7.1 Fordelingen i datasettet 

Totalt består datasettet av svarene til 60 764 innbyggere, hvor 49 661 av dem befinner seg i kontrollgruppen og 11 103 befinner seg i behandlingsgruppen. Når vi igjen deler opp disse etter tidspunkt, altså om svaret er gitt før eller etter 2018, ser vi at det er langt flere svar gitt før 2018 enn etter. Dette er naturligvis fordi innbyggerundersøkelsen har data fra 2010 til 2021, som betyr at det er flere observasjoner før 2018 enn etter. I behandlingsgruppen er 8 127 av svarene å finne i perioden før reformen fant sted, og 2 976 å finne i perioden etter. I kontrollgruppen befinner 35 590 seg i perioden før, og 14 071 i perioden etter.  

I kontrollgruppen er det 38 758 respondenter som verken har opplevd endring i kommunestruktur eller nedlagt tjenestested som følge av nærpolitireform. Dermed gjenstår 10 903 som har opplevd endring i kommunestruktur, men ikke nedlagt tjenestested. I behandlingsgruppen finner vi 4 494 respondenter som kun har opplevd nedlagt tjenestested, og 6 609 som har opplevd både det og endring i kommunestruktur.  

7.2 Diskusjon rundt datakvalitet 

En av de største utfordringene med dataen som utgjør grunnlaget for analysene i denne temarapporten har vært at ikke alle tjenestestedene ble nedlagt på nøyaktig samme tidspunkt. Rundt 40 tjenestesteder ble lagt ned i 2017, mens de resterende ble lagt ned i løpet av 2018 (Difi, 2018). Akkurat hvilke tjenestesteder dette gjelder, og i hvilke kommuner disse befant seg, finnes det ingen enkelt tilgjengelig oversikt over. I analysene i denne temarapporten har vi derfor tatt utgangspunkt i at alle tjenestestedene ble lagt ned i 2018.  

En annen utfordring dreier seg om at Norges fylkes- og kommunestruktur ikke samsvarer helt med strukturen til politidistriktene. I innbyggerundersøkelsen har vi informasjon om hvilke kommuner respondentene bor i, men vi kan ikke alltid være helt sikre på hvilke tjenestesteder de bruker. Enkelte kommuner har flere tjenestesteder, og vi har ikke informasjon om i hvor stor grad respondentene har blitt berørt av nedleggelse av tjenestesteder selv i kommunene der vi vet nedleggelse har skjedd.  

I tillegg er en utfordring at det ikke er de samme respondentene som svarer hvert år. Det betyr at vi må sammenligne gjennomsnitt for år som kan være sårbare for påvirkninger som det er vanskelig å kontrollere for. Noe vil løses ved at vi kontrollerer for variabler som kjønn, alder og utdanning, men det vil sannsynligvis være noen variabler som er vanskelig å kontrollere for i vårt tilfelle. Vi vet for eksempel ikke om respondentene har byttet kommune siden tjenestestedene ble lagt ned, og det kan derfor være respondenter som har opplevd nedleggelse som finnes blant vår behandlingsgruppe. Da kan de, dersom de har blitt mer eller mindre fornøyde på grunn av reformen, påvirke gjennomsnittet i kontrollgruppen. Dette problemet gjelder i begge gruppene.  

Et relatert problem er at det kan hende at innbyggerne i en kommune egentlig bruker nabokommunens tjenestested, for eksempel hvis det egentlig er nærmere. Det betyr at innbyggere i kontrollgruppen kanskje egentlig sitter igjen med en opplevelse av å ha «mistet» et tjenestested, selv om de bor i en kommune som er en del av behandlingsgruppen. Dette kan bidra til at kontrollgruppen er mer eller mindre misfornøyd enn den ville vært om vi kunne skille ut disse tilfellene.  

Avslutningsvis er det er problem at innbyggerundersøkelsen ikke nødvendigvis har representative data når man bryter ned på kommunenivå. For det første kan det være veldig få respondenter i enkelte kommuner, og for det andre kan det være at sammensetningen av respondenter ikke egentlig fanger opp den virkelige sammensetningen av vurderinger som finnes i kommunen. Altså er våre analyser veldig begrenset til å si noe om meningene til de som svarer på innbyggerundersøkelsen.  

7.3 Metodisk hensyn: antakelse om parallelle trender 

Forskjell-i-forskjeller-metoden har en spesielt viktig forutsetning, og det er at behandlingsgruppen og kontrollgruppen følger en parallell trend dersom behandlingen aldri fant sted (Cunningham, 2021). Dersom antakelsen ikke er oppfylt, vil utviklingen i tilfredshet med politiet sannsynligvis være påvirket av andre faktorer enn strukturdelen av nærpolitireformen, og det vil være mindre sannsynlig at estimatet vårt er korrekt.  

Det er ikke mulig å teste om antakelsen om parallell trend er oppfylt fordi antakelsen baserer seg på tall for en situasjon som aldri har funnet sted (kontrafaktisk). I stedet kan man enten lene seg på teoretiske antakelser eller sammenligne begge gruppenes gjennomsnitt i årene før nedleggelsen av tjenestesteder fant sted for å se om de avviker veldig. I vårt tilfelle er det ikke veldig stor variasjon, men nok til at vi bør inkludere kontrollvariabler i analysemodellen. Figur 1.6 viser hvordan dette ser ut i vårt utvalg.  

7.4 Alternativ analyse: alle årstall i innbyggerundersøkelsen 

For å sikre at resultatene i analysen er robuste har vi valgt å gjøre en tilleggsanalyse hvor vi tar utgangspunkt i svarene fra innbyggerundersøkelsen i perioden før reform (2010-2017) og perioden etter reform (2019-2021). Konklusjonen fra denne analysen er den samme som i de tidligere analysene: det er ingen signifikant effekt av strukturendringene i nærpolitireformen på innbyggernes tilfredshet med politiet. 

Gjennomsnittene i behandlingsgruppen og kontrollgruppen følger stort sett samme mønster som tidligere. Gruppenes gjennomsnittssvar skiller seg ikke fra hverandre, ettersom konfidensintervallene overlapper. Forskjellen mellom gruppene kan altså like gjerne skyldes tilfeldigheter.  

Den estimerte effekten av nedleggelse av tjenestested på tilfredshet med politiet er fortsatt svært lav. Effekten av nedleggelse av tjenestested er estimert til å utgjøre en forskjell i gjennomsnittlig tilfredshet med politiet på omtrent 0.02. Effekten er enda nærere null enn i hovedanalysen, og kan altså ikke sies å være av stor betydning.  

7.4.1 Heller ikke disse analysene underbygger at strukturendringene i nærpolitireformen har hatt en signifikant effekt på innbyggernes tilfredshet med politiet 

Heller ikke i dette mindre utvalget ser det så langt ut til å være noen særlig forskjell mellom behandlingsgruppen og kontrollgruppen. Effekten av strukturendringene er nær null i både modellen med og uten kontrollvariabler. I tillegg er den ikke signifikant, og vi kan altså si at utviklingen av gjennomsnittlig tilfredshet med politiet sannsynligvis er relativt uberørt av strukturendringene som ble satt i gang i forbindelse med nærpolitireformen.  

7.5 Ytterligere figurer og tabeller