Sammendrag 

• DFØ finner ingen effekt av strukturendringene i nærpolitireformen på innbyggernes tilfredshet med politiet basert på data fra Innbyggerundersøkelsen. Selv om analysene antyder en svak positiv effekt, er effekten ikke statistisk signifikant. 

• DFØs innbyggerundersøkelse viser at innbyggerne ble noe mindre tilfredse med politiet fra 2017 til 2019. I 2021 var derimot innbyggernes tilfredshet med politiet på sitt så langt høyeste i innbyggerundersøkelsen. Samme året var politiet en av institusjonene som innbyggerne oppga å ha høyest tillit til. Denne analysen underbygger ikke at strukturendringen i nærpolitireformen er årsaken til utviklingen i tilfredshet med politiet.  

Bakgrunn 

Målet med nærpolitireformen er «et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske, og påtale kriminelle handlinger og sikre innbyggernes trygghet». Et målrettet arbeid ble satt i gang i 2016, og mye er blitt forbedret siden den gang. DFØ-rapport 2020:4 viser for eksempel til mer profesjonelle operasjonssentraler, god samhandling med kommunene og nye måter å jobbe på for politipatruljene. Du kan lese mer om evaluering av nærpolitireformen i Difi-rapport 2017:2, Difi-rapport 2017:9, Difi-rapport 2018:2, Difi-rapport 2019:1 og DFØ-rapport 2022:6.

Et av de tidligste tiltakene som ble satt i gang i forbindelse med reformen, var strukturendring i form av reduksjon av antall tjenestesteder (politistasjoner og lensmannskontor). Tiltaket skulle bidra til å bygge fagmiljøer og utnytte ressurser mer effektivt gjennom reduksjon av «tomme» tjenestesteder med kort åpningstid (Difi, 2017). I løpet av 2018 gikk derfor antall tjenestesteder fra 340 til 224 (Politidirektoratet, 2017; DFØ, 2019).  

I forkant av gjennomføringen var det mye oppmerksomhet rundt tiltaket. Flere kommuner klaget av ulike årsaker på avgjørelsen om nedlagt tjenestested hos seg (NRK, 2017). For mange ble tiltaket oppfattet som et «forsøk på økt sentralisering og reduksjon av arbeidsplasser lokalt» (DFØ, 2021). Dersom strukturendringen har ført til en endring i politiets tilstedeværelse, kan det tenkes at innbyggernes tilfredshet med politiet som en offentlig tjeneste har blitt påvirket i positiv eller negativ retning. I dette notatet undersøker vi om det finnes en slik sammenheng i vårt datamateriale.