Hilde Singsaas

Det finnes for mange eksempler på overdreven måling og telling i staten. Men å hevde at dette er en logisk konsekvens av mål- og resultatstyring og kravene som gjelder for statlig styring, blir feil.

Hvis statlige virksomheter styrer mot null risiko på alle områder, går de glipp av store muligheter. Og jo mer kontroll og rapportering, dess mindre igjen til tjenestene.

Denne uken deltok jeg på Difis forvaltningskonferanse, og i år var temaet departementenes rolle i omstilling. Her fikk vi mange interessante perspektiver på hva departementene kan gjøre for å møte det store behovet for omstilling i årene framover. Selv fikk jeg anledning til å snakke om betydningen av god styring i omstilling.

Styring i staten er et tema som engasjerer langt utenfor statsforvaltningen – heldigvis. Dette handler jo grunnleggende sett om hvordan vi forvalter fellesskapets ressurser. Det har likevel festet seg noen myter i debatten om styring som forvirrer snarere enn å oppklare. Stridens kjerne er mål- og resultatstyring, som er et viktig styringsprinsipp i staten.