I dette kapittelet gir vi en oversikt over totalt antall statlige klagesaker og hvordan de fordeler seg mellom hovedmodell og nemnd, samt en oversikt over antall klager til statsforvalterne.
2.1 Totalantall og fordeling
2.1.1 Antall klagesaker er stabilt
Totalt viser kartleggingen at det ble fattet 61 676 vedtak i statlige klagesaker i 2022. Til sammenlikning var totalantallet for 20 år siden 59 638 (Statskonsult 2003). Nivået er altså nærmest påfallende stabilt. Her må vi ta det forbehold at vi ikke kjenner hvordan man i 2003-rapporten avgrenset klageorganene, nærmere bestemt om man opererte med nøyaktig samme tilfang av direktorater og nemnder som denne kartleggingen gjør.
Vi legger imidlertid til grunn at forskjellen neppe er særlig stor, og at nivået på antall statlige klagesaker dermed synes å være stabilt sett i et 20-års perspektiv.
2.1.2 Flertallet av klagesakene behandles etter hovedmodellen
Av de 61 676 klagesakene i 2022 ble om lag 3 prosent behandlet i departementene og 63 prosent i direktoratene, altså til sammen 66 prosent etter hovedmodellen. Behandling i klagenemnder utgjorde resten, dvs. 34 prosent.
Tabell 1: Klagesaker fordelt på departement, direktorater og klagenemnder.
| Departementer | Direktorater | Klagenemder | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Antall | Prosent | Antall | Prosent | Antall | Prosent |
| 1756 | 2,8 | 39138 | 63,5 | 20782 | 33,7 |
Derimot var det en ganske annen fordeling av klagesakene i 2003, da det fordelte seg med 8 prosent i departementene og 49 prosent i direktoratene, altså 57 prosent etter hovedmodellen. Behandling i klagenemndene utgjorde da 43 prosent.
Det ser altså ut til at det har skjedd en endring i fordelingsmønsteret til fordel for hovedmodellen. Det er et brudd med trenden fra 1980- og 90-tallet da bruk av nemnd ble mer omfattende. Men også her må vi vurdere tallene med forsiktighet fordi 2003-rapporten ikke angir hvordan direktorater og nemnder er avgrenset i datainnhentingen. Reduksjonen i departementenes andel av klagesakene kan derimot legges til grunn som sikker, da det ikke er tvil om avgrensningen her. En slik reduksjon er også i tråd med den utviklingen som har skjedd med å flytte forvaltningsoppgaver ut av departementene.
2.1.3 Noen få virksomheter har stor påvirkning på fordelingen
Både innenfor hovedmodell og nemndsordning er det et lite antall virksomheter som står for en stor andel av klagesakene. Det innebærer at dersom bare en av disse endrer sin organisering av klagebehandlingen, vil det påvirke fordelingen mellom hovedmodell og nemnd i betydelig grad.
Det tydeligste eksemplet på dette er NAV. Av totalt 39 138 klager innenfor hovedmodellen i direktoratene behandler NAV 32 335 klager. Det betyr at dersom NAV skulle omorganisere og legge klagesakene til ekstern nemnd, ville det bli svært få klager totalt som behandles etter hovedmodellen i direktoratene. Bildet av fordelingen mellom hovedmodell og nemnd ville da bli helt annerledes.
Det er også slik at det for noen av virksomhetene er store variasjoner fra år til år i antall klagesaker – spesielt gjelder dette for UNE. I våre tall fra 2022 hadde UNE 5 500 klagevedtak. I en tilsvarende opptelling fra 2012 var tallet 18 754. Dette gir et stort utslag i fordelingen mellom hovedmodell og nemnd i de ulike årene.
2.2 Antall klagesaker behandlet av statsforvalterne
En av oppgavene til Statsforvalteren er å sørge for at innbyggerne får oppfylt de rettighetene de har krav på fra det offentlige. En del av dette innebærer å behandle klager på kommunale enkeltvedtak.
Til sammen behandlet statsforvalterne 13 806 klagesaker i 2022. Klagene fordeler seg grovt sett som tabellen nedenfor viser.
| Fagområder | Antall behandlede klager |
|---|---|
| Plan- og byggesaker | 4 211 |
| Helse- og sosialsaker | 4 374 |
| Øvrige saker fra embetenes årsrapporter | 5 221 |
| Total antall klager | 13806 |
Det er stor forskjell på hvor arbeidskrevende sakene er. Plan- og byggesaker skiller seg ut som særlig ressurskrevende. Det gjelder spesielt for embeter som har større byer i sin region. Sakene krever ofte innhenting av ytterligere informasjon og kan til dels være kompliserte.
I den andre enden av skalaen ligger klager knyttet til videregående opplæring, som i tabellen ovenfor faller i kategorien «øvrige saker fra embetenes årsrapporter». Dette er i all hovedsak klager på karakterer. Disse blir ikke realitetsbehandlet av statsforvalteren, men sendt videre til en ny oppnevnt sensor. Klagene er mange, men lite ressurskrevende. En mer utfyllende oversikt over fordeling av klager, finnes i vedlegg 1.