På den måten ser vi den reelle endringen hos de som svarer.¹ Overordnet viser dataene at det er mange like svar, men også at flere av forholdene vi har spurt om får en lavere vurdering i 2022 enn i 2021.

Kapittelet er delt inn i fire deler: Norge på et overordnet nivå (kapittel 2.1), hjelp fra det offentlige (kapittel 2.2), samfunnsoppgaver (kapittel 2.3) og statens tjenester (kapittel 2.4). Under disse overskriftene redegjør vi for de fleste av spørsmålene som ble stilt i 2022.

Alle resultatene fra undersøkelsene i 2021 og 2022 kan lastes ned fra DFØs nettsider. 

Norge på et overordnet nivå

I denne delen redegjør vi nærmere for spørsmålene som knytter seg til tillit og andre overordnede forhold ved å bo i Norge. For å måle tillit til offentlige institusjoner ba vi innbyggerne svare på hvor mye tillit de har til regjeringen, kommunestyre/byråd, Stortinget, de politiske partiene, den offentlige forvaltingen, politiet og domstolene på en skala fra 0 (ingen tillit) til 10 (full tillit).

Ifølge svarene på undersøkelsen faller tilliten til alle institusjoner fra 2021 til 2022, jf. figur 2. Figuren viser gjennomsnittet for hver institusjon i 2021 (blå stolper) og 2022 (røde stolper). Fallet er størst for regjeringen. Nedgangen her er på ett poeng, fra 6,4 til 5,4. Det er små forskjeller mellom de ulike gruppene i undersøkelsen, men de yngste og personer med høyere utdanning har noe mindre nedgang enn øvrige grupper.

Det er viktig å merke seg at selv om tilliten til samtlige institusjoner faller, så er tilliten fortsatt høy i et internasjonalt perspektiv. Det må også hensyntas at ulike studier viser at tilliten til offentlige myndigheter ble styrket under covid-19 (Esaiasson et. al, 2021; Brezzi et al 2021; OECD 2022a). En mulig forklaring på fallet i tillit fra 2021 til 2022 kan derfor være at vi ser en justering mot et normalt nivå.²

Svarene på spørsmålene der innbyggerne bes vurdere Norge og kommunene på et overordnet nivå er også i hovedsak mindre positive i 2022 enn i 2021, se figur 3. Fallet er størst for henholdsvis Norge og kommunen som sted å bo og leve. På en skala fra 0 (lavest) til 10 (høyest) faller begge med 0,5 poeng – til 8,2 (gjennomsnitt, Norge) og 7,2 (gjennomsnitt, kommunen). Spørsmålene om kommunepolitikere lytter til innbyggerne og jobber for innbyggernes beste, er uendret fra 2021 til 2022.

Alt i alt er innbyggerne likevel fornøyde med Norge og kommunene. Kvaliteten på offentlige tjenester og Norge som sted å bo og leve får gode vurderinger. Innbyggerne er mindre tilfredse med om politikerne lytter til deres synspunkter og arbeider for innbyggernes beste.

Hjelp fra det offentlige

Innbyggerne ble bedt om å vurdere hvor trygge eller utrygge de er på at det offentlige ville gi dem den hjelpen de trenger ved alderdom, uførhet, sykdom eller skade og arbeidsledighet. Figur 4 viser at innbyggerne har lavere tiltro til hjelp i 2022 enn i 2021. Det eneste unntaket er hjelp ved arbeidsledighet. Her er tiltroen uendret.

Som i tidligere innbyggerundersøkelser er det en sterk sammenheng i svarene. De som føler seg trygge på å få hjelp på ett område, er også trygge på at de får hjelp på andre områder.

Det er små forskjeller mellom grupper i befolkningen på synet på hjelp ved arbeidsledighet. Unge er imidlertid litt mindre sikre på hjelp enn eldre. Det samme finner vi i synet på hjelp ved uførhet.

I synet på hjelp ved alderdom er vurderingene tydelig lavere i 2022 enn i 2021. Alle aldersgrupper sier de er mindre trygge på det offentlige i den sammenheng, og nedgangen er størst blant de unge.

Ved sykdom eller skade er menn tryggere på å få hjelp enn kvinner. Personer med høy utdannelse er mest trygge på å få hjelp, selv om alle grupper i denne undersøkelsen vurderer dette spørsmålet høyt.

Samfunnsoppgaver

Innbyggerne bes også om å vurdere myndighetenes ivaretakelse av ulike samfunnsoppgaver. Sikring av strømforsyning går mest tilbake sammenlignet med 2021 og får lavest vurdering av disse oppgavene, se figur 5. Nedgangen er størst for gruppen mellom 30 og 44 år, og minst for dem over 60. Innbyggere i Oslo og Nordland er gjennomgående mer positive enn innbyggere i de øvrige fylkene.

Også når det gjelder å sikre trygge og gode medisiner, er nedgangen relativt stor fra 2021 til 2022. Her er kvinner mindre fornøyde enn menn og innbyggere mellom 45 og 59 år mindre fornøyde enn yngre eller eldre.

Ivareta tryggheten i nærområdet ditt får lavere vurdering i 2022 selv om det er lite endring. Å legge til rette for integrering av innvandrere får også omtrent samme vurdering, men er ett av spørsmålene som får bedre vurdering i 2022 enn året før.

Myndighetene ble også vurdert på evnen til å redusere risikoen for / forebygge store ulykker og katastrofer, håndtere store ulykker og katastrofer samt å ivareta internettsikkerheten.

Myndighetene får lavere vurdering på alle tre områdene sammenliknet med 2021, men utslagene er ikke store, jf. figur 6. For forebygging og håndtering av ulykker og katastrofer er utslagene små mellom ulike grupper. Når det gjelder internettsikkerhet er kvinner og de over 60 mest fornøyde. Oslo og Nordland skiller seg også her positivt ut sammenlignet med de øvrige fylkene.

Innbyggerne ble også bedt om å vurdere om myndighetene gjør nok for å ivareta miljøet, bevare samholdet i samfunnet, tilpasse seg fremtidige utfordringer, sørge for at alle har de samme mulighetene og om de gjør nok for å opprettholde velferdsstaten, jf. figur 7.

For alle utsagnene er vurderingene i 2022 lavere enn i 2021. Tydeligst er nedgangen i vurderingen av myndighetenes evne til å ivareta miljøet. Her ser vi også tydelige forskjeller når vi deler innbyggerne inn etter alder. Det er særlig de over 45 som trekker ned snittet i 2022 sammenliknet med 2021. I gruppene 45-59 år og 60+ var nedgangen henholdsvis 0,5 og 0,7 poeng, mens gruppene 30-44 og under 30 hadde en nedgang på 0,2 poeng.

Det samme mønsteret ser vi når det gjelder om offentlige myndigheter gjør nok for å sørge for at alle har de samme mulighetene samt evnen til å tilpasse seg fremtidige utfordringer. De under 45 er minst positive, men svarer i 2022 omtrent som i 2021. De over 45 er mer negative i 2022 enn de var i 2021. Nedgangen for de over 45 år, riktignok fra høyere nivåer, er omtrent det dobbelte av for gruppene under 45 år.

Statens tjenester

Vi ba innbyggerne vurdere tjenestene til Skatteetaten, politiet, Tolletaten, Forsvaret og NAV. De høyest vurderte tjenestene i 2022 er Tolletaten og politiet. Bare politiet fikk en mer positiv vurdering i 2022 enn i 2021, jf. figur 8. Skatteetaten, Forsvaret og NAV fikk alle en tilbakegang, mens Tolletatene fikk samme vurdering begge årene. Skatteetaten gikk fra å være den høyest rangerte tjenesten i 2021, til å være den tredje best likte tjenesten i 2022.

NAV fikk en liten nedgang i 2022, og er også den av tjenestene som fikk mest blandete tilbakemeldinger. Dette er et gjentakende funn i innbyggerundersøkelsene over tid.

Fotnoter

¹ Vi minner om at dette er et selvselektert utvalg, og at resultatene derfor ikke kan sies å være representative for befolkningen som helhet. For en nærmere drøfting av utvalget, se 1.3.1 og 6.1.1.

² Fordi vi har et selv-selektert utvalg er det ikke mulig med en direkte sammenligning av resultatene fra denne undersøkelsen med andre tillitsundersøkelser der det er benyttet sannsynlighetsutvalg. For mer om dette, se 1.3.1.