Oppdraget for kartleggingen er å gi et informasjonsgrunnlag for om det er behov for å utrede mulige tiltak for å redusere konsulentbruken i staten.
Kartleggingen viser at IKT-konsulentkjøp i stor grad handler om hvilke behov virksomheten har for IKT-kompetanse, og hvilke valgmuligheter som er tilgjengelig for å dekke behovet. I hovedsak har små og mellomstore virksomheter tre alternativer til kjøp av konsulenttjenester for å dekke behovet for IKT-kompetanse:
- Rekruttering av faste ansatte
- Omprioritering av interne ressurser eller kompetanseutvikling av ansatte
- Støtte fra andre virksomheter eller en offentlig IKT-driftsleverandør
Kartleggingen viser at disse alternativene ikke vil være aktuelle for alle små og mellomstore virksomheter. I dag varierer behov for IKT- kompetanse med virksomhetsstørrelse, oppgavetyper, lokasjon, og tilgjengelighet på fellestjenester knyttet til IKT drift og forvaltning.
Små og mellomstore virksomheter har i våre intervjuer reflektert over fordeler og ulemper ved å dekke IKT-kompetansebehovet i staten på en annen måte. Sett fra et makroperspektiv kan det virke ineffektivt å betale dobbelt så mye for ekstern IKT-kompetanse som det, i teorien3, koster hvis staten organiserer denne kompetansen «in house». Virksomhetene selv peker på økt økonomisk og budsjettmessig handlingsrom, og sterkere intern styring og prioritering (som eksempelvis sourcingstrategier), som viktige tiltak for å redusere konsulentbruken.
Vårt hovedinntrykk er at de fleste små og mellomstore virksomheter er fornøyde med bistanden de får fra IKT-konsulenttjenester. De er samtidig positive til offentlige tilbud som kan dekke virksomhetenes ulike IKT-kompetansebehov. Virksomhetene understreker imidlertid at eventuelle nye tiltak bør veies opp mot dagens situasjon som et nullalternativ.
Virksomhetene rapporterer selv om et potensiale for å redusere IKT-konsulentbruk. Det er i stor grad knyttet til mellomstore virksomheters behov for IKT-utvikling av fagsystemer. Utover økt økonomisk handlingsrom og sterkere intern styring og prioritering er det usikkert i hvilket tiltak som omtales i kartleggingen vil redusere den faktiske IKT-konsulentbruken. Virksomhetene stiller også spørsmål ved om det er mulig å etablere et felles tilbud som kan dekke ulike virksomhetsspesifikke behov for råd og bistand.
Det er også noe IKT konsulentkjøp knyttet til driftstjenester hos små og mellomstore virksomheter. Virksomhetenes kjøp av konsulenttjenester innen IKT drift er ofte knyttet til anskaffelser, sikkerhet og personvern. Det er særlig de minste virksomhetene som bruker konsulenter til dette. De har liten intern KT-kompetanse og dermed også svakere bestillerkompetanse.
Kartleggingen viser at en eventuell utredning av tiltak for å redusere IKT konsulentbruk må ivareta ulike hensyn. Det er viktig å sikre en mer effektiv utnyttelse av statens samlede ressurser og tilgang på kompetanse. Her vil det være sentralt å avveie den enkelte virksomhets behov for spesifikke løsninger og kompetanse, opp mot helhetlige og felles tjenester. I tillegg vil det være relevant å diskutere hvilken nøkkelkompetanse virksomheter og staten selv bør ha, samt behovet for å utvikle og styrke arbeidet rundt sikkerhet, risiko og sårbarhet.
Fotnoter
3I ett av våre intervjuer vises det til at kjøp av et konsulentårsverk koster minimum dobbelt så mye som et ansatt årsverk