Handlingsrom innenfor egne rammer

Rammebudsjetteringsprinsippet gir departementene mulighet til å omprioritere midler mellom kapitler/poster innenfor disponible rammer som en del av statsbudsjettprosessen. Dersom ett eller flere departementer vurderer at et tverrgående samarbeid mellom ulike virksomheter skal prioriteres, kan dette gis som oppdrag i tildelingsbrevene til underliggende virksomheter.

For tverrgående samarbeid vil det særlig være den delen av budsjettprosessen som foregår mellom underliggende virksomheter og overordnet departement som er relevant. Det er i denne delen av prosessen virksomhetene ser et behov for økt tildeling av budsjettmidler, slik at departementet ev. kan be om økte bevilgninger av Stortinget.

Finansiering av tiltak kan deles i tre ulike nivåer. På overordnet nivå kan virksomheten få økt bevilgning etter prioritering av satsingsforslag i budsjettprosessen. Ved tverrgående samarbeid kan et/flere departementer fremme satsingsforslag for et prosjekt/tiltak som berører flere departementsområder/etater. Videre har departementet en viss grad av frihet til omprioriteringer innenfor departementets ramme, slik at ett tiltak kan prioriteres fremfor et annet. På virksomhetsnivå har den enkelte virksomhet også noe frihet til prioritering av hvordan midler skal benyttes innenfor virksomhetens budsjettposter.

I statsbudsjettet og i bevilgningsreglementet (med rundskriv) gis det også i visse tilfeller fullmakter til omdisponering og overføring av midler. Dette kan gi tverrgående samarbeid mellom ulike virksomheter noe fleksibilitet for når og hvordan midler skal disponeres.

Statlige virksomheter har et relativt stort handlingsrom for prioritering innenfor egne budsjettrammer, gitt at de oppfyller samfunnsoppdraget og føringer fastsatt i tildelingsbrev/instruks fra overordnet departement. Her har virksomhetene også fleksibilitet ved at virksomheter man samarbeider med kan belaste primærvirksomhetens kapittel/post ved belastningsfullmakter, eller ved betaling mellom aktørene.

Hovedprinsippet for finansiering av kommunesektoren er rammefinansiering, noe som betyr at kommuner og fylkeskommuner i hovedsak finansieres gjennom frie inntekter. De frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskudd. Samlet sett innebærer dette at kommunesektoren i hovedsak har frie midler som kommunene selv kan disponere fritt innenfor rammene av lov og forskrift, herunder til tverrgående samarbeid. I tillegg gis det øremerkede tilskudd over statsbudsjettet som skal benyttes til fastsatte formål.

Statlige, kommunale og private aktører kan også søke om midler fra statlige tilskuddsordninger. Statlige tilskudd defineres som overføringer fra statsbudsjettet for å nå bestemte mål, og som ikke er anskaffelse eller stønad. Tilskudd gis normalt til mottakere utenfor staten og er regulert i økonomiregelverket for staten. I tilskuddsordningen kan det for eksempel settes vilkår om at tilskuddet skal fremme tverrgående samhandling og innovasjon.

I sum mener vi at dette tilsier at aktørene har fleksibilitet i hvordan midler kan benyttes selv eller gis til andre, slik som for eksempel i tverrgående utviklingsarbeid.