Dette er et tilsvar som ble publisert i Dagsavisen 17. juni. Svaret er til Tore Nyseters innlegg som stod i Dagsavisen 6. juni 2019.

Tore Nyseter kritiserte mål- og resultatstyring som styringsprinsipp og Direktoratet for økonomistyrings rolle som forvalter av økonomiregelverket i sitt innlegg i Dagsavisen. Enkelt sagt handler mål- og resultatstyring om å sette mål for hva vi ønsker å oppnå, innhente og vurdere informasjon som kan belyse om målene nås, og bruke informasjonen til læring, styring og kontroll. Og som Nyseter påpeker – oppmerksomheten i styringen skal rettes mot overordnede mål som bedre helse og at unge fullfører videregående skole.

Når en i statlig styring likevel følger med på kvalitet og kvantitet i tjenestene, er det for å fange opp om brukerne får de tjenestene de har krav på, og om tjenestene faktisk skaper de effektene vi ønsker. Tjenestene finansieres av skattebetalernes penger, og for å ha tillit må staten dokumentere både hva som er oppnådd, og hvordan bevilgninger er brukt. Derfor må vi foreta tellinger og målinger av ulike slag. Samtidig vil enkeltmålinger og enkeltindikatorer sjelden gir noe mer enn en liten flik av sannheten. De må derfor kombineres med kvalitative vurderinger av resultatene.

Økonomiregelverket har som intensjon at vi skal få mest mulig velferd for fellesskapets ressurser. Da må vi både gjøre de riktige tingene, altså prioritere de tiltakene som gir størst nytte for samfunnet – og gjøre tingene riktig, altså gjennomføre vedtatte tiltak på en mest mulig effektiv måte. I Direktoratet for økonomistyring jobber vi kontinuerlig for å bidra til effektiv ressursbruk, både gjennom å forvalte regelverket og gi råd og veiledning til statlige virksomheter om hvordan de kan få til god styring.