Kapittel

3. Organisering etter hovedmodell

I dette kapittelet går vi kort igjennom hvilke hensyn som taler for å legge klagebehandling til overordnet organ, og vi viser hvordan klagesakene fordeler seg innenfor hovedmodellen.

3.1 Hensyn som taler for å organisere klagebehandling etter hovedmodellen

Forvaltningslovutvalget foreslo å videreføre hovedregelen om at klagebehandling foretas av nærmeste overordnede organ. Det innebærer altså å organisere i henhold til det vi har kalt hovedmodellen, framfor å opprette særskilte klagenemnder. Flere hensyn kan sies å tale for dette (se NOU 2019:5, s 371).

Ivaretar styringshensyn

Avgjørelser i klagesaker vil ofte ha presedensvirkninger og slik sett virke styrende overfor underordnet organ. Klagebehandling i overordnet organ innebærer også en kontroll av underordnet organs myndighetsutøving, og det gir et grunnlag for å vurdere om det er behov for endringer i regelverk eller andre styringstiltak. Dessuten er det i tråd med regjeringens konstitusjonelle ansvar at klagebehandling følger den hierarkiske ansvarskjeden i statsforvaltningen.

Bidrar til faglig kvalitetsutvikling

Å ha klagesaksbehandling innenfor etaten vil kunne bidra positivt til faglig styring og kvalitetsarbeid. Som det heter i NAVs innspill til utvalget som skulle vurdere klageordningen i NAV: Det er «viktig for den kontinuerlige kvalitetsutviklingen i saksbehandling og vedtak før klagefasen, at klagesaksbehandlingen er integrert i etaten.» (NOU 2023:11, s.191).

Bredere perspektiv

Et overordnet organ vil normalt ha større bredde i sin oppgaveportefølje enn førsteinstansen. Særlig et departement som klageinstans vil kunne ha et bredere perspektiv som kan være nyttig for å kunne behandle klagesaker på en innsiktsfull måte. Dette er ikke like relevant når et direktorat er klageinstans fordi da vil både over- og underordnet organ være fagspesialisert.

Mer uformell kontakt

Et overordnet organ har løpende kontakt med underinstansen uavhengig av klagebehandlingen. Det åpner for uformell og smidig kommunikasjon der det kan gis råd og utveksles nyttige erfaringer mellom over- og underordnet organ. På den annen side kan slik løpende kontakt skape «tvil om klageinstansen har bestemt seg allerede før klagen tas til behandling. Det kan gjøre toinstansbehandlingen ved klage mindre reell.» (NOU 2019:5, s.371).

Økt kostnadseffektivitet

Det er normalt mer kostnadseffektivt å utnytte eksisterende forvaltningsapparat istedenfor å bygge opp nye organer med de ekstra økonomiske og administrative kostnader det medfører.

3.2 Fordeling av klagesaker innenfor hovedmodellen

3.2.1 Klagesakene er svært ujevnt fordelt

Vår kartlegging omfatter totalt 87 virksomheter. Det omfatter samtlige departementer (15) og direktorater (69) pluss tre forvaltningsbedrifter. Av disse har vi funnet at 14 departementer og 24 direktorater er klageinstans.

Fordeling av klagesaker blant departementene

VirksomhetAntall klager
Helse- og omsorgsdepartementet600
Justis- og beredskapsdepartementet162
Nærings- og fiskeridepartementet145
Barne- og familiedepartementet143
Klima- og miljødepartementet132
Kultur- og likestillingsdepartementet114
Kunnskapsdepartementet85
Olje- og energidepartementet71
Arbeids- og inkluderingsdepartementet69
Landbruks- og matdepartementet60
Samferdselsdepartementet56
Finansdepartementet51
Kommunal- og distriktsdepartementet35
Forsvarsdepartementet33
Tabell 3: Antall klagesaker i departementene som er klageinstans.

På departementsnivå varierer altså antall klagesaker fra 600 til 33 blant de 14 departementene som er klageinstans. Bare ett departement er ikke klageinstans (Utenriksdepartementet).  

Helse- og omsorgsdepartementet har langt de fleste klagesakene. De 600 sakene departementet behandler, utgjør 38 prosent av totalt antall klagesaker i departementene.

Fordeling av klagesaker blant direktoratene

VirksomhetAntall klager
NAV32335
Skattedirektoratet3000
Politidirektoratet985
Utlendingsdirektoratet930
Statens sivilrettsforvaltning319
Statens vegvesen306
Mattilsynet302
Miljødirektoratet291
Landbruksdirektoratet156
Arbeidstilsynet147
Tolletaten75
Kriminalomsorgen57
Statens helsetilsyn54
Utdanningsdirektoratet50
Riksantikvaren46
Fiskeridirektoratet28
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)20
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap15
Helsedirektoratet11
Jernbanedirektoratet7
Sjøfartsdirektoratet3
Luftfartstilsynet1
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)0
Norsk kulturråd0
Tabell 4: Antall klagesaker i direktorater som er klageinstans.

På direktoratsnivå er variasjonsbredden i antall klagesaker enda større enn blant departementene. Blant de 24 direktoratene som oppgir at de er klageinstans, varierer antallet klagesaker fra mer enn 32 000 i NAV til 0 i NVE. Videre er det altså et stort flertall av direktoratene (45 av 69) som ikke er klageinstans i det hele tatt.

Av dem som oppgir at de er klageinstans, svarer fire direktorater at de behandlet mer enn 500 klagesaker i 2022. I tillegg til NAV (32 335 saker) gjelder det Skatteetaten (3000 saker), Politidirektoratet (985 saker) og Utlendingsdirektoratet (930 saker). Disse fire direktoratene står for 37 250 saker, noe som gir en andel på 96 prosent av totalt antall klagesaker i direktoratene.

Oppdatert: 8. januar 2024

DFØ-rapport 2024-1: Nemnd eller ikke nemnd – En kartlegging av organiseringen av klagebehandling i staten

Skriv ut / lag PDF

Sammendrag

Våre hovedfunn

Flertallet av klagesakene behandles av overordnet organ

Noen få virksomheter har stor betydning for fordelingen mellom hovedmodell og nemnd

Nemndene – mange små og noen få store

Flere nemnder enn før betjenes av fellessekretariater

Utviklingstrekk med betydning for organiseringen av klagebehandlingen

Forvaltningsoppgaver er skilt ut fra departementene

EU stiller krav om uavhengig myndighetsutøvelse på stadig nye områder

Større vekt på styring og samordning

Funksjonsorganisering kompliserer hovedmodellen

1. Innledning

1.1 Bakgrunn for kartleggingen

1.1.1  Oppdraget

1.1.2 Tidligere undersøkelser

1.1.3 Ulike ordninger for klagesaksbehandling i staten

1.1.4 Organisering av klagebehandling i kommunal sektor

1.1.5 Forvaltningslovutvalget om klagebehandling

1.2 Problemstillinger og datagrunnlag

1.2.1 Kartlegging av antall klagesaker

Spørreundersøkelse

Gjennomgang av årsrapporter og nettsider

1.2.2 Kartlegging av organisering

Organisering av nemnder og deres sekretariatsfunksjon

Organisering av klagebehandling i etater som har gått over til funksjonsorganisering

1.2.3 Identifisering av utviklingstrekk

1.2.4 Avgrensninger

Fotnoter

2. Oversikt over klagesaker

2.1 Totalantall og fordeling

2.1.1  Antall klagesaker er stabilt

2.1.2 Flertallet av klagesakene behandles etter hovedmodellen

2.1.3 Noen få virksomheter har stor påvirkning på fordelingen

2.2 Antall klagesaker behandlet av statsforvalterne

3. Organisering etter hovedmodell

3.1 Hensyn som taler for å organisere klagebehandling etter hovedmodellen

Ivaretar styringshensyn

Bidrar til faglig kvalitetsutvikling

Bredere perspektiv

Mer uformell kontakt

Økt kostnadseffektivitet

3.2 Fordeling av klagesaker innenfor hovedmodellen

3.2.1 Klagesakene er svært ujevnt fordelt

Fordeling av klagesaker blant departementene

Fordeling av klagesaker blant direktoratene

4. Organisering i nemnd

4.1 Hensyn som taler for å organisere klagebehandling i særskilt nemnd

Nemndene treffer avgjørelser kollegialt

Mer tillit til uavhengig klagebehandling

Avlastning for departementene

Rom for interesserepresentasjon

Faglig spesialisering

4.2 Antall nemnder og saksmengde

4.2.1 Antall klagenemnder har holdt seg relativt stabilt

Stor variasjon mellom departementsområdene

4.2.2 Betydelige forskjeller i saksmengde

4.3 Nemndenes sammensetning og arbeidsform

4.3.1 Mange ulike krav til sammensetning

4.3.2 Kompetansekrav reflekterer nemndenes fagområder

4.3.3 Vanlig med interesserepresentasjon

4.3.4 Noen få nemnder er vesentlig større enn de andre

4.3.5 Store nemnder behandler færre saker i nemndsmøte

4.4 Flere enn før har formalisert uavhengighet?

4.5 Organisering av sekretariatene

4.5.1 Flere nemnder enn før betjenes av et felles sekretariat

4.6 Nemndsbestanden er delt mellom de mange små og noen få store

Fotnoter

5. Utviklingstrekk med betydning for organiseringen av klagebehandling

5.1 Forvaltningsoppgaver ut av departementene

Mindre styringsinformasjon til departementene

Departementene oppfattes som mindre upartiske?

5.2 EU-krav om uavhengig myndighetsutøvelse

5.3 Samordning og styring blir tillagt større vekt

Behov for større fagmiljøer

5.4 Funksjonsorganisering kompliserer hovedmodellen

5.4.1 Prinsippet om totrinns klagebehandling under press

5.4.2 Alternative løsninger

Sivilombudet har kritiske kommentarer 

Hva er ett forvaltningsorgan?

5.5 Andre utviklingstrekk

5.5.1 Større vekt på effektiv ressursbruk

5.5.2 Digitalisering svekker grunnlaget for bruk av klagenemnd?

5.5.3 Økt vekt på habilitet kan gjøre rekruttering til nemnd mer krevende

Fotnoter

6. Avsluttende betraktninger

6.1 Utviklingstrekk ved organisering av klagebehandlingen

6.1.1 Økt bevissthet om og bedre kunnskapsgrunnlag for organisering

6.1.2 Ikke lenger viltvoksende klagenemnder, men fortsatt fragmentert

6.1.3 Argumentasjon for nemnd taper terreng?

6.1.4 Nemnder på vei mot hovedmodellen - behov for en tredje kategori?

6.2 Mulige temaer for videre arbeid

6.2.1 Kartlegge hvordan departementene kompenserer for tap av styringsinformasjon

6.2.2 Nye modeller for organisering av klagesaksbehandlingen i funksjonsorganiserte etater?

6.2.3 Stimulere til at flere nemnder knytter seg til fellessekretariater

6.2.4 Utvikle sjekkliste for etablering av nemnd

Litteraturliste og vedlegg

Vedlegg med tabeller

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.