7. DFØs tjenestetilbud for bedre styring ved bruk av periodisert regnskap

I dette kapitlet vil vi gi eksempler på hvordan DFØs tjenestetilbud kan brukes på en praktisk måte for å understøtte de tre ambisjonsnivåene: bruk av ny regnskapsinformasjon i styring, bedre økonomistyring og bedre virksomhetsstyring.

Utkast på veileder

Denne veilederen er under utarbeidelse og vi ønsker dine tilbakemeldinger på innholdet. Ta gjerne kontakt med:

7.1 Bruk av ny regnskapsinformasjon i styringen 

Formålet med de statlige regnskapsstandardene er å legge til rette for et mer omfattende og standardisert informasjonsgrunnlag for styring i statlige virksomheter. Informasjonen skal kunne brukes i virksomhetens interne styring og i departementenes styring av underliggende virksomheter. Regnskapsstandardene legger til rette for effektiv ressursbruk ved å gi kjennskap til kostnader som virksomheten kan koble til informasjon om ulike aktiviteter, tjenester og effekter. Standardene gir et grunnlag for å fremskaffe sammenlignbar kostnadsinformasjon og en bedre oversikt over statens eiendeler.   

Periodisert regnskapsinformasjon kan brukes til å utarbeide nyttig styringsinformasjon. Virksomheten kan for eksempel bruke periodisert regnskapsinformasjon som underlag for å utarbeide regnskapsanalyser og nøkkeltall som belyser status og utvikling for virksomhetens inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld.

Gitt at virksomheten vurderer at den nye regnskapsinformasjonen vil tilføre merverdi som styringsinformasjon, så vil en ambisjon om å bruke den nye regnskapsinformasjon i styringen være realiserbar innen relativt kort tid. Det er enkelt å fremskaffe informasjonen, den kan hentes «rett ut fra regnskapet», og for eksempel brukes i utarbeidelse av regnskapsanalyser eller nøkkeltall som kan gi merverdi i styringen. Et ambisjonsnivå om å ta i bruk regnskapsinformasjon fra SRS regnskapet kan være et fornuftig sted å starte, og dette er illustrert i figuren under. 

Ved innføring av periodisert regnskap, er det viktig at ledelsen får nok kunnskap til å vurdere hva den nye regnskapsinformasjonen kan brukes til. 

Eksempler på aktuelle spørsmål en virksomhetsleder kan stille seg:
  • Er det uventede forskjeller mellom egne enheter?
  • Hva er totale kostnader og inntekter for perioden?
  • Sammenligning med fjoråret?
  • Bruker vi ressursene effektivt?

I DFØs tjenestetilbud finnes det ulike verktøy som kan benyttes for å analysere regnskapsdata på en god måte.  

7.1.1 Økonomiinfo   

Økonomiinfo er et økonomistyringsverktøy som gir enkel tilgang til regnskapsinformasjon. Økonomiinfo henter data fra Unit4 ERP, i tillegg henter den måneds- og årsverk fra DFØs lønnssystem. 

Startside for intuitivt bruk 

For å gjøre verktøyet brukervennlig, har vi laget et dashboard som gir deg et raskt overblikk over økonomisk status. Du kan selv velge hvilken informasjon du ønsker skal vises, og under ser du et konkret eksempel på hvordan det kan settes opp. 

Enkel tilgang til periodisert regnskap 

I Økonomiinfo finner du ulike oppstillinger av regnskap og budsjett med gode muligheter til å avgrense data, samt snu og vende på datasettet. I et kortsiktig perspektiv kan virksomheten sammenlikne årets regnskapstall med fjorårets regnskapstall (hittil i år mot hittil i fjor). Ved å følge med på hvordan inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld utvikler seg gjennom året kan virksomheten avdekke behov for tiltak for å påvirke/styre/ kontrollere hvordan inntekter, kostnader, eiendeler eller gjeld utvikler seg resten av året.   

I Økonomiinfo kan du enkelt sammenligne årets regnskapstall med fjorårets regnskapstall og se hvordan ulike kostnader og eiendeler utvikler seg over tid. 

Verktøyet gir deg også mulighet til å få en rask og enkel oversikt og innsikt i ressursbruken, som periodiserte kostnader på virksomhetsnivå, pr koststed, prosjekt og konto. Du kan også drille deg helt ned på bilagsnivå.  

Det er mulig med en grafisk fremstilling av kostnadsfordelingen, noe som gir spennende muligheter til å utforske inntekts- og kostnadssammensetningen som en del av virksomhetens økonomiske egenart. Denne er vist i figuren under. 

Kostnader 

Kostnader i et periodisert regnskap inndeles i driftskostnader og finanskostnader. Oversikt og innsikt i virksomhetens driftskostnader er viktig for å kunne vurdere ressursbruken. Lønnskostnader er vanligvis den største kostnaden i en virksomhet.

Aktuelle spørsmål en virksomhetsleder kan stille seg:
  • Hvor mye utgjør lønn av totale driftskostnader?
  • Bruker vi ressursene effektivt?
  • Hva koster et månedsverk?
  • Hvor mye overtid har vi?
  • Er det store forskjeller mellom egne enheter?
  • Hvordan har lønnskostnadene våre utviklet seg over tid?
  • Hvor mye konsulenttjenester bruker vi?

Overtid er en variabel kostnad som virksomheten kan ønske å følge med på, og under ser du et eksempel fra Økonomiinfo der du kan følge med på om overtidskostnaden pr måned er i tråd med det man kan forvente. 

Inntekter 

Bevilgningens andel av driftsinntekter kan være et nyttig nøkkeltall for flerårig styring dersom andre inntektskategorier utgjør en vesentlig andel av driftsinntektene.  

Enkel tilgang til periodiserte nøkkeltall 

Et nøkkeltall gir et raskt overblikk over virksomhetens økonomiske status og utvikling uten å måtte gå gjennom hele regnskapet i detalj. Nøkkeltallene dere velger å bruke som styringsinformasjon gjennom et kalenderår bør være påvirkbare gjennom året.  En gjennomgang av din virksomhets økonomiske egenart kan identifisere slik regnskapsinformasjon, for eksempel variable kostnader, og gi ideer til nøkkeltall dere ønsker å styre etter. 

Et nøkkeltall kan brukes som et utgangspunkt for ulike typer analyser som: 

  • Hva er budsjettert nøkkeltall sammenlignet med faktisk for denne perioden? Har vi avvik? 
  • Hva var nøkkeltallet i forrige periode? 
  • Hva var nøkkeltallet for samme periode i fjor? 
  • Hvordan har nøkkeltallet utviklet seg over tid? – Trendanalyse. 
  • Hvordan er nøkkeltallet i forhold til andre koststeder i egen virksomhet? 

Under ser du de åtte nøkkeltallene som er standard i Økonomiinfo. 

I figuren under kan du se hvordan du enkelt og visuelt kan sammenligne budsjetterte lønnskostnader pr månedsverk mot faktiske kostnader, og du får tallene presentert som en graf, noe som gjør det enkelt for en leder å raskt se utvikling uten å måtte gå detaljert ned i regnskapet.

Når din virksomhet går over til periodisert regnskap, vil dere få tilgang til periodiserte nøkkeltall som inneholder helt ny informasjon. Dette er nøkkeltall som henter informasjon fra artskontoer som er nye, og eksempler på dette er nøkkeltall knyttet til anlegg og avskrivninger.

Aktuelle spørsmål en virksomhetsleder kan stille seg knyttet til anleggsmidler:
  • Hvilke investeringer har vi gjort den siste tiden?
  • Forvaltes statens materielle verdier forsvarlig?
  • Har det vært noen utrangeringer eller salg i perioden?
  • Hva koster anleggene våre?
  • Har vi de anleggene vi trenger?
  • Er det behov for vedlikehold?
  • Trenger vi å gjøre noen nye investeringer?

I Økonomiinfo finner du regnskapsinformasjon om anleggsmidler, og under ser du et eksempel fra en oversikt som viser avskrivningsandel pr anleggsgruppe, også sammenlignet med fjoråret. Dette er nyttig for å kunne følge med på anleggsmidlenes utvikling, samt på et tidlig nok tidspunkt se behov for reinvesteringer.

Virksomhetsdefinerte nøkkeltall

Det er også mulig å lage inntil fire virksomhetsspesifikke nøkkeltall i Økonomiinfo.

Under er en kort beskrivelse av type nøkkeltall det er mulig å lage:

  • Brøk med konto – dere kan velge et utvalg av konti for teller og et annet utvalg for nevner
  • Brøk med månedsverk – dere kan velge et utvalg av konti for teller, nevner er antall månedsverk
  • Kun et tall – dere kan velge et utvalg av konti som utgjør nøkkeltallet

7.1.2 Spørringer i Unit4

I tillegg til Økonomiinfo, kan du lage egne rapporter/ spørringer mot regnskapet i Unit4 ERP. En spørring er et visningsverktøy for data som ligger i Unit4 ERP. I dette verktøyet kan den som setter opp spørringen selv velge hvilke data som skal være med og hvordan resultatet skal se ut.

Spørringer i Unit4 ERP er svært fleksible og forholdsvis enkle å bruke. Her vises en total balanserapport fra en virksomhet med aktiverte verdier (balanseført), akkumulerte avskrivninger, salgssum, gevinst, tap og nettoverdi.

DFØ kjører kurs i bruk av browser jevnlig og du finner nærmere informasjon om våre kurs på DFØs nettsider.

7.2 Bedre økonomistyring

Periodisert regnskapsinformasjon kan brukes for å oppnå bedre økonomistyring i virksomheten illustrert i figuren under.

Med bedre økonomistyring mener vi at virksomheten bruker periodisert regnskapsinformasjon sammen med kontantregnskapsinformasjon og budsjettinformasjon i styringen.

Som nevnt i kapittel 5 kan virksomheter som fører periodisert regnskap ha nytte av både kontantbudsjett og periodisert budsjett i økonomistyringen.

I dette avsnittet omtaler vi hvordan DFØs tjenestetilbud kan understøtte bedre økonomistyring.

7.2.1 Planlegger i Unit4 ERP

Planlegger er budsjettverktøyet DFØ tilbyr i Unit4 ERP. Her samles alle budsjettdata i budsjettversjoner. På den måten kan dedikerte budsjettversjoner brukes for å ivareta de to føringsprinsippene.

Et budsjett basert på kontantprinsippet viser når innbetalinger og utbetalinger er forventet å skje. Via spørringer i Unit4 ERP vil man kunne følge opp kontantbudsjettet mot faktisk benyttet bevilgning i kontantregnskapet. Et kontantbudsjett er derfor velegnet for å kunne holde kontroll over bevilgningen (på kapittel og post). I Planlegger kan virksomheten ha egne budsjettversjoner for å ivare ta kontantprinsippet og holde dette adskilt fra et budsjett etter periodiseringsprinsippet.

I tillegg til et budsjett etter kontantprinsippet, vil det være hensiktsmessig med egne budsjettversjoner som er basert opp periodiseringsprinsippet. Med et periodisert budsjett vil virksomheten få et relevant sammenligningsgrunnlag i oppfølgingen av virksomhetsregnskapet etter SRS. Med egne budsjettversjoner som baseres på periodiseringsprinsippet kan man bruke spørringer mot aggregeringstabeller (saldotabeller) og Økonomiinfo til sammenstilling av regnskap og budsjett etter SRS.

Budsjett etter periodiseringsprinsippet

Et budsjett etter periodiseringsprinsippet vil avvike fra budsjett etter kontantprinsippet, da de blant annet vil ha ulik periodisering.

To sentrale komponenter i budsjett etter periodiseringsprinsippet er budsjettering av investeringer og avskrivninger.

Budsjettering av avskrivninger gjøres på to måter:

  • Simulering av avskrivninger fra anleggsmodulen basert på eksisterende anleggsmidler
  • Budsjettering av avskrivninger basert på planlagte investeringer

I Planlegger vil det være mulig å budsjettere fremtidige investeringer på anleggsgruppen investeringen gjelder, og på perioden investeringen er forventet å skje. Det er en egen funksjonalitet for automatisk beregning og postering av avskrivninger og inntektsføring av bevilgning knyttet til avskrivninger. Dette er funksjonalitet som forenkler budsjetteringsprosessen.

For budsjettering av detaljert lønn benyttes samme datagrunnlag fra SAP for begge føringsprinsippene. Forskjellen er at man har avvikende oppsett av autoposteringer som beregner arbeidsgiveravgift, pensjon og feriepenger. For budsjettering etter periodiseringsprinsippet vil autoposteringen avsette feriepenger alle perioder unntatt juni, samt at lønnskostnaden i juni vil være i kredit for å gjenspeile avsetningen.

Etter kontantprinsippet vil man ha et påslag på lønnskostnadene i juni for å gjenspeile den faktiske utbetalingen av junilønn som er høyere enn øvrige perioder.

7.2.2 Spørringer i Unit4 ERP

For oppfølging av budsjett mot regnskap vil aggregeringstabeller (saldotabeller) i Unit4 ERP være hensiktsmessig. Spørring mot saldotabell gir mulighet til å sammenstille kontantbudsjettet mot kontantregnskapet og periodisert regnskap mot periodisert budsjett.

I rapporteksempelet under ser vi for eksempel hvordan feriepenger avviker mellom kontantregnskapet og hovedboka. Og at budsjetterte feriepenger etter periodiseringsprinsippet er tilnærmet likt hovedboka.

7.2.3 Økonomiinfo

Økonomiinfo kan settes opp mot SRS-budsjettet for å dra nytte av det periodiserte regnskapet. Man kan overføre to budsjettversjoner til Økonomiinfo, gjeldende og opprinnelig budsjett. På den måten er det SRS-oppfølging som blir gjeldende i virksomheten og vil være det man styrer etter i økonomioppfølgingen, dersom virksomheten velger dette.

Rapportoppstillinger og beregning av nøkkeltall i løsningen vil da være i henhold til SRS. Resultatrapporten i Økonomiinfo viser hovedboka mot budsjett. Det er også mulig å få inn endringer i årets budsjett, slik at det tydelig kommer frem hvilke endringer som har oppstått mellom opprinnelig og gjeldende budsjett.

Nøkkeltallene i Økonomiinfo vil også gi bedre styringsinformasjon når grunnlaget for de budsjetterte nøkkeltallene følger samme føringsprinsipp som de faktiske nøkkeltallene.

Figuren under viser utviklingen i lønnskostnad per månedsverk. Hadde man budsjettert etter kontantprinsippet ville kostnaden i periode 201906 vært høyere enn øvrige perioder, da kontantbudsjettet tar høyde for at selve utbetalingen av lønn er høyere i juni enn øvrige perioder i året.

7.2.4 Et eksempel fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

Hovedregel internt i SSB er at totalt budsjett er likt i kontant og SRS (vi har med investeringer og utelater avskrivninger, for at disse skal kunne sammenlignes). Disse to budsjettene har ulik periodisering. Periodiseringene baseres i hovedsak på tidligere års regnskap. Unntaksvis gjøres korrigeringer i kontantbudsjettet. En årsak til korrigering av kontantbudsjettet kan skyldes vesentlig endring i forskuddsinnbetalinger for eksterne oppdrag (IB/UB) fra et år til et annet.

Vi starter budsjettprosessen med at vi i vår seksjon utarbeider konsekvensjusterte avdelingsrammer etter SRS (men med investeringer istedenfor avskrivninger). Utgangspunktet er inneværende års rammer som korrigeres for årets midlertidige tildelinger.

Avdelingene får hver sine budsjettfiler fordelt på seksjonsnivå, der vi har lagt inn alle tilgjengelige data i forkant. Dette vil være lønn og sosiale utgifter i tillegg til fast beregning av overtid, reiser, kompetanseutgifter mv – kostnader som bør beregnes likt for hele organisasjonen. Alle avdelinger spiller inn forslag til vesentlige endringer, både innsparinger (sjelden) og nye tiltak, kjente økte kostnader mv. Eventuelle nye tiltak/endringer i avdelingenes budsjettrammer som prioriteres av ledelsen, legges til med varig eller midlertidig virkning. Gjenstående disponible budsjettmidler (iht. tildelingsbrevet) vurderes disponert i budsjettrevisjonene som gjennomføres etter 1. og 2. tertial.

I vår interne økonomioppfølging gjennom året, følger vi opp kontantbudsjett og regnskap kun på overordnet nivå (SSB). SRS-budsjett og regnskap følges opp både på overordnet nivå og i alle avdelinger, seksjoner og prosjekter. I rapportering til ledelsen har vi alltid med en oversikt som viser kontantregnskapet sammenlignet med SRS-regnskapet og hvilke poster som utgjør forskjellen på SSB-nivå.

 Utfordringer med forskjell mellom kontant/SRS oppstår hovedsakelig ved;

  • Større utbetalinger som gjelder for flere år som for eksempel enkelte lisens-avtaler. Dette er av begrenset omfang for SSB. Våre kostnader er i hovedsak løpende/årlig, og vi har kontroll på de få unntakene vi har.
  • Større innbetalinger (forskudd). Vi følger opp og har kontroll på eventuelle endringer i forskuddsbalansen for å eventuelt foreta justeringer mellom kontant- og periodisert budsjett på inntektssiden.

7.3 Bedre virksomhetsstyring

Periodisert regnskapsinformasjon kan brukes for å oppnå bedre virksomhetsstyring illustrert i figuren under.

Med bedre virksomhetsstyring mener vi at virksomheten bruker informasjon om kostnader (ressursbruk målt i kroner) og informasjon om eiendeler eller informasjon om aktiviteter, produkter eller tjenester I styringen.

Hva koster det?

Informasjon om hva aktiviteter, produkter eller tjenester koster som grunnlag for å vurdere og sikre effektiv ressursbruk, kan være verdifullt for ledelsen når de skal planlegge og prioritere aktiviteter i virksomhetsplanen.

7.3.1 Konteringsstreng og økonomimodell

For noen virksomheter kan behov for «hva koster det»-informasjon bety at konteringsstreng og økonomimodell må tilpasses, slik at det er mulig å koble informasjon om ressursbruk (kostnader) til informasjon om aktiviteter, produkter og tjenester, og beregne hva virksomhetens aktiviteter, produkter eller tjenester koster.  

Virksomhetens ledelse bør prioritere hvilke aktiviteter, produkter eller tjenester den trenger kostnadsinformasjon om, og tenke igjennom hva kostnadsinformasjonen skal brukes til, jamfør oppfølgning av effektiv ressursbruk. Det kan være hensiktsmessig å konsentrere datafangsten på utvalgte aktiviteter, produkter eller tjenester for å unngå at datafangsten blir for detaljert, komplisert og ressurskrevende.   

Virksomheten bør også vurdere hvilke kostnader som bør inkluderes, både ut fra vurderinger av risiko og vesentlighet og avhengig av formål.

En økonomimodell med god struktur for å fange økonomisk informasjon som gjenspeiler aktiviteten i virksomheten, og som gir grunnlag for å produsere styringsinformasjon på utvalgte dimensjoner, gir dermed nyttig styringsinformasjon for ledelsen. Hva kosteregentlig de tjenestene vi leverer?

Utgangspunktet for å fange data er DFØs standard konteringsstreng, som viser hvilke dimensjoner som transaksjoner fanges og bokføres på.

Konteringsstrengen, sammen med rapporteringsdimensjoner, utgjør økonomimodellen. Under ser du et eksempel hentet fra eksemplet om den fiktive virksomheten «Direktoratet for miljøavtrykk».

Hvilke kostnader kan være relevante å fordele?

Lønnskostnader er for de fleste virksomheter den største kostnaden, og bør inngå i kostnadsbildet sammen med avskrivinger og andre driftskostnader, dersom det er viktig å vite hva utvalgte produkter eller tjenester koster.

DFØ tilbyr en løsning som gir mulighet til å synliggjøre hva tiden brukes på, og hva dette faktisk koster. Tidstyring er basert på en integrasjon mellom faktura, lønns- og regnskapssystemet og er spesielt godt egnet for prosjektorienterte kunder.

Ønsker du å lese mer om løsningen, finner du mer informasjon på DFØs nettsider.

Avskrivningskostnader kan også være aktuelle å fordele, og da kan det være relevant å fange kostnader som kan knyttes direkte til aktiviteter, produkter eller tjenester og som kan henføres direkte via relasjoner i økonomimodellen. Alternativt kan avskrivningskostnader fordeles gjennom bruk av fordelingsnøkler.  

Andre driftskostnader som kan knyttes direkte til aktiviteter, produkter eller tjenester kan også henføres direkte via relasjoner i økonomimodellen.  Alternativt kan de fordeles ved hjelp av fordelingsnøkler.  

7.3.2 Prosjektmodulen i Unit4 UBW

Under ser du en rapport fra prosjektmodulen i Unit4 UBW, som viser hvor mange timer de ansatte har registrert på et prosjekt, hvor mange timer de ansatte har budsjettert med at de skal bruke på prosjektet, timekostnader og budsjettert timekostnader. Dette gir grunnlag for å vite hva interne ressurser koster å bruke på ulike prosjekt, og til vurdering om dette er fornuftig ressursbruk.

Oppdatert: 20. juni 2022

Kontakt

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger om innholdet på denne siden, ta kontakt med: 

Utkast: Veileder om bruk og nytte av periodisert regnskapsinformasjon i styringen

1. Innledning

1.1 Formål 

1.2 Målgruppe 

1.3 Leseveiledning 

2. Muligheter for merverdi med periodisert regnskap

2.1 Ny informasjon i et periodisert regnskap 

2.2 Mer presis informasjon om aktiviteter i regnskapet   

2.4 Utvidet grunnlag for å ivareta sentrale krav til økonomistyring i staten

2.5 Merverdien av periodisert regnskapsinformasjon påvirkes av økonomisk egenart

2.6 Mulighetsrom for bruk og nytte av periodisert regnskapsinformasjon

2.7 Muligheter for merverdi og ambisjonsnivå

3. Vurdering av ambisjonsnivå

 3.1 Muligheter for merverdi ved å bruke periodisert regnskapsinformasjon i styringen

3.2 Ledelsens behov for ny styringsinformasjon

3.3 Virksomhetens forutsetninger

3.3.1 Opplegg for styring og kontroll

3.3.2 Kultur

3.3.3 Kompetanse og kapasitet

3.4. Departementets forventninger til ny styringsinformasjon fra virksomheten

4. Ambisjonsnivå – bruk av ny regnskapsinformasjon i styringen 

4.1 Bruk av periodisert regnskapsinformasjon i regnskapsanalyser

4.2 Bruk av periodisert regnskapsinformasjon i nøkkeltall

4.2.1 Nøkkeltall for styring gjennom året

4.2.2 Nøkkeltall for langsiktig styring

5. Ambisjonsnivå – bedre økonomistyring

5.1 Kontroll på inntekter og kostnader

5.2 Bevilgningskontroll

5.3 Innspill til budsjettarbeidet

6. Ambisjonsnivå – bedre virksomhetsstyring

6.1 Vurdering av eiendeler  

6.2 «Hva koster det»-informasjon

Lønnskostnader

Avskrivninger

Andre driftskostnader

6.3 Vurdering av effektiv ressursbruk

6.4 Vurdering av ressursbruk og prioriteringer

6.5 Dokumentasjon av kostnader overfor interessenter

6.6 Dokumentasjon av økonomiske effekter av investeringer, endringsprosjekter m.m.

7. DFØs tjenestetilbud for bedre styring ved bruk av periodisert regnskap

7.1 Bruk av ny regnskapsinformasjon i styringen 

7.1.1 Økonomiinfo   

Startside for intuitivt bruk 

Enkel tilgang til periodisert regnskap 

Kostnader 

Inntekter 

Enkel tilgang til periodiserte nøkkeltall 

Virksomhetsdefinerte nøkkeltall

7.1.2 Spørringer i Unit4

7.2 Bedre økonomistyring

7.2.1 Planlegger i Unit4 ERP

Budsjett etter periodiseringsprinsippet

7.2.2 Spørringer i Unit4 ERP

7.2.3 Økonomiinfo

7.2.4 Et eksempel fra Statistisk sentralbyrå (SSB)

7.3 Bedre virksomhetsstyring

Hva koster det?

7.3.1 Konteringsstreng og økonomimodell

Hvilke kostnader kan være relevante å fordele?

7.3.2 Prosjektmodulen i Unit4 UBW

8. Begrepsoversikt

Balansen 

Effektiv ressursbruk 

Eiendel 

Etatsstyring 

Gjeld 

Inntekt 

Kapitalregnskap  

Kontantbudsjett 

Kontantprinsippet  

Kontantregnskap 

Kostnad 

Kostnadsproduktivitet 

Periodiseringsprinsippet 

Periodisert budsjett 

Periodisert regnskap etter SRS 

Ressursbruk 

Resultatregnskapet 

SRS 

Styringsinformasjon 

Utgift 

Økonomisk egenart 

Vesentlighet 

Skriv ut / lag pdf av veileder

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord