Forord

Sammendrag

Direktoratenes faglige rolle er blitt tydeligere  

Flere utviklingstrekk gjør at den faglige rollen er mer krevende 

Behov for oppmerksomhet om direktoratenes faglige rolle framover  

1. Innledning

1.1 Bakgrunn og problemstillinger

1.1.1 Oppmerksomhet om direktoratenes faglige rolle

1.1.2 Utviklingen og direktoratenes rolle som faglig rådgiver er undersøkt

1.2 Metode og datagrunnlag

1.3 Leseveiledning

Fotnoter

2. Kjennetegn ved direktoratene og utviklingstrekk de siste ti årene

2.1 Hva er et direktorat?

2.2 Direktoratets posisjon i forvaltningens "kunnskapsfunksjon"

2.3 Direktoratene er mangfoldige, med vidt forskjellige oppgaver og målgrupper

2.4 Totalt sett flere direktorater

2.5 Stor variasjon i antall direktoratet under det enkelte departementsområde

2.6 Antall direktorater uten et ytre apparat har økt

2.7 Mange direktorater har fått en mer funksjonsbasert organisering

2.8 Antall ansatte øker i takt med antallet direktorater

2.9 Ledere rekrutteres ofte fra samme departementsområde

Fotnoter

3. Direktoratsrollen – et stadig aktuelt tema

3.1 Diskusjoner om direktoratsrollen i både direktorat og departement

3.2 Lite endring i direktoratsrollen, men flere utviklingstrekk påvirker rolleutøvelsen

3.3 "Direktorat" skaper ulike forventninger oppad og utad

4. Hvordan ivaretar direktoratene sin faglige rolle?

4.1 Direktoratene er sentrale i politikkutformingen

4.1.1 Departementene er avhengige av direktoratenes faglige råd

4.1.2 Direktoratenes kunnskapsfunksjon er styrket

4.1.3 Direktoratene er viktige for å ivareta det langsiktige perspektivet

4.1.4 Stor vekt på direktoratenes faglige uavhengighet

4.1.5 Direktoratene må forstå den politiske konteksten

4.1.6 Graden av åpenhet om faglige råd varierer

4.1.7 Høy tilfredshet med direktoratenes innspill

4.1.8 Bekymring for fagligheten til direktoratene

4.2 Direktoratene er tydeligere som kompetanseorgan utad

4.2.1 Direktoratenes kunnskap er etterspurt og tilgjengelig

4.2.2 Direktoratene er opptatt av å bidra i den offentlige debatten

4.3 Bredt faglig fundament bak de faglige rådene

4.3.1 Erfaringer fra gjennomføringsrollen utgjør et grunnlag for faglige råd

4.3.2. Direktoratene baserer seg på ulike kilder kunnskap

4.4 Omfanget av oppdrag er omfattende

4.4.1 Faglige innspill er i hovedsak forankret i tildelingsbrev

4.4.2 Økte forventninger til samarbeid gjennom fellesoppdrag

4.5 Fagdialog preget av tett og hyppig kontakt med departementet

4.5.1 Fagdialogen er satt i mer system

4.5.2 Løpende, uformell kontakt om faglige innspill

Fotnoter

5. Analyse og vurdering

5.1 Direktoratenes faglige rolle er blitt tydeligere og samtidig mer krevende

5.1.1 Større profesjonalisering av kunnskapsfunksjonen

5.1.2 Tettere samspill mellom departement og direktorat

5.1.3 Den faglige rollen påvirkes mer av den politiske agendaen

5.1.4 Kompleksiteten og samhandlingsbehovene har økt

5.2 Flere utviklingstrekk utfordrer direktoratenes faglige rolle

5.2.1 Tett samhandling kan utfordre direktoratenes faglige uavhengighet

5.2.2 Den kortsiktige, politiske dagsordenen utfordrer direktoratenes faglighet

5.2.3 For lite åpenhet om faglige råd kan tilsløre direktoratenes faglige rolle

5.2.4 Krevende balanse mellom gjennomføringsrollen og den faglige rollen

5.3 Hvordan kan direktoratenes faglige rolle ivaretas framover?

5.3.1 Behov for å ta i bruk smidigere arbeidsmåter?

5.3.2 Er direktoratene i ferd med å bli for føyelige og departementene for lite kritiske?

5.3.3 Hvordan sikre tverrsektoriell erfaring og kompetanse?

5.3.4 Hvordan kan direktoratenes faglighet bidra til en opplyst samfunnsdebatt?

5.3.5 Hvordan kan direktoratenes kunnskap bidra til mer effektiv ressursbruk?

Fotnoter

Litteraturliste

Vedlegg 1