Rapporten viser også hvordan innbyggernes opplevelse av myndighetens håndtering av situasjonene, hendelsene og andre samfunnsoppgaver, henger sammen med den generelle tilliten til regjeringen, forvaltningen og folk flest.

DFØ har gjennomført undersøkelsen ved å stille de samme 2 570 personene likelydende spørsmål våren 2021 og høsten 2022. Ved siste undersøkelse ble respondentene også bedt om å vurdere myndighetenes håndtering av ulike situasjoner og hendelser det siste året.

Tilliten synker fra 2021 til 2022

Tillitsnivået i Norge har over lang tid vært blant de høyeste i verden. Dessuten så man under covid-19 at tilliten til offentlige institusjoner ble styrket. Nivået er fortsatt svært høyt, men denne rapporten viser at tilliten til offentlige institusjoner og forvaltningen har hatt nedgang fra 2021 til 2022. Nedgangen gjelder på tvers av alder, kjønn og bosted.

Innbyggere som i begge år har lav tillit til folk flest, har større nedgang i tillit til flere av institusjonene enn gruppen som i begge år har høy tillit til folk flest. Våre data peker dermed i retning av at avstanden mellom de mest og minst tillitsfulle har blitt større fra 2021 til 2022. På grunn av begrensningene i våre data har vi ikke grunnlag for å fastslå om dette også gjelder for hele befolkningen.

Opplevelsen av god oppgaveløsning og håndtering gir økt tillit

Med utgangpunkt i OECDs arbeid med tillit, undersøker vi hvordan innbyggernes vurdering av myndighetenes kompetanse, altså evne til å levere gode tjenester, håndtere utfordringer, og tilpasse seg innbyggernes behov, henger sammen med tilliten blant dem. Vi har tatt utgangspunkt i et utvalg samfunnsoppgaver, hendelser og situasjoner. Trolig er det andre forhold som vi ikke har sett på som også er viktige for å forstå innbyggernes tillit.

Rapporten viser at når innbyggerne er fornøyde eller misfornøyde med hvordan myndighetene løser samfunnsoppgaver eller håndterer ulike situasjoner, er det særlig tilliten til regjeringen som påvirkes. Tilliten innbyggerne har til forvaltningen og folk flest påvirkes også, men i klart mindre grad.

Når det gjelder innbyggernes vurderinger av ulike samfunnsoppgaver, ser vi at flere av oppgavene vi har sett på henger sammen med tilliten deres. Rapporten viser at sikring av strømforsyning, ivaretakelse av tryggheten i nærområdet, sørge for at alle innbyggere har like muligheter og å tilpasse seg fremtidige utfordringer, er de viktigste samfunnsoppgavene som henger sammen med tilliten til regjeringen, forvaltningen og folk flest.

Hvordan innbyggerne vurderer myndighetenes håndtering av ulike situasjoner og hendelser har også betydning for tilliten. Positive oppfatninger av myndighetenes håndtering av covid-19 henger sammen med høyere tillit til regjeringen, forvaltningen og folk flest. I tillegg henger positive oppfatninger av håndteringen av flyktningestrømmen fra Ukraina sammen med høyere tillit til forvaltningen og folk flest.

Negative oppfatninger av myndighetenes håndtering av strømkrise, prisvekst og kommune- og fylkesoppløsninger henger sammen med en nedgang i tillit til regjeringen og forvaltningen.

Opplevelsen av kvalitet skaper tillit

Våre funn peker på at opplevelsen av at offentlige myndigheter leverer tjenester av god kvalitet henger sammen med høyere tillit blant innbyggerne. Dersom det offentlige tilbyr tjenester som innbyggerne opplever har høy kvalitet, vil det bidra til høyere tillit i befolkningen, også for de som i utgangspunktet har lav tillit.

Tillit tar tid å bygge opp og kan svekkes i vanskelige tider (Roth 2009; Uslaner 2009). Å vise at innbyggernes bekymringer og opplevelser tas på alvor, samt å jobbe aktivt med å skape gode tjenester, er viktig for å unngå at tilliten faller ytterligere (OECD 2022b). 

Funnene støtter OECD

I sum finner vi støtte for OECDs undersøkelser knyttet til kompetanse og tillit (Brezzi et al. 2021; OECD 2022a). Innbyggernes vurdering av myndighetenes kompetanse og kvalitet på tjenestene henger sammen med tilliten blant innbyggerne.