Viktig å nå ut til alle grupper av innbyggere

Analyseresultatene gir nyttig informasjon til forvaltningen

Analysene i kapittel 3 peker på at innbyggernes vurdering av myndighetenes kompetanse, det vil si evne til å ivareta samfunnsoppgaver og håndtere situasjoner og hendelser, henger sterkt sammen med grad av tillit til regjeringen, forvaltningen og folk flest. Videre indikerer analysene i kapittel 3.1 at tilliten til offentlige institusjoner og forvaltningen faller for alle innbyggere, men at noen skiller seg ut.

De fleste innbyggere stoler på at myndighetene ivaretar samfunnsoppgaver på en god måte. Det er derimot noen som har lavere tillit og er misfornøyd med myndighetenes håndtering av oppgaver, situasjoner og hendelser. Ni prosent av utvalget vårt har stabilt lav tillit, og trolig er andelen med lav tillit i befolkningen høyere. Fordi vi vet at innbyggere med lav tillit gjennomgående er vanskelig å nå ut til med spørreundersøkelser (Bergh, Bjørnskov og Öhrvall 2023).

Viktig å motvirke økende gap i tilliten til det offentlige

Det er viktig å jobbe for at tilliten til det offentlige ikke faller ytterligere, og at vi ikke får et økende tillitsgap i samfunnet mellom innbyggere med lav og høy tillit. Derfor må det offentlige fortsette arbeidet med å utvikle gode tjenester. Våre analyser peker på at opplevelsen av kvalitet er tillitsskapende, også blant innbyggerne som har lavere tillit i utgangspunktet. I forlengelsen av det er det av stor betydning at innbyggere som har hatt kontakt med offentlige tjenester opplever disse tjenestene som gode. DFØs innbyggerundersøkelser har over flere år vist at innbyggere som har vært bruker av offentlige tjenester har høyere tilfredshet med tjenestene enn de som ikke har brukt den (DFØ 2022c; DIFI 2019; DFØ 2023).

Blant annet Segaard og Saglie (2023: 59-64) trekker frem at det kan være krevende for det offentlige å nå ut med informasjon til innbyggere med lav tillit. Utfordringen ligger både i å kommunisere hvordan konkrete kriser håndteres, men også hvordan en når igjennom til disse innbyggerne. Hvis det offentlige ikke klarer å kommunisere til innbyggerne med lav tillit hvordan bekymringene deres kan imøtegås og de kan få hjelp, er det en reell fare for at de ikke vil benytte tjenestetilbudet som finnes. Da får de heller ikke mulighet til å få positive opplevelser med det offentlige.

En slik utvikling er ikke bare alvorlig for innbyggerne det gjelder, men også for den sosiale tilliten i samfunnet (Hamilton et al. 2016). For å unngå økende tillitsgap i samfunnet, er det viktig at det offentlige arbeider aktivt, kreativt og gjennom riktige kanaler for å nå ut til disse innbyggerne. 

Undersøkelser rettet mot innbyggerne, som DFØs innbyggerundersøkelse og tjenestenes egne brukerundersøkelser, er i så måte et nyttige redskap. Slike undersøkelser kan gi kunnskap om hvordan tiltak fungerer og bidra til å identifisere ytterligere forbedringspunkter. En utfordring er imidlertid at de det er viktigst å nå ut til, ofte også er de det er vanskeligst å nå ut til med spørreundersøkelser. Det gjør det ekstra viktig å tenke nytt og kreativt rundt hvordan best fange opp deres opplevelser.

En krevende balansegang mellom langsiktige og kortsiktige utfordringer

I kapittel 3.2 viser vi at ivaretakelsen av samfunnsoppgaver, altså håndtering av mer langsiktige utfordringer, er viktige for å forklare tilliten. I kapittel 3.3 ser vi at god håndtering av situasjoner og hendelser, altså mer konkrete utfordringer, også er viktig. Det er ikke nødvendigvis et motsetningsforhold mellom det kortsiktige og det langsiktige, men det kan oppstå målkonflikter. Hva skal prioriteres når vi vet at håndtering av konkrete utfordringer, eksempelvis strømkrise, er viktig for innbyggernes tillit på kort sikt, mens ivaretakelse av langsiktige utfordringer, som det å ivareta miljøet, også er sentralt? Her finnes det ingen enkle svar. Knappe ressurser, eller andre forhold som gjør det utfordrende å håndtere både langsiktige og kortsiktige utfordringer, vil ofte medføre krevende vurderinger og prioriteringer.

Kompetanse er relevant for å forstå tillit

Basert på OECDs tidligere arbeid og funnene i denne rapporten, ser vi at det er viktig å inkludere innbyggernes oppfatning av myndighetenes kompetanse som en forklaring på tillit. Vi finner tydelig støtte for at oppfatning av kvalitet på offentlige tjenester, myndighetenes håndtering av situasjoner og ivaretakelse av samfunnsoppgaver, er viktige for å forstå høy og lav tillit, samt endring i tillit.

For å måle innbyggernes oppfatning av kompetanse bruker vi i denne rapporten andre spørsmål enn OECD tidligere har gjort. At våre analyser bekrefter OECDs arbeid, bidrar dermed til å styrke validiteten til funnene, og viser at kompetanse er en relevant faglig tilnærming å jobbe videre med for alle som er interessert i tillit til offentlige institusjoner.

Tilliten er fortsatt høy i et internasjonalt perspektiv

Funnene i denne rapporten må sees i en større kontekst. Rapporten peker på at tilliten til offentlige institusjoner har falt, men det er viktig å huske på at også resultatene i 2022 er svært høye i et internasjonalt perspektiv.

Som omtalt tidligere har ulike studier vist at tilliten til offentlige myndigheter ble styrket under covid-19 (Esaiasson et. al, 2021; Brezzi et al 2021; OECD 2022a). En mulig forklaring på fallet i tillit fra 2021 til 2022 kan derfor være at vi ser en justering mot et normalt nivå. Samtidig skal ikke tillitsfallet snakkes ned. Funnene peker på nedgang, og at det er et stort skille mellom de som hadde høy tillit og de som hadde lav tillit. Det er derfor viktig å ha med seg at tillit tar tid å bygge opp, og kan være sårbart for stress og vanskelige tider (Easton 1975). Å vise at innbyggernes bekymringer og opplevelser tas på alvor, samt å ivareta kvaliteten på offentlige tjenester, er derfor viktig for å sikre at nedgangen kun blir en justering (OECD 2022b).

Vi ønsker å dele dataene med andre

Avslutningsvis ønsker vi å trekke frem noen av mulighetene som ligger i dataene fra panelundersøkelsen som vi ikke har rukket å se nærmere på i denne omgang.

Det er mange mulige innganger for videre analyse av dataene som vi ikke har gått innpå her. Datasettet kan blant annet benyttes for å undersøke holdninger til det offentlige, politisk og institusjonell tillit, samt forskjellen mellom kommunale og statlige tjenester. Det gjelder for eksempel hvordan innbyggerne vurderer hvor god eller dårlig enkelttjenester er (eksempelvis NAV og politiet). Det kan også være interessant å se på OECDs egne 11 spørsmål om drivere til tillit. Mulige problemstillinger kan for eksempel være hvordan OECDs drivere til tillit henger sammen med vurdering av tjenester eller hvordan velgernes partipolitiske preferanser henger sammen med offentlig håndtering og oppgaveløsning.

Alternative metoder for videre analyse kan være flernivåanalyse på kommune eller fylkesnivå, eller kobling med andre datakilder for å se nye mulige statistiske sammenhenger.¹ Datasettet med over 2 500 respondenter på to tidspunkt er unikt og åpner opp for mange spennende problemstillinger som kan gi merverdi for akademia, media, og innbyggere.

Fotnoter

¹ Se for eksempel Temarapport: Nærpolitireformens effekt på innbyggernes tilfredshet med politiet (DFØ 2022a).