Kapittel

Litteraturliste

Her finner du referansene vi har brukt og vedlegg til rapporten.

Christensen J., Holst C. (2020). Ekspertenes inntog. Universitetsforlaget

DFØ (2020).  Når støvet har lagt seg… Erfaringer fra statlige reformer. DFØ-rapport 2020:11. DFØ. 

DFØ (2022). Om etatsstyringsmøtenes plass i styringen. En kartlegging av møtenes rolle og funksjon. DFØ-notat 2022:1. DFØ. 

DFØ (2022). Hvor går regional stat? Erfaringer med funksjonsbasert organisering i statlige etater. DFØ-rapport 2022:4. DFØ. 

DFØ (2023). På både kort og lang sikt. En kartlegging av flerårig styring av underliggende etater. DFØ-rapport 2023:1. DFØ. 

DFØ (2023). Direktoratsrollen i utvikling. En gjennomgang av Politidirektoratet. DFØ-rapport 2023:2. DFØ. 

DFØ (2024). Nemd eller ikke nemnd – en kartlegging av organiseringen av klagebehandling i staten. DFØ-rapport 2024:1. DFØ. 

Difi (2008). Direktoratenes faglige rolle. En rolle under økende press? Difi-rapport 2008:14. DFØ. 

Difi (2013). Merverdi eller unødig omvei? Om direktoratenes rolle i gjennomføringen av nasjonal politikk. Difi-rapport 2013:11. DFØ. 

Gjedrem, S., Fagernæs, S. O. 2016. Kunnskapssektoren sett utenfra. Gjennomgang av organiseringen av de sentraladministrative oppgavene i kunnskapssektoren. Rapport til Kunnskapsdepartementet 6. januar 2016. 

Innst. 425 S (2020-2021). Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Styring av statlige universiteter og høyskoler og representantforslag om å endre gradsforskriften slik at flere studiesteder kan tilby utdanninger arbeidslivet har behov for.

IT i praksis 2023. 

Kommunal- og distriktsdepartementets arbeidsgiverbarometer 2022-2. 

Meld. St. 19 (2020-2021). Styring av universiteter og høyskoler. Kunnskapsdepartementet.

NIFU 2013, «Kunnskap i system. En kartlegging av kunnskapsfunksjonen på det arbeids- og velferdspolitiske området i Sverige, Danmark og Canada». unit.no. 

NOU 2006:14. Gransking av Utlendingsdirektoratet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

NOU 2023:21. Embetsordningen – i takt med tiden. Kommunal- og distriktsdepartementet. 

Prop. 79 L (2018-2019). Endringa i veglova mv. (overføring av fylkesveiadministrasjon). Samferdselsdepartementet.

St. meld. nr. 37 (2007–2008). Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn (kriminalomsorgsmelding). Justisdepartementet.  

Statskonsult (2002). Modernisering av den norske departements-direktoratsmodellen. Et forprosjekt. (Statskonsult notat 2002:6). DFØ.

Styringsdokumenter for direktoratene 

Tildelingsbrev til direktoratene 2023 

Årsrapporter fra direktoratene 2022 

Instrukser for direktoratene 

Oppdatert: 18. mars 2024

Kontakt

Har du spørsmål om innholdet på denne siden, ta kontakt med: 

DFØ-rapport 2024:3 Tydeligere, men fortsatt under press – en undersøkelse av utviklingen i direktoratenes faglige rolle

Skriv ut / lag PDF

Forord

Sammendrag

Direktoratenes faglige rolle er blitt tydeligere  

Flere utviklingstrekk gjør at den faglige rollen er mer krevende 

Behov for oppmerksomhet om direktoratenes faglige rolle framover  

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 Oppmerksomhet om direktoratenes faglige rolle

1.1.2 Utviklingen og direktoratenes rolle som faglig rådgiver er undersøkt

1.2 Metode og datagrunnlag

1.3 Leseveiledning

Fotnoter

2. Kjennetegn ved direktoratene og utviklingstrekk de siste ti årene

2.1 Hva er et direktorat?

2.2 Direktoratets posisjon i forvaltningens "kunnskapsfunksjon"

2.3 Direktoratene er mangfoldige, med vidt forskjellige oppgaver og målgrupper

2.4 Totalt sett flere direktorater

2.5 Stor variasjon i antall direktoratet under det enkelte departementsområde

2.6 Antall direktorater uten et ytre apparat har økt

2.7 Mange direktorater har fått en mer funksjonsbasert organisering

2.8 Antall ansatte øker i takt med antallet direktorater

2.9 Ledere rekrutteres ofte fra samme departementsområde

Fotnoter

3. Direktoratsrollen – et stadig aktuelt tema

3.1 Diskusjoner om direktoratsrollen i både direktorat og departement

3.2 Lite endring i direktoratsrollen, men flere utviklingstrekk påvirker rolleutøvelsen

3.3 "Direktorat" skaper ulike forventninger oppad og utad

4. Hvordan ivaretar direktoratene sin faglige rolle?

4.1 Direktoratene er sentrale i politikkutformingen

4.1.1 Departementene er avhengige av direktoratenes faglige råd

4.1.2 Direktoratenes kunnskapsfunksjon er styrket

4.1.3 Direktoratene er viktige for å ivareta det langsiktige perspektivet

4.1.4 Stor vekt på direktoratenes faglige uavhengighet

4.1.5 Direktoratene må forstå den politiske konteksten

4.1.6 Graden av åpenhet om faglige råd varierer

4.1.7 Høy tilfredshet med direktoratenes innspill

4.1.8 Bekymring for fagligheten til direktoratene

4.2 Direktoratene er tydeligere som kompetanseorgan utad

4.2.1 Direktoratenes kunnskap er etterspurt og tilgjengelig

4.2.2 Direktoratene er opptatt av å bidra i den offentlige debatten

4.3 Bredt faglig fundament bak de faglige rådene

4.3.1 Erfaringer fra gjennomføringsrollen utgjør et grunnlag for faglige råd

4.3.2. Direktoratene baserer seg på ulike kilder kunnskap

4.4 Omfanget av oppdrag er omfattende

4.4.1 Faglige innspill er i hovedsak forankret i tildelingsbrev

4.4.2 Økte forventninger til samarbeid gjennom fellesoppdrag

4.5 Fagdialog preget av tett og hyppig kontakt med departementet

4.5.1 Fagdialogen er satt i mer system

4.5.2 Løpende, uformell kontakt om faglige innspill

Fotnoter

5. Analyse og vurdering

5.1 Direktoratenes faglige rolle er blitt tydeligere og samtidig mer krevende

5.1.1 Større profesjonalisering av kunnskapsfunksjonen

5.1.2 Tettere samspill mellom departement og direktorat

5.1.3 Den faglige rollen påvirkes mer av den politiske agendaen

5.1.4 Kompleksiteten og samhandlingsbehovene har økt

5.2 Flere utviklingstrekk utfordrer direktoratenes faglige rolle

5.2.1 Tett samhandling kan utfordre direktoratenes faglige uavhengighet

5.2.2 Den kortsiktige, politiske dagsordenen utfordrer direktoratenes faglighet

5.2.3 For lite åpenhet om faglige råd kan tilsløre direktoratenes faglige rolle

5.2.4 Krevende balanse mellom gjennomføringsrollen og den faglige rollen

5.3 Hvordan kan direktoratenes faglige rolle ivaretas framover?

5.3.1 Behov for å ta i bruk smidigere arbeidsmåter?

5.3.2 Er direktoratene i ferd med å bli for føyelige og departementene for lite kritiske?

5.3.3 Hvordan sikre tverrsektoriell erfaring og kompetanse?

5.3.4 Hvordan kan direktoratenes faglighet bidra til en opplyst samfunnsdebatt?

5.3.5 Hvordan kan direktoratenes kunnskap bidra til mer effektiv ressursbruk?

Fotnoter

Litteraturliste

Vedlegg 1

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.