Hilde Singsaas

Denne uka markerte DFØ 50-årsjubileet til en viktig institusjon i forvaltningen vår, nemlig Norges offentlige utredninger. Det er all grunn til å løfte fram disse utredningene, for en kunnskapsbasert politikk der beslutninger tas på opplyst grunnlag, er noe av grunnmuren i en god og veldrevet velferdsstat.

Både i Norge og våre naboland er det satt i gang flere initiativer og reformer de siste årene for å få bedre og mer tillitsbasert styring. Ett av tiltakene som ofte framheves, er å fastsette færre og tydeligere mål for offentlige virksomheter. For de som skal følge opp målene, er det siste viktigst.

Høy tillit i befolkningen har vært en verdifull ressurs for Norge, men årene framover byr på utfordringer som kan svekke denne ressursen. Her er seks råd for å unngå at det skjer.

Også i rike Norge peker viktige samfunnsdrivere mot strammere statsfinanser. Koronapandemien har de siste årene ført til ekstraordinære bevilgninger over statsbudsjettet, men når vi etter hvert legger pandemien bak oss, vil det bli behov for tøffere prioriteringer.

Hvordan skal samfunnet møte nye behov med stadig strammere budsjetter? Er svaret ostehøvelkutt, eller må det tydeligere prioriteringer til? Vil digitaliseringen løse problemet? Dette er blant spørsmålene som stilles i debatten om effektivisering av offentlig sektor. Det er en viktig debatt, for måten fellesskapets midler forvaltes på angår oss alle.

Reformer kan gi store samfunnsforbedringer, men det er ikke naturgitt. I mange tilfeller er forventningene til raske resultater i overkant høy, mens omstillingskostnadene blir undervurdert. Hva skal til for å lykkes?