganske stor grad. Tilsvarende kjøper om lag en tredel slike tjenester i svært/ganske liten grad. Vel 40 prosent kjøper IKT-konsulenttjenester knyttet til IKT drift og forvaltning i svært/ganske stor grad, mens vel en tredel i liten grad gjør det.

Over 40 prosent svarer at de også kjøper andre typer konsulenttjenester. I kommentarfeltet til dette spørsmålet omtales eksempelvis konsulentkjøp av modenhetsanalyser knyttet til IKT-sikkerhet, prosjektledelse, design, IKT-arkitektur og ulike rådgivningstjenester knyttet til anskaffelser, IKT-systemløsninger mv.

Det er verdt å merke seg relativt store forskjeller mellom små og mellomstore virksomheter, jf. figur 2. Mellomstore virksomheter kjøper mer IKT-utviklingstjenester enn små virksomheter, mens små virksomheter kjøper mer IKT-drifts- og forvaltningstjenester enn mellomstore. Nesten 40 prosent av små virksomheter svarer at de i svært stor grad kjøper IKT-konsulenttjenester tilknyttet drift og forvaltning, sammenlignet med 13 prosent av mellomstore virksomheter.

2.1.3 Mellomstore virksomheter ivaretar i større grad IKT-funksjoner selv

Statistikk fra SSB og tidligere undersøkelser om IKT-drift i staten viser at små og mellomstore virksomheter i økende grad bruker eksterne leverandører for å ivareta IKT-funksjoner (A-2 Norge, 2021). Figur 3, 4 og 5 viser bl.a. at små og mellomstore virksomheter i hovedsak setter ut tjenester for IKT-drift, sikkerhet og IKT-utvikling, mens de i hovedsak bruker interne medarbeidere til prosjektledelse, IKT-anskaffelser og forvaltning av fagsystemer. Mellomstore virksomheter ivaretar disse oppgavene i større grad selv enn små.

Ifølge intervjuene kan dette skyldes at mellomstore virksomheter i større grad har egne IKT-miljøer som ivaretar drift og forvaltning av fagsystemer, sammenlignet med små virksomheter. Dette kan også ses i sammenheng med forskjeller i hvilke typer IKT-konsulenttjenester virksomhetene kjøper, jf. kapittel 2.1.2.

2.2 Tilstrekkelig IKT-kompetanse er en utfordring

Små og mellomstore statlige virksomheter konkurrerer om de samme IKT-ressursene og          -kompetansen som store statlige virksomheter. De minste virksomhetene har sjeldnere mulighet for å ansette IKT-ressurser og må vurdere andre alternativer.

2.2.1 Seks av ti små og åtte av ti mellomstore virksomheter sliter med rekruttering av IKT-kompetanse

Ifølge Arbeidsgiverbarometeret synes sju av ti statlige virksomheter det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere IKT-personell. Store virksomheter, særlig virksomheter med mer enn 1000 årsverk, synes det er mer utfordrende enn små og mellomstore. Det samme mønsteret gjør seg gjeldende når det gjelder å beholde IKT-kompetanse. (Kommunal og distriktsdepartementet, 2023).

Figur 6 viser utviklingen i andel små og mellomstore virksomheter som sier de har hatt problemer med å rekruttere IKT-spesialister. Selv om andelen sank fra 2023 til 2024, har det vært en stigende trend de siste ti årene. I 2024 har over 60 prosent av små, og over 80 prosent av mellomstore virksomheter opplevd problemer med å rekruttere IKT-spesialister. Mellomstore virksomheter konkurrerer i større grad med store virksomheter og virksomheter i det private om IKT-kompetanse, enn små virksomheter.

Små virksomheter har oftere lite eller ingen formell IKT-kompetanse

I intervjuene peker de minste virksomhetene på at de sjelden har handlingsrom til å ha egne IKT-ansatte, og at de derfor sjelden rekrutterer. Dette understøttes av tall fra SSB (2024c) som viser at om lag 60 prosent av mellomstore virksomheter svarer at de har rekruttert eller forsøkt å rekruttere IKT-spesialister i 2024. For små virksomheter har derimot kun om lag 30 prosent svart det samme.

Små virksomheter erfarer at det er krevende å rekruttere medarbeidere med tilstrekkelig bred kompetanse. De oppgir at kompetanseutvikling av egne ansatte kan være et alternativ til rekruttering. Ansatte uten formell IKT-bakgrunn kan eksempelvis få tilbud om kursing fra private systemleverandører og deretter få en «superbruker»-rolle med ansvar for brukerstøtte og oppfølging med leverandør. I intervjuene trekker de minste virksomhetene likevel fram at kompetanseutvikling ikke kan erstatte formell IKT-utdanning. I tillegg er manglende kapasitet til å drive kompetanseutvikling ofte en utfordring.

Særlig i virksomheter med mindre enn 50 årsverk, har ansatte ofte lite eller ingen formell IKT-kompetanse. Det kommer frem i våre intervjuer med virksomhetene. De har kun ansatte med noe/mye erfarings- og interessebasert IKT-kompetanse i tillegg til annen kompetanse – «superbrukerkompetanse» som noen kaller det. De minste virksomhetene peker på at hvis de hadde prioritert å bruke ett årsverk på en IKT-medarbeider, ville dette årsverket – denne personen – uansetts ikke kunne dekke alle de ulike og spesialiserte behovene som oppstår. Disse virksomhetene sier at de er helt avhengig av konsulenttjenester på en del områder, alternativt mer støtte fra andre statlige virksomheter.

Senior IKT-roller er strategisk viktig og vanskelig å rekruttere

Medarbeidere til ulike «senior» IKT-roller er ifølge våre informanter særlig utfordrende å rekruttere. Senior IKT-kompetanse og IKT-ledere dekker ofte kompetansebehov som det er viktige for virksomheten å ha kontroll på. Slik kompetanse er blant annet nødvendig for å drive den strategiske utviklingen av virksomheten. Senior IKT-kompetanse virker ifølge intervjuene også positivt på evnen til å bygge IKT-miljø, samt bidrar til økt bestillerkompetanse i forbindelse med IKT-anskaffelser og IKT-konsulenttjenester.

Inntrykket fra intervjuene er at en majoritet av virksomhetene primært ønsker å bruke interne ressurser til prosjektledelse på IKT-området, jf. figur 3 (kapittel 2.1.3). De interne prosjektledere kan da lede et team som ofte inkluderer IKT-konsulenter. I praksis brukes også IKT-konsulenter som prosjektledere, eventuelt at virksomheten og konsulenten begge har prosjektledere, men med litt ulik rolle og funksjon.

2.2.2 Særlig behov for kompetanse knyttet til IKT-utvikling, skytjenester, sikkerhet mm.

Små og mellomstore virksomheter opplever flere IKT-kompetanser som vanskelig å rekruttere. De som peker seg ut er IKT-utvikling, IKT-sikkerhet, IKT-arkitektur, nettverk og skytjenester. Virksomheter som ønsker seg økt intern IKT-kompetanse begrunner dette med eierskap til arbeidsprosessene og behov for kompetanse på viktige ansvarsområder.

Det vises til at det verken er mulig eller hensiktsmessig å bygge opp og beholde fast spesialistkompetanse på alle områder. Det gjelder særlig i forbindelse med IKT-utvikling. I intervjuene gis det uttrykk for at det ofte er mer effektivt å kjøpe IKT-utvikling som en konsulenttjeneste for å sikre spesialistkompetanse, og for å kunne tilpasse dette til tidsavgrensede behov.

Kompetanse på skytjenester er etterspurt

I intervjuene trekker virksomhetene også fram behov for IKT-kompetanse på skytjenester. Dette behovet bekreftes av en rapport fra Markedsplass for skytjenester (DFØ, Menon Economics og A-2, 2022). Her pekes det på at statlige virksomheter ikke har tilstrekkelig intern kompetanse om skymarkedet, og at de i stor er grad avhengige av ekstern bistand, eksempelvis om dataservere og kontrakts- og lisenshåndtering. De er derfor avhengige av ekstern rådgivning. Ifølge rapporten er det behov for å samordne innsatsen på skytjenesteområdet.

Andel statlige virksomheter som bruker en eller flere skytjenester har økt fra 26 prosent i 2013 til 98 prosent i 2024, jf. figur 7.

Kompetanse på IKT-sikkerhet er etterspurt

IKT-sikkerhet er et viktig ansvarsområde for små og mellomstore virksomheter, men også et område hvor små virksomheter har begrenset intern kompetanse. Ifølge SSBs statistikk (figur 5), intervjuene og andre undersøkelser er derfor mange små virksomheter avhengig av å kjøpe kompetansetjenester på dette området. I forlengelsen av dette stiller særlig små virksomheter spørsmål om hvor hensiktsmessig det er at alle virksomheter skal ivareta IKT-sikkerhet hver for seg.

2.3 Et flertall av virksomhetene mener dagens kjøp av IKT-konsulenttjenester er hensiktsmessig

Virksomhetene i kartleggingen understreker at IKT-konsulentbruk ikke nødvendigvis er negativt. Ofte er det et legitimt resultat av kortvarige behov (Oslo Economics, 2024).

Ifølge spørreundersøkelsen vår er om lag tre av fire virksomheter enige i at dagens omfang og bruk av IKT-konsulenttjenester er hensiktsmessig, jf. figur 8. Små virksomheter er noe mer positive enn mellomstore. Et flertall av virksomhetene er også enig i at dagens balanse mellom intern IKT-kompetanse og kjøp av IKT-konsulenttjenester, er tilfredsstillende. Her er det kun mindre variasjoner mellom små og mellomstore virksomheter.

Disse funnene bekreftes i intervjuene. De fleste virksomhetene mener kjøp av IKT-konsulenttjenester i noen sammenhenger er den beste og mest kostnadseffektive måten å løse kompetansebehov på. De peker blant annet på følgende forhold:

• Behov for spesialist- eller spisskompetanse som det ikke er mulig eller hensiktsmessig at virksomheten har internt
• Behov for virksomhetsspesifikk rådgivning og bistand om IKT-relaterte problemstillinger
• Begrenset økonomisk og budsjettmessig handlingsrom gjør det vanskelig å ansette faste ressurser
• Rekrutteringsutfordringer som kan variere over tid, men som i dag blant annet omfatter IKT-kompetanse som skytjenester, informasjonssikkerhet og senior IKT-kompetanse
• Virksomhetene skal dekke relativt kortvarige behov eller har stramme tidsrammer.

Fleksibilitet til å kunne skalere innsats opp eller ned, eventuelt bytte ut kompetanse underveis i et prosjekt

Ifølge anskaffelsesundersøkelsen har kun 15 prosent av alle statlige virksomheter en sourcingstrategi (DFØ, 2024b). I intervjuene begrunner særlig små virksomheter dette med at de ikke ser behovet for en sourcingstrategi, eller at en slik strategi er implisitt fordi det ikke eksisterer et reelt alternativ til tjenesteutsetting og bruk av IKT-konsulenttjenester.