Nettverk for regelverksforvaltning

I Ny nasjonal digitaliseringsstrategi - regjeringen.no fremgår det at regjeringen vil at 80 prosent av offentlige virksomheter skal ha tatt i bruk KI i løpet av 2025. Her vises det til at det i offentlig sektor er stort potensial til å bruke KI til å jobbe på nye måter og løse oppgaver mer effektivt. Dette nettverksmøtet belyste ulike perspektiver knyttet til bruk av KI i statlige virksomheters arbeid med regelverksforvaltning.

Innlegg

Velkommen og kort introduksjon

Hanne Kjørholt, seksjonssjef i Skattedirektoratet, Juridisk avdeling og medlem i styringsgruppa for nettverket.

Digitalisering og KI – med rettshistoriske briller

Jørn Øyrehagen Sunde, professor i rettshistorie ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet i Oslo. Sunde har fra 2023 ledet DigiReg , et prosjekt som gjennom en juridisk, humanistisk og samfunnsvitenskapelig tilnærming har som mål å utvikle og forbedre rettsstaten gjennom digitalisering av loven.

Om innlegget: Hvordan ser dagens ambisjoner om økt digitalisering og bruk av KI ut når vi ser dette i et rettshistorisk perspektiv? Hvilken betydning har dette for juridisk metode og tenkemåte?

Hva bør vi tenke på når vi skal ta i bruk KI?

Mona Naomi Lintvedt, stipendiat ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet i Oslo og ansatt i juridisk avdeling i Skattedirektoratet. Lintvedt har bred erfaring med digitalisering i offentlig sektor, og særlig rettslige problemstillinger i skjæringsfeltet mellom teknologi og jus.

Om innlegget: Hva er de rettslige og etiske rammene for forvaltningens bruk av KI? Og hva betyr dette i praksis?

Digitalisering av rettsinformasjon

Therese Karoline Larsen, senior skattejurist i Juridisk avdeling i Skattedirektoratet. Larsen har over 20 års erfaring fra offentlig og privat virksomhet. Hun jobber for tiden med å utforske hvordan vi kan anvende teknologi, blant annet KI, på jussens område.

Om innlegget: Skattedirektoratet har satt i gang et arbeid med sikte på digitalisering av rettsinformasjon. Målet er å strukturere jussen, og anvende teknologi for å produsere, forvalte og formidle juridisk informasjon på nye måter. Innlegget vil presentere hvordan man har tilnærmet seg dette og erfaringer så langt.

Se nettverksmøtet her:

Fra regel til resultat - hva er effekten av regulatoriske virkemidler?

Vi bruker regulatoriske virkemidler fordi vi antar at de har en positiv effekt på de verdier og hensyn som ligger til grunn. Samtidig er det mange ledd i årsakskjeden fra regel til resultat. Hvordan kan vi forstå og analysere slike komplekse årsaks-virkningsmekanismer og hva har vi av kunnskap om effekten av regulatorisk inngrep?

Dette nettverksmøtet vil belyse ulike problemstillinger knyttet til effektivitet og måloppnåelse i regelverksforvaltningen

Innlegg:

Jacob Kringen: Åpning, velkommen og kort introduksjon

Jacob Kringen er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet samfunnsviter (cand.polit.) med PhD i risikoregulering fra Universitetet i Oslo.

Jon Christian Fløysvik Nordrum: Reguleringers virkemåte. Hva skjer på veien fra regel til resultat i et fleksibelt og desentralisert reguleringssystem?

Om innlegget: Det er flere etapper som skal passeres etter at reglene er vedtatt. En sentral side av reglers virkemåte er at de inngår i et vertikalt og horisontalt system, der reglene utvikles og presiseres over tid. I det norske reguleringssystemet har overordnede, vage og skjønnspregede regler en sentral funksjon.

Jon Christian Fløysvik Nordrum er førsteamanuensis ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, der han underviser i lovgivningslære og forvaltningsrett. Han har vært leder og medlem av flere offentlig utvalg.

Geir Sverre Braut: Hva er effekten av offentlig regelverk og tilsyn og hvordan kan slik effekt måles?

Om innlegget: Offentlig regelverk (lover og forskrifter) er sammen med ulike tilsyns- og kontrollordninger sentrale elementer i et "reguleringsregime", altså et system som beskriver hvordan det kan tenkes at normer som er vedtatt blir etterlevd. Vi vet egentlig veldig lite om hvorfor og hvordan de ulike delene av slike reguleringsregimer virker og samvirker og knapt noe om størrelsen på effektene av ulike virkemidler. Forskning gir oss for eksempel tvetydige svar på hvilke virkninger ulike tilsynsordninger har. Fokus i innlegget vil være på hvilke forutsetninger som bør være til stede for at man med rimelighet kan anta at tilsyn virker.
Geir Sverre Braut er lege og spesialist i samfunnsmedisin. Han er for tiden seniorrådgiver ved Stavanger universitetssjukehus og professor II ved Høgskulen på Vestlandet. Han er tidligere fylkeslege og assisterende direktør i Statens helsetilsyn. Han har deltatt i en rekke offentlige utvalg og har en omfattende faglig produksjon, bl.a. knyttet til effekt av tilsyn.

Kristin Amundsen og Tom Næss: Hvordan undersøker Riksrevisjonen regelverksforvalternes måloppnåelse?

Om innlegget: Offentlig regelverk (lover og forskrifter) er sammen med ulike tilsyns- og kontrollordninger sentrale elementer i et "reguleringsregime", altså et system som beskriver hvordan det kan tenkes at normer som er vedtatt blir etterlevd. Vi vet egentlig veldig lite om hvorfor og hvordan de ulike delene av slike reguleringsregimer virker og samvirker og knapt noe om størrelsen på effektene av ulike virkemidler. Forskning gir oss for eksempel tvetydige svar på hvilke virkninger ulike tilsynsordninger har. Fokus i innlegget vil være på hvilke forutsetninger som bør være til stede for at man med rimelighet kan anta at tilsyn virker.

Kristin Amundsen er avdelingsdirektør i forvaltningsrevisjonen i Riksrevisjonen. Hun har bred erfaring fra ledelse og metodeutvikling i forvaltningsrevisjon, strategisk planlegging og resultatmåling i offentlig sektor. Fra langt tilbake har hun arbeidet med samordning og strategiutvikling for tilsynsetater, regelverksutvikling og teknologi som kan understøtte samordnet tilsyn.

Tom Næss er spesialrådgiver i forvaltningsrevisjonen i Riksrevisjonen. Han har lang erfaring med forvaltningsrevisjoner, og har ledet flere undersøkelser hvor tilsynsvirksomhet har stått sentralt. Blant annet har han ledet undersøkelser av tilsyn med petroleumsvirksomheten (Petroleumstilsynet) og tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Regelutforming og reguleringsstrategi: muligheter og utfordringer

Åpning, velkommen og kort introduksjon

Jacob Kringen er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet samfunnsviter (cand.polit.) med PhD i risikoregulering fra Universitetet i Oslo.

Reguleringers virkemåte

Hva skjer på veien fra regel til resultat i et fleksibelt og desentralisert reguleringssystem? 

Hvordan bør regelverk utformes for å nå målene på en effektiv måte? Særlig om funksjonsbaserte regler

Inger Riis-Johannessen er faglig leder av forskriftsenheten i Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet. Hun har siden 2006 bistått departementene og mange underliggende etater med strukturelle, regeltekniske og overordnede spørsmål ved utformingen av forskrifter og nye lover.

Om innlegget

Velges regulering som virkemiddel for å nå gitte mål, er det viktig at reglene blir klare slik at de regulerte kan forstå innholdet og rette seg etter reglene. Man bør ikke regulere mer enn nødvendig, og de viktigste reglene bør kunne håndheves effektivt. Innlegget belyser funksjonsbaserte regler i dette perspektivet.

Utfordringer ved etterlevelse og håndheving av funksjonsbaserte regler (og rettslige standarder), med eksempler fra bl.a. helseforvaltningen

Anders Haugland (Cand. Jur i 1992) er juridisk direktør i Statens helsetilsyn, der han har vært i ulike stillinger siden 1999. Gjennom tiden i Helsetilsynet har han arbeidet mye med utarbeidelse av opplegg og veiledning for ulike tilsyn og rettslige spørsmål i tilknytning til det, primært innen helse- og omsorgstjenesten og noe innenfor barnevern- og sosialområdet.  Han har fra langt tilbake også arbeidet i det som nå er Helse- og omsorgsdepartementet.

Om innlegget

Regulering gjennom bruk av rettslige standarder åpner gir mulighet til å ha rettslige krav og plikter  som kan følge med kunnskapsutviklingen på ulike fagfelt og som kan bidra til å bygge bro mellom regulering og fagkunnskap. Samtidig kan det gi utfordringer med å fastslå hva som til enhver tid utgjør det konkrete innholdet i standarden – hvor grensen mellom det lovlige og ulovlige skal trekkes. Han har tenkt å dele noen refleksjoner ut fra en rettsanvenders ståsted.

Henvisning til standarder i norsk regelverk. Praksis, rammer og muligheter

Dag Aarnes er leder for sekretariatet i Regelrådet. Regelrådet er et uavhengig fagorgan under Nærings- og fiskeridepartementet og uttaler seg om forslag til nytt eller endret regelverk som er på høring. Målet er å bidra til gode beslutningsgrunnlag som sikrer at målene oppnås uten unødvendige kostnader.

Om innlegget

Det er økende interesse for hvordan man kan effektivisere og forenkle regulering både i Norge og internasjonalt, og standardenes mulige rolle i dette. OECD peker i sin publikasjon Regulatory Policy Outlook på at økt samspill mellom lovverk og internasjonale standarder kan være et effektivt virkemiddel for å forbedre og utvikle regelverk.  Spørsmålet om dagens praksis med henvisninger til standarder i det norskutviklede regelverket til er også utredet i en rapport fra Menon. Innlegget vil kommentere hva som kjennetegner regelverksområder hvor henvisning til standarder er særlig egnet, og hva som kan bidra til økt bruk på disse områdene.

Panel - spørsmål og diskusjon

Hva kan sikre god etterlevelse av regelverk?

Åpning, velkommen og kort introduksjon

Thomas Hol Fosse, Sjef Forsvarets avdeling for regelverk og dokumentasjonsforvaltning/ PhD-kandidat Forsvarets høgskole/Universitetet i Bergen (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)

Faktorer som påvirker regelverksetterlevelse. Glimt fra reguleringsforskningen.

Jacob Kringen, utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)

Lovlydighetskultur og virkemiddelbruk

Professor Stig S. Gezelius, Universitetet i Sørøst-Norge

Etterlevelse av hvitvaskingslovens krav

Anne Marthe Bjønness, Høgskolelektor ved Politihøgskolen og PhD-kandidat ved Norges handelshøyskole

Adferdsøkonomi og dulting (nudging) som virkemidler

Silje Undahl, Skattedirektoratets adferdsteam

Panel – spørsmål og diskusjon

Kristine Langkaas, leder for Juridisk stab i Politidirektoratet leder diskusjonen (medlem av styringsgruppen for nettverk for regelverksforvaltning)

Om foredragsholderne og innleggene

Jacob Kringen er utredningsleder i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og førsteamanuensis II ved Universitetet i Stavanger. Han er utdannet samfunnsviter (cand.polit.) med PhD i risikoregulering fra Universitetet i Oslo.

Om innlegget: Ulike modeller og forståelser har dominert forskningen om etterlevelse (compliance). Innlegget vil gi et raskt overblikk, med vekt på organisasjoners etterlevelsesadferd. Sentrale faktorer i denne sammenhengen er knyttet til motivasjon, kapasitet, omgivelser og offentlig tilsyn/kontroll.

Stig S. Gezelius er professor i sosiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har i mange år forsket på etterlevelse i næringslivet, spesielt primærnæringene. Han er særlig opptatt av de kulturelle betingelsene for offentlig styring.

Om innlegget: Lovlydighetsmotivasjon er ofte knyttet til opplevelsen av at man gjør noe galt når man bryter loven. Denne opplevelsen har med sivile moraloppfatninger å gjøre, og disse moraloppfatningene varierer mellom ulike land og kulturer. Også lovhåndhevelsens virkninger avhenger av samsvar mellom sivile moraloppfatninger og tilsynspraksis. Foredraget gir en kortfattet innføring i forskningsfunn om norsk lovlydighetskultur og om betingelser for hensiktsmessig lovhåndhevelse under norske forhold.

Anne Marthe Bjønness er høgskolelektor ved Politihøgskolen og PhD-kandidat ved Norges handelshøyskole. Hun underviser i etterforskning av økonomisk kriminalitet på Etter- og videreutdanningsavdelingen ved PHS. Hun er utdannet siviløkonom og MSc i økonomi og holder for tiden på med en PhD i Law & Economics ved Norges handelshøyskole i Bergen. Hun forsker på rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven og de praktiske compliance-dilemmaene de står i når det gjelder å etterleve hvitvaskingslovens krav.

Om innlegget: Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven (f.eks. banker, regnskapsførere og advokater) er pålagt å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. De rapporteringspliktige er pålagt å sende melding til Økokrim ved mistanke om befatning med mistenkelig transaksjon (MT-melding). Men etterlever de rapporteringspliktige loven etter intensjonen? Hvorfor/hvorfor ikke? Til syvende og sist: Er de rapporteringspliktige portvoktere til det finansielle system, eller er de profesjonelle tilretteleggere for hvitvasking? Med utgangspunkt i sitt pågående forskningsprosjekt, vil Bjønness ta for seg disse spørsmålene i lys av både teori og praksis.

Silje Jenny Undahl begynte som Skatteetatens første adferdsøkonom i 2015. Skatteetaten har i dag det fremste fagmiljøet på adferdsøkonomi i offentlig sektor, hvor Undahl koordinerer et fagmiljø med 10 adferdsøkonomer i Skatteetaten.

Om innlegget: Adferdsinnsikt er i vinden som aldri før. Her i Norge jobber mange offentlige etater med å bedre sin forståelse for brukernes behov. Både tidligere statsminister Cameron i Storbritannina og tidligere president Obama i USA har etablert egne Nudge Units som arbeider med adferdsinnsikt for å levere smartere, og mer effektive offentlige tjenester. I dette foredraget vil du lære mer om adferdsteori og adferdsøkonom Silje Jenny Undahl vil fortelle deg om hvordan kognitive begrensninger og irrasjonalitet, på underfundige måter kan påvirke din etterlevelse. Med praktiske eksempler vil hun vise hvordan Skatteetaten dulter de skattepliktige for å bedre deres etterlevelse.

• Tema: Regelverksutvikling
• Sted: Forsvarets høgskole, bygning 10
• Faglig innlegg: Jon Christian F. Nordrum, UiO
• Praktiske tilnærminger og erfaringer: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Skatteetaten, Politidirektoratet og Forsvaret.

• Tema: Utredningsinstruksen og oppfølging av denne. Hva er erfaringer med utredningskvalitet? Hva er utfordringene og hvilke løsninger har man valgt?
• Sted: Skattedirektoratet, Helsfyr
• Faglige innlegg: Hilde Kyrkjebø, DFØ og Dag Aarnes, Regelrådet.
• Praktiske tilnærminger og erfaringer: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Utdanningsdirektoratet.