4.1 Hva kjennetegner resultatene av arbeidet så langt?

Som vi ser av tabellen under, har alle kjernegruppene gjennomført tiltak og aktiviteter i de ulike trinnene i samordningstrappen.

Tiltak og aktiviteter i kjernegruppene kan forstås og måles på ulike måter, og må ikke nødvendigvis være på nivå fire i samordningstrappen for å kunne gi en merverdi. Utveksling av informasjon om pågående og kommende sektorvise tiltak og initiativ kan ha betydelig verdi og være helt avgjørende for videre utforming og gjennomføring av politikk både i den enkelte sektor og på tvers av sektorene. Slik utveksling kan også bidra til å bygge kompetanse, utvikle felles forståelse og gjensidig tilpasning av tiltak. Dette illustrerer også at det tar tid å komme fram til ny helhetlig forståelse. Da er grunntrekket ved kjernegrupper at de ikke er tidsbegrensete, viktig for å unngå at arbeidet avsluttes for tidlig.

På samme måte kan kunnskapsutvikling som eget tiltak i gruppene bidra til utvikling av felles problemforståelse i tillegg til kompetansebygging.

Det betyr at arbeidet så langt i alle gruppene på trinn 1 og 2 i samordningstrappen må kunne forventes å bidra til økt kompetanse og bedre problemforståelse hos deltakerne. Det er imidlertid ikke nok til å rettferdiggjøre den ressursbruken som kjernegrupper krever, dersom informasjonsutveksling og felles problemforståelse på sikt ikke fører gruppen videre til nivå 3 og 4 i samordningstrappen.

Etter at kjernegruppe for klima og omstilling har vedtatt sin nye felles strategi, har alle kjernegruppene aktiviteter på trinn 3 (utvikle felles problemforståelse) og trinn 4 (utvikle felles plan og tiltak) i samordningstrappen. Kjernegruppe for klima og omstilling har imidlertid brukt lengre tid enn de andre gruppene for å komme dit. En årsak kan være måten sekretariatet for kjernegruppen for klima er organisert ved at Klima- og miljødepartementet utgjør sekretariatet alene. Det kan ha bidratt til mindre felles engasjement på tvers av departementene på saksbehandlernivå, enn for eksempel i kjernegruppe for Utsatte barn og unge. Intervjuer tyder også på at det har manglet en felles forståelse av hva gruppen kan og skal bidra til. De har imidlertid helt bevisst brukt mye tid på å utvikle en felles problemforståelse gjennom kunnskapsdeling om temaer som treffer departementene på ulike måter. Informasjonsutveksling og felles problemforståelse er derfor sterkt vektlagt fram til nå. Denne kjernegruppen kjennetegnes også av at sektordepartementene må utrede beslutningsgrunnlag som må levere på flere og tidvis motstridende mål. Dette er et premiss som uansett vil vanskeliggjøre arbeidet i denne gruppen. Det tilsier også at de i større grad vil ha behov for politiske avklaringer for å komme seg videre på mange områder.

Hovedbildet er at Utsatte barn og unge, Kompetanse, Kunnskap i kriser og Vann og avløp allerede har eller er godt i gang med utvikling av felles tiltak. Klima og omstilling har også laget et godt grunnlag for å utvikle flere felles tiltak gjennom den nylig vedtatte strategien.

Det har samlet sett vært en betydelig positiv utvikling i kjernegruppene siden i våren 2022.

4.2 Hva kjennetegner de ulike problemene

Omtalen av de ulike problemene i kapittel 3 viser at de er forskjellige når det gjelder både hvor kompliserte og hvor konfliktfylte de er.

Kompetanseproblemet kan hevdes å være et enkelt problem ved at problemet er klart forstått og løsninger er kjent. Innsatsen er til nå konsentrert om å utvikle og tilby kompetanseutviklingstiltak som treffer de generelle behovene i departementene. Videre er det relativt få interessenter som samarbeider. Dette er slik sett ikke et gjenstridig problem.

Utsatte barn og unge er av en helt annen karakter enn kompetanseproblemet både fordi løsningene på utfordringene ikke er kjente og at ansvar, kompetanse og kunnskap er spredt mellom flere departementer, ulike sektorer og forvaltningsnivåer. Dette er et komplekst og gjenstridig utfordringsområde som bare kan løses i fellesskap.

Kunnskap i kriser ligner på barn og unge ved at problemet er klart forstått, men løsningene er mindre klare, kunnskapen og virkemidler er spredt på mange, og eierdepartementene er ikke helt opplagt.

Når det gjelder klima, er det ulike oppfatninger om hvor komplisert problemet er. Det er et eget eierdepartement, men som ikke kontrollerer virkemidlene. Noen vil hevde at problemet er klart og løsningene er kjente, men at problemet er interessekonflikter. Det er imidlertid oppslutning om at det er betydelig behov for å jobbe med gode og helhetlige kunnskapsgrunnlag som gir politikerne rom for beslutninger.

Vann og avløp kjennetegnes av at problemet er kjent, men ikke løsningen. Det er imidlertid bred enighet om at problemet må løses, og også en omforent erkjennelse at arbeidet vil være tidkrevende. Aktørbildet er spredt.

Oppsummert plasserer vi de fem problemområdene i diagrammet vårt slik:

Problemområdene skiller seg også når det gjelder kjennetegn ved de deltakende departementene. Utsatte barn og unge skiller seg ut ved at problemområdet griper inn i kjerneoppgavene til særlig tre av de deltakende departementene. Dette gir en gjensidig avhengighet og samarbeid over tid har bidratt til å skape et felles eierskap til problemområdet.

Kunnskap i kriser berører også mange, men først og fremst når det oppstår en krise. Her vil utfordringen være å skape et felles eierskap til en kriseløsning uten at vi vet hvilke kriser som vil oppstå. Det er når krisen oppstår at man kan vurdere effekten av samordningen.

Kompetanse i staten og departementene berører i sin natur alle departementene. Samtidig kan det være ulike oppfatninger om behovet for felles kompetansetiltak og dermed varierende interesse for å bidra til finansiering av felles tiltak.

Klima og omstilling berører mange departementer, men KLD har ansvar for å koordinere utforming og implementering av politikken. For sektordepartementene kan det ofte være konflikt mellom kjerneoppgaver og tiltak for å redusere utslipp. Finansdepartementet sitter på sentrale virkemidler, men disse skal balanseres mot generelle samfunnsøkonomiske og nasjonaløkonomiske hensyn.

4.3 Hva kjennetegner organiseringen av de ulike gruppene?

4.3.1 Oppsett av gruppene

De fem kjernegruppene er organisert svært ulikt. Utsatte barn og unge har et arbeidsintensivt sekretariat med medlemmer fra alle deltakerdepartementene, som langt på vei utgår fra et tidligere etablert interdepartementalt samarbeid. Kunnskap i kriser har ledere fra underliggende virksomheter med i kjernegruppen. Sekretariatet i Klima og omstilling består kun av medarbeidere fra lederdepartementet, men med kontaktpersoner i de deltakende departementene. Videre er det et særtrekk ved denne gruppen at et sentralt berørt departement fram til 2024 har deltatt med fagperson og ikke toppleder. At toppleder nå stiller i kjernegruppemøtene, kan gjøre arbeidet enklere framover. Vann og avløp er etablert på grunnlag av et allerede eksitererende interdepartementalt samarbeid. Kompetanse er i stor grad er organisert rundt to tiltak.

4.3.2 Gruppens mandat

Det er ikke et krav å utarbeide mandat for kjernegruppene, men alle melder om at de har det og at det har vært gode prosesser om utarbeidelse og at det revideres ved behov. Mandatet til kjernegruppe Kompetanse ble imidlertid laget senere ut i prosessen enn de øvrige gruppene. Alle mandatene er kortfattete og har til felles at de beskriver formål, sammensetting og møtefrekvens. Under beskriver vi nærmere hva de sist oppdaterte mandatene inneholder utover dette.

Utsatte barn og unge har et mandat som definerer målgruppen og belyser den fra ulike perspektiver. Mandatet gjenspeiler også de mest sentrale retningslinjene for kjernegruppene og beskriver hva gruppen er ment å gjøre og deres rolle. Den beskriver også strukturer, saksflyt og prosesser for og mellom sekretariat til kjernegruppekollegiet, samt prinsipper og rutiner for dette.

Mandatet til Klima og omstilling beskriver hvorfor det er behov for en kjernegruppe for klima og omstilling og begrunner hvorfor den bør bestå av departementsrådene i de aktuelle departementene. Den beskriver også deres roller og oppgaver og henviser til retningslinjene til kjernegruppene. Den planlagte strategien beskrives som en del av oppgavene. Sammenlignet med kjernegruppen for utsatte barn og unge, omtales den praktiske gjennomføringen i regi av sekretariatet veldig kort og overordnet.

Kunnskap i kriser har et mandat som beskriver bakgrunnen for at det opprettes en kjernegruppe og formålet. I tillegg til å beskrive hvem som deltar og organiseringen, peker den også ut fire helt klare arbeidsområder for 2023. Disse er pekt ut på bakgrunn av kunnskap fra to ekspertgrupper som leverte sine rapporter i 2022 på oppdrag fra gruppen. Også denne kjernegruppen har bare en kort og konsis beskrivelse av sekretariatets oppgaver.

Kompetanse hadde ikke et mandat i starten, men det var likevel tidlig klart hvilke tiltak gruppen skulle jobbe med. Utgangspunktet for kjernegruppen var at det skulle jobbes med kompetanse i staten og departementene, men tiltakene de valget å jobbe med er i all hovedsak rettet mot departmentsfellesskapet og ikke statsforvaltningen i stort. Dagens mandat er også innrettet mot staten og beskriver roller og oppgaver og at de skal være styringsgruppe for Departementsakademiet. Mandatet beskriver kort sekretariatets oppgaver. Kjernegruppen jobber nå med å revidere mandatet til også å omfatte forvaltningsutvikling.

Vann og avløp er den sist etablerte kjernegruppen, og har en del likhetstrekk med Kunnskap i kriser i typer oppgaver som skal løses. Mandatet beskriver ansvar og oppgaver, og viser helt konkret til at regjeringens nasjonale mål for vann og helse skal revideres i 2023, og hvordan kjernegruppen skal bidra til å koordinere en tverrsektoriell gjennomføringsplan som oppfølging av dette. De omtaler ikke at gruppen har et eget sekretariat, men at Helse- og omsorgsdepartementet har ansvar for å utarbeide planer, invitasjoner, dagsorden og referater til kjernegruppemøtene. Denne kjernegruppen er også den eneste som sier noe om rapportering til regjeringen og i budsjettsaker.

4.3.3 Prosess og kultur

Samarbeidsklimaet fremstår som godt i alle gruppene slik vi observerer møtene.

Utsatte barn og unge skiller seg noe ut ved at prosessene fremstår svært gode også mellom møtene i kjernegruppen. De har også etablert et etatssamarbeid på direktoratsnivå som er koblet på kjernegruppearbeidet.

For Kunnskap i kriser har leder av arbeidsgruppen sittet delvis alene med ansvaret, men gruppen har allikevel lykkes med å komme videre i arbeidet og få de ansvarlige departementene til å ta ansvar for sine områder.

Arbeidet til Klima og omstilling med å lage en felles strategi for hvordan departementene skal jobbe med klima, har tatt tid å enes om. Strategien ble ferdigstilt i april 2024, og i den er det også vedtatt at kjernegruppen skal videreføres. Ifølge leder av kjernegruppen har det vært behov for å bruke mer tid enn beregnet på felles forståelse for hverandres perspektiver. Det vil muligens gjøre det lettere for dem å følge de mange sakene på klimaområdet som går gjennom systemet, og skape forståelse for den felles forpliktelsen som hviler på sektorene.

Kompetansegruppen har utviklet tiltak på et ganske så konkret og detaljert nivå, gjennom å være styringsgruppe for Departementsakademiet og forankring for masterprogrammet. Gruppen har fått til mye på kort tid. Topplederforankringen har trolig vært en sentral drivkraft for å få på plass de tiltakene som er etablert så langt.

Vann og avløp har et lite sekretariat, men opererer med en departementsgruppe og ved behov en etatsgruppe som jobber fram saksgrunnlag. Organiseringen likner slik sett en del på Kunnskap i kriser. Regjeringens nasjonale mål er nå revidert, og kjernegruppen jobber videre med oppfølgingen av dette. Siden gruppen ble etablert på grunnlag av et interdepartementalt samarbeid, hadde de allerede et veletablert kontaktnett på fagavdelingsnivå. Arbeidsprosesser og kultur i gruppen fungerer bra.